Snittfarten på Europaveien er nesten 40 km/t under anbefalt
– En gjennomsnittlig hastighet på 65,9 km/t på landets viktigste veinett, Europaveinettet, tilfredsstiller ikke dagens krav til effektivitet i transportsystemet, sier Vilrid Femoen, leder politikk og strategi i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV).
Rådets mål er ifølge Femoen å fremme en effektiv veitrafikk med minst mulig skade på mennesker og miljø. På den bakgrunn har OFV fått utarbeidet rapporten «Kvaliteten på veien». Den dokumenterer at den norske veistandarden er blant Europas aller dårligste.
– Et trygt og effektivt veinett er en forutsetning for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning, men store deler av landets Europaveinett har en fysisk standard som ikke er i tråd med de såkalte AGR-kravene, slik det fremgår av gjeldende FN-avtale. De stiller krav om en effektiv og sikker Europavei, som bør være utbygd for en fartsgrense på minium 80 km/t, helst 100 km/t, sier Femoen.
Men den norske Europaveien har ifølge OFV-rapporten lav teknisk standard med svingete og smale veier. Gjennomsnittshastigheten er under 70 km/t, og mange steder er den anbefalte fartsgrensen 20 km/t. 30 km/t og 50 km/t er helt vanlig. Dermed bryter Norge med FN.
Viktig for økonomisk vekst
Hva har de forente nasjoner med norsk veistandard å gjøre, tenker du kanskje. Sammenhengen er FNs Europa-delegasjon som jobber for å fremme økonomisk utvikling. Et godt Europaveinett anses som et viktig middel for økonomisk vekst. Det er her AGR-kravene kommer inn.
AGR står for Agreement, men fullt navn er Europeisk avtale om internasjonale hovedtrafikkårer. Avtalen omfatter Europaveiene, og stiller krav til veienes standard. Avtalen har ifølge Statens vegvesen eksistert siden 1950. Norge tiltrådte avtalen først i 1992.
– Ifølge våre beregninger har vi gode veier om mellom 50 og 100 år. Samferdselsministeren har uttalt at vi har god vei om 15-20 år, sier Femoen
Dårligere enn Etiopia
Ifølge World Economic Report er Norge på 84. plass av 134 land når det gjelder veistandard. I The Global Competitiveness Report fra 2011, utarbeidet av World Economic Forum, kommer Norge på 79. plass av 139 land hva gjelder veikvaliteten - bak land som Aserbajdsjan, Etiopia, Jamaica og Kambodia.
– Den norske veistandarden er blant de laveste i Europa. Sammenligner vi Norge med land det er naturlig å sammenligne oss med, er det bare Malta som har dårligere veier i Europa, sier Femoen.
Alle som har kjørt bil på Malta vet at det nærmest er umulig å kjøre raskere enn 50 km/t.
En undersøkelse som konsulentselskapet Rambøll utførte på oppdrag av OFV i 2010 sammenlignet gjennomsnittshastigheten mellom de største byene i 12 europeiske land. Norge hadde den laveste gjennomsnittshastigheten (65 km/t) - dårligere enn Albania. Raskest gikk det i Tyskland. Strekningen Hamburg-München toppet listen med en snitthastighet på 113 km/t.
– De dårlige veiene i Norge skyldes kanskje de topografiske forholdene?
– Det har ingenting med topografi å gjøre. Byforbindelser som går over fjellområdene i Østerrike og Sveits har en gjennomsnittlig kjørefart som ligger i intervaller mellom 90 og vel 100 km/t. Albania har også mye fjell og mye svakere økonomi enn Norge. Men i Albania ser man vei som en mulighet til å bedre konkurranseevnen, en tanke som er temmelig fremmed i Norge, sier Femoen.
Kroatia som forbilde
Hun mener den dårlige veistandarden handler om politisk vilje.
– Vi vet utmerket godt hvordan vi bygger broer og tunneler. Men vi har brukt ekspertisen vår til å bygge broer og undersjøiske tunneler for å binde øyer til fastlandet, som et distriktspolitisk virkemiddel, i stedet for å prioritere Europaveien, sier Femon
Hun viser til Kroatia som i løpet av 10 år greide å bygge ut hele Europaveien fra Split til Brgat fra å være en vei med simpel standard og lav snittfart, til å bli en firefelts vei med 100 km/t.
– Kroatia har heller ingen enkel topografi, men prioriterte å bygge ut hovedfartsåren i stedet for å binde landets mange øyer til fastlandet, uttaler Femoen.
