ABC Nyheter

Det meste som omhandler bilhold er som oftest mye dyrere og mer byråkrtaisk i Norge enni Sverige.

Først og fremst koster biler langt mer i Norge enn i Sverige, også sett i forhold til lønnsnivå. Årsaken er at vi har et avgiftsnivå i Norge, som slår ekstremt ut på nybilprisene.

Men også ting som omregistrering og årsavgift slår i det store og hele ekstremt fordelaktig ut for svenskene, som holder lave priser og har smidige systemer for bileierne (du trenger for eksempel ikke å avskilte en bil fysisk, så ingen skilt klippes av en bil i Sverige).

Nå har vi sett på en annen bilrelatert ting. Førerkortet. Hvor komplisert og dyrt er det å ta førerkortet for personbil i Norge kontra i Sverige?

KJØRETIMER: Antallet timer med kjørelærer virker selvsagt sterkt inn på sluttprisen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Årsaken er høyere timepriser i Norge, samt kanskje verdens mest omfattende opplæringssystem, med en stor del obligatoriske timer.

Noe vi vel saktens kan akseptere, hvis det gir seg utslag i signifikant færre ungdomsulykker på veiene enn i Sverige. For det er nemlig poenget med kjøreopplæringen. Å formidle den innsikt økt erfaring gir om sikker bilkjøring til nye bilførere på en slik måte at den høye ulykkesrisikoen reduseres.

Mer omfattende kjøreopplæring

I følge Transportøkonomisk Institutt var risikogapet mellom disse to gruppene svært stort tidligere. Rundt 1980 var risikoen for førere på 18-19 år seks-syv ganger større enn snittet. I begynnelsen av 90-årene var risikoen for denne aldersgruppen 3-4 ganger høyere enn gjennomsnittet.

Nye tall for dette vil være klare i mars, men en TØI-rapport fra 2009 fastslår at de yngste (18-19 år) har fire ganger så stor risiko for personskade som gjennomsnittet av personbilførere. Stemmer dette, er bilkjøring for de yngste bilførerne like risikabelt i dag som for tyve år siden.

Det kan tyde på at en forbedret kjøreopplæring har hjulpet betraktelig de første årene dette ble tatt tak i, men at effekten har vært liten i den senere tid - hvis vi kun ser på ulykkesstatistikken.

Obligatorisk formell opplæring av nye bilførere - med mørkekjøring og glattkjøring - ble innført i Norge i 1979. Og i 1989 fikk vi den såkalte Trafikksikkerhetspakken, med obligatorisk landeveiskjøring.

Den ble imidlertid snart fjernet igjen. En ny og på mange måter mer liberal ordning ble innført, der kravene til den formelle opplæringen ble sterkt redusert. Det ble færre obligatoriske timer og færre begrensninger på for eksempel privat øvelseskjøring.

17 timer obligatorisk

TEORI: I dag må elevene gjennom et omfattende teorikurs. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Det vites ikke. Men vites snart. Systemet skal nemlig evalueres i år.

Forvirrende statistikk

Likevel kan vi få et inntrykk av førerkortopplæringens kvalitet ved å se på ulykkestallene for aldersgruppen 18-24 år, for Norge og Sverige.

La oss se på tallene for 2010:

Tallene for lettere skadde er 1549 for Norge og 4305 for Sverige, men her kan det være feilmarginer inne, i forhold til rapporteringsmetodene. Blant annet er det en stor underrapportering av slike ulykker, både i Norge og Sverige, siden mye ikke meldes til politiet.

Sverige har grovt sett dobbelt så mange ferdende i trafikken som Norge, og for å sammenligne direkte må altså de svenske tallene halveres. Når vi så sammenlikner, er det vi blir en smule forvirret. I forhold til antallet drepte i aldersgruppen 18-24, har svenskene en soleklart bedre statistikk. Men bildet snus på hodet hva hardt skadde gjelder.