– Hva kommer det av at vi er så tilbakestående på vei?
– I Norge er vi altfor fokusert på trafikkmengde i stedet for veiens funksjon. Det har gitt grelle eksempler som Eidettunnelen på E6 i Østfold som ble bygd med kun tre løp, men som etter bare fem år måtte endres til fire.
Overfor Aftenposten har direktør i Vegdirektoratet, Lars Aksnes, innrømmet at det ble begått feil da Eidettunnelen ble bygd..
– I etterpåklokskapens lys så kan en si at vi kanskje burde ha bygget ut firefelts vei i større omfang, men det var ikke vilje til det. Det ble ikke gitt økonomiske rammer som tilsa at vi kunne gjøre det på 1980- og 1990-tallet, har Aksnes uttalt til Aftenposten.
Svekket konkurranseevne
Hos Opplysningsrådet for Veitrafikken mener man fokuset er feil
– Myndighetene har veldig mye fokus på for eksempel midtdelere for å få ned antall drepte, og det er vel og bra.
– Men vi savner den nasjonsbyggende tankegangen hos våre myndigheter når det gjelder veiene, og etterlyser evnen til å se at de dårligere veiene blant annet er konkurransehemmende for Norge og norsk næringsliv.
– Vi er ikke fornøyde
I tilsvar på OFVs rapport erkjenner samferdelsministeren at snitthastigheten på Europveinettet er for lav
– Rapporten viser at den gjennomsnittlige hastigheten på Europaveinettet i Norge er på 65,9 km/t. Er dette tilfredsstillende sett fra regjeringens ståsted og hva akter man å gjøre for å økte snitthastigheten i tråd med de såkalte AGR-kravene?
– Vi er ikke fornøyde med dette. Regjeringen er i ferd med å bygge ut riksveinettet til bedre standard. Vi bevilger nå 12 milliarder mer per år til samferdsel, og har åpnet 60 mil ny riksvei, tilsvarende strekningen Svinesund-Trondheim. Inntil 18 nye store veiprosjekter skal startes opp i 2012. Neste år skal vi legge fram en Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023 som vil ta nye steg i å utvikle veinettet til å bli mer i tråd med de krav som veinormalene setter til et tjenlig veinett for næringsliv, og samfunnet for øvrig, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
– Når det gjelder AGR-avtalen er mange av bestemmelsene om standard, etter Samferdselsdepartementets vurdering, å betrakte som anbefalinger, ikke ufravikelige krav. Det er også viktig å merke seg at avtalens anbefalinger i liten grad tar hensyn til at vi i Norge har en del europaveier med veldig lav trafikk.
– I The Global Competitiveness Report fra 2011, utarbeidet av World Economic Forum, kommer Norge på 79. plass av 139 land når det gjelder veikvaliteten. Er det tilfredsstillende, og hva akter man å gjøre for å øke veikvaliteten?
– Nei dette er ikke tilfredsstillende! Norge skal være gode på vei og tåle sammenligning. Derfor har denne regjeringen økt, og vil fortsatt øke, satsningen på samferdsel. Vårt mål er et tipp topp moderne hovedveinett i løpet av 20 år, sier samferdselsministeren.
Her er fotoboksen som tar flest råkjørere
Slik fungerer de nye fotoboksene
Så fort kan du kjøre forbi fotoboksene
Les mer motorstoff
Les flere nyheter her
Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.


Lesernes kommentarer
Ounni Pillai
20. april 2012 - 12:08
Asfaltlukt.....
Eneste asfaltlukt jeg har kjent er når de lapper et hull i veien like nedenfor meg.
Ingar Nilsen
20. april 2012 - 13:34
Prisen for sosialisme
Ha med å ta frem gamle nyhetsklipp og konfrontere jens & Co. og be om en kommentar? Nei, de vil ikke.
Korrupsjon? Tja, ........
Roger Johansen
20. april 2012 - 13:55
Investeringsangst
Så bygget vi Gardermoen, Flytoget, Snøhvit, Operaen og nå sist nye Kollen.
Men renta har ikke flydd i været !
De siste samferdselsministrene har vært en tragedie.
Nå må de ulykkesbelastede strekningene prioriteres !
Ragnar Østli
20. april 2012 - 15:30
Ingar og Roger
STEM AP OG RESTEN AV GJENGEN UT AV REGJERINGEN I 2013. Da først kan vi begynne å tenke nytt, tenke fremtid.
Det kreves flere år med arbeid og invistering, for å bygge opp landet. Mye her i landet ligger langt tilbake mht. infrastruktur, sykehus og utstyr, eldreomsorg osv, osv. Hvorfor skal Norge spare og spare på "bok", for så og måtte dele ut til de land som "misbruker" sine midler ved blandt annet korrupsjon. Norge råtner på rot uten invistering i eget land.
Nicolai Myklebust
20. april 2012 - 18:48
Så lenge det besvisstløse
Både FrP og Høyre har en enorm jobb og gjøre fram mot valget om det skal være noe håp. En liten ledelse før valget betyr lite når AP mobiliserer de enorme finansielle og posisjonelle valgkampressursene de har til rådighet.
Ole Å. Langeland
20. april 2012 - 18:57
Jeg synes dette er bare et
Vi har oljepenger takket være framsynte sosialdemokrater som Finn Lied. Hadde borgerlige fått styre helt, hadde kanskje de internasjonale storselskapene tatt hele greia for en billig penge.
Ja til sosial trygghet! Ja til fortsatt rød-grønn regjering!
Torstein Vold
20. april 2012 - 18:07
For en gangs skyld Ingar Nilsen,
Det alvorligste er at enhver med litt mellom ørene ser jo hvordan det står til med norske veier.Heller ikke regjeringen kan unngå å se dette. Når de likevel ikke gjør noe med problemet, må det være fordi de ønsker å prioritere anderledes enn befolkningen vil. Og hvor går så pengene som burde vært brukt på veiene?
Det vet vi jo, men kan intet gjøre før neste valg.
Jeg kan bare anbefale velgerne å skifte regjering. Den vi har nå styrer ikke som folket vil. Da har de misbrukt den tilliten de fikk ved valget og må fjernes. Så må vi bare håpe at de neste i regjeringsstolene har mer vett enn de som sitter der nå !!
Hans Petter Danielsen
20. april 2012 - 12:17
Europaveinett
Fyller nå sytti i år, og det blir ikke noe bedre før jeg "dauer".
20. april 2012 - 12:17
Modig gjort å skrive denne artikkelen!
Ole Ellingsen
20. april 2012 - 12:20
En skam
Ole Å. Langeland
20. april 2012 - 18:59
For noe billig svada!
Terje Johannessen
20. april 2012 - 12:32
Har noen vært i Albania,
Om man ellers tror at man kan bygge veier som er av en slik kvalitet at avstand ikke lenger betyr noe, da tror jeg man tror på feil planet-.
Hans Petter Danielsen
20. april 2012 - 12:52
Terje
Ikke alle gårdsveiene som vi også har nok av her i landet.
Ikke la tråden i artikkelen ta en annen vei...
Mange Meninger
20. april 2012 - 12:55
Ansvarsfraskrivelse
Øyvind Bremnes
20. april 2012 - 13:03
Selvsyn
Einar Ofsteng
20. april 2012 - 13:27
De "offisielle tall" er laget
Olav Heggum
20. april 2012 - 13:44
Noe å tenke på neste gang du
Einar Ofsteng
20. april 2012 - 13:48
Olav
Dersom jeg legger frem offisielle tall, som du snakker om, så kan du bare spørre om en link, og så kan du lese de forskjellige tingene selv.
Her var det ingen linker, men jeg har lest om det selv.......hele historien, og ikke bare plukket ut det som hørest best ut for mitt syn!!
Olav Heggum
20. april 2012 - 13:52
Det betyr vel ikke stort med
Einar Ofsteng
20. april 2012 - 14:37
Dersom man tar ut noe fra en
Paul Oskar Rosenquist
20. april 2012 - 18:55
Offentlighet!?
Einar Ofsteng
22. april 2012 - 18:49
Beklager så mye Paul. Jeg var
Hermod Undertun
20. april 2012 - 13:33
Norske veier.
Vi kjører ganske mye bobil, og har gjort det i mange år,og synes veiene i Norge er over all forventning. Et vanskelig land å bygge vei i. Ingen skal fortelle meg at topografien i Norge ikke er vanskelig med hensyn til veibygging. Vi bor i et langstrakt land, og med krevende skiftende klima. Jeg tror ikke veibyggerne i Etiopia trenger å ta hensyn til telehiv og denslags. Et land som Norge,med fjell, lange fjorder og øyer krever tuneller, broer, og undersjøiske tuneller der broer ikke går. Så har vi likevel en armada med ferjer som ikke er gratis.Snørydding og fjelloverganger som skal sikres. Alt skal betales av et land med skarve 5 millioner innbyggere.