Ikke samme rånekultur

Vi har forelagt tallene for trafikkforsker Torkel Bjørnskau hos Transportøkonomisk Institutt.

- Det er alltid vanskelig å sammenligne skadetall. Det kan for eksempel være forskjeller i innrapporteringsprosedyrer og definisjoner. Og i Sverige er det ikke like vanlig som i Norge at de unge har biler, og de har heller ikke den samme rånekulturen som vi har. Men tallene her er likevel merkelige.

Kai A. Fegri hos Autoriserte Trafikkskolers Landsforening er enig i at tallene er forvirrende.

- Men det kan jo ha noe med midtdelere og veibeskaffenhet å gjøre, at det relativt sett omkommer færre i Sverige.

Ser på vi det totale antallet trafikkdrepte i 2010, er tallet 208 for Norge og 283 for Sverige. Men her spiller jo, som Fegri er inne på, andre faktorer enn førerkort-opplæring inn.

ULYKKER: Unge og ferske bilførere er spesielt ulykkesbelastet. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Konklusjonen blir dermed at det faktisk er vanskelig å konkludere. Men en fristende konklusjon kan være at vi totalt sett har en svært god ulykkesstatistikk i Norge, og bedre enn i Sverige, når vi ser på antallet hardt skadde. Men at bedre svenske veier, samt en nyere svensk bilpark, gjør at færre liv likevel går tapt der.

Det som er helt sikkert, er at det er svært dyrt å ta førerkortet i Norge. Kanskje det dyreste bilsertifikatet i verden.

Veien til førerkortet

Kort sagt kan vi si at den svenske modellen har langt færre obligatoriske timer, og gir mye større frihet for eleven. Blant annet er det mulig å kjøre opp som privatist, samt at eleven i mye større grad kan påvirke prisen ved å øve mye privat. Elevene kan også, i langt større grad enn i Norge, selv bestemme hva de vil øve på med kjørelæreren.

- Opplæringsmodellen i Sverige er jo som vår gamle modell, før 2005. Om vår nye opplæringsmodell har en bedre effekt på ulykkesstatistikken enn den gamle, er vanskelig å si. Men den er utvilsomt et godt verktøy for trafikkskolebransjen, og det er opp til den å nyttiggjøre seg dette verktøyet, hevder skadeforebygger Bjørge Jostein Tangen hos Gjensidige.

Snittkostnad førerkort i Norden (cirka-priser):

En rask sjekk viser at en vanlig pris for førerkort klasse B i vestlige europeiske land ligger på 10 000-15 000 kroner. I USA er det å ta førerkort ekstremt billig. Nå skal en huske på at Norge også har et høyt inntektsnivå og kostnadsnivå generelt, men hovedårsaken til den høye prisen er et rigid opplæringssystem med mange obligatoriske timer.

* I Norge er det ikke mulig å komme under cirka 17 000 kroner, men de færreste klarer seg med det. Mange må også langt over 30 000 kroner før førerkortet er på plass. Det avhenger selvsagt av mange faktorer - antall kjøretimer, oppkjøringer, timepris hos kjøreskolen og hvor i landet du tar lappen.

* Det er mulig å ta intensivkurs som kan gi deg førerkortet på 1-3 uker.

* Du kan selv velge hvor du vil kjøre opp. Mange unngår storbyene, og velger oppkjøring på bygda.

* For å ta sertifikatet i et EU-land må du ha hatt bostedsadresse der i minst seks måneder.

LANG VEI: Mange unge i Norge har en lang vei å kjøre før de endelig kan oppleve friheten med å kjøre egen bil. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Les mer fra Vi Menn Bil og Klikk Motor:

Slik blir VW Passat Alltrack

Bilen som bestselgeren frykter

Her er viddas drøyeste firehjulstrekker med skiboks

Les mer fra ABC Nyheter Motor:

- Bensinmotorer vil dominere

Verdens beste bil

Morsomt fra Kia