Bård Finckelsen
20. april 2012 - 14:29
Største forskjellen
Artikkelen belyser at noen av verdens fattigste land har bedre hovedveier enn Norge. altså høyere standard.
Grunnen til at Norge ikke har et veinett med delt kjøreretning og 2felt i hvar retning er politisk vilje. ikke prøv dere med at det koster så mye å bygge i norge. det er samfunsøkonomisk å bygge ut vei og bane.
høyere effektivitet og masse utgifter spart i ulykker og dødsfall.
I andre land ser man på transport som en nødvendighet i norge er mye trafikk et problem. Mye trafikk betyr mye aktivitet og mye aktivitet betyr vekst.
Johan Blake
20. april 2012 - 16:54
Hvis det er sånn som du sier
Samferdselsbudsjettet i år ble i noen aviser sammenlignet med det i nittennitti. Nesten akkurat samme vei og jernbanestrekninger som nå skulle bygges da. Hvorfor har de ikke blitt bygget? Det hjelper lite om kleppa viser til en økning i et budsjett på 75? fra denene skarve milliarden til den andre når land som f eks Sverige har tifold til veier og jernbane av det vi har. DETTE KALLES KORRUPSJON. OG DET ER SÅ KORRUPT INNTIL ROTA AT SELV PRESSEN TIER OM DET.
I dag hadde vi forrestn en diskusjon på jobben om man skulle tørre å ta seg en blund mens man kjørte på arbeid. Veiene som ble asfaltert i fjor er så sporete at kjøretøyene går av seg selv på autopilot.
Espen Altmann
20. april 2012 - 13:55
Terje
Det er vel litt rart at vi betaler i snitt nesten 60 milliarder til staten samlet i form av skatt/avgifter knyttet opp mot kjøretøy pr år.
Samtidig blir ca 15 milliarder løftet tilbake iform av vedlikehold etc. samt at det stadig blir flere bomringer, (bomringer er jeg enig i dersom de brukes for å regulere trafikktetthet i rushtid, og fx er gratis på kveldstid, natt. men desverre blir de utnyttet som melkekuer til irritasjon for alle som ikke har andre alternativer enn å kjøre bil.)
Uansett om en tar trikk, buss, etc så må man vel være enig i at lavere avgifter knyttet mot kjøretøyet vil fornye bilparken, dette vil få konsekvenser som lavere co2 utslipp samt mindre personskader ved ulykker.
Er det ikke litt feil at vi ikke i det minste har topp standard på veiene når vi først betaler så mye som vi gjør ?
Terje Johannessen
20. april 2012 - 15:55
Hei Espen Jeg er helt enig i
Jeg er helt enig i at sett i forhold til det bilistene legger igjen i statskassa så er investeringene i veier alt for dårlig.
Men bestillingsverket omtalt i artikkelen er like lite verd som tittelen på artikkelen. Det er det jeg først og fremst reagerer på. Slike " rapporter" som dette er rene bestillingsverk. Man søker et svar, og man får det svaret man ønsker å presentere for en viss gruppe. Dette er jo politisk dynamitt, dette med veistandard.
Nåværende regjering overtok regjeringsmakten i 2005. Så kan man , om man fortsatt ser på det med politiske øyne, hva som skjedde under den borgerlige regjeringa med hensyn på bilavgifter, og veibygging. Det skjedde svært lite med begge deler. Nå har man startet med videre utbygging av motorvei fra Minnesund og nordover. Også jernbanen bygges ut og oppgraderes. Det har faktisk skjedd svært innen samferdsel. Men et problem denne regjeringa har, er at selv om bilistene har finansiert veiutbyggingen EN gang, så krever staten altså mer penger i form av bompenger. Det synes jeg er feil. Imidlertid vil Per Sandberg også løse opp FrP`s strikte motstand mot bompenger.
Men faktisk. Skal man sammenlikne Norges veinett slik man gjør i denne artikkelen, så bør man vite litt mer hva man sammenlikner, og snakker om. Vi kommer da frem uten eseler og kameler, hva??;))
Rolf Myhre
20. april 2012 - 18:57
Nei Terje
Terje Johannessen
20. april 2012 - 20:52
Om du har lest artikkelen vet
Olav Heggum
24. april 2012 - 16:14
''men skal 5 millioner
Det hadde hjulpet litt hvis de resterende 75% lusekroner innbetalt faktisk hadde gått til vei.