LESER SKILTENE: Flere bilmodeller er slik innrettet av de leser viktige trafikkskilt og viser informasjonen på instrumentpanelet. Veien til tvungen fartsstyring er teknisk sett kort. Foto: Øivind Skar

Tvungen fartsregulering

Om få år kommer teknologi som tvinger deg til å følge fartsgrensene. Myndighetene og bilen bestemmer, ikke du.

Årets julegave fra EU-byråkratiet er at det om få år blir slutt på å kjøre så fort man vil på offentlige veier. EU bestemmer, og den enkelte bilist har intet valg. Og årsaken? Et ønske om i første omgang å redusere antallet årlig trafikkdrepte fra rundt 30.000 til 15.000 på EUs veinett. EØS-avtalen tvinger Norge til å følge etter.

Fristed

Få områder i livet er mer lovregulert enn biltrafikken. Men til tross for trusselen om betydelige straffereaksjoner, og ved grove lovbrudd førerkortbeslag og fengselsstraff, avgjør bilistene likevel selv om de vil følge reglene eller ikke.

Les også: Drømmebil for mange

Mange oppfatter veiene som et av livets få fristeder, og fortsatt kan en vanlig bil kjøres i to ganger lovlig norsk landeveisfart eller mer. I Norge fører den generelle friheten, og førernes individuelle avgjørelsesmyndighet i trafikken, til rundt 200 døde og tusenvis av lemlestede mennesker hvert år.

30.000 døde

Mer enn 30.000 mennesker dør årlig på EUs veier. Selv om nedgangen i antallet døde har vært betydelig de ti siste årene, mener European Transport Safety Council (det europeiske transportsikkerhetsrådet) at antallet fortsatt er uakseptabelt høyt, og at tiltak for å begrense bilistenes frihet vil føre til en betydelig nedgang i antallet ulykker.

Frihetsreguleringen er kamuflert i at EU-kommisjonen er bedt om å utarbeide et forslag og en tidsplan for Intelligent Speed Assistance. Intelligent fartsstyring gjør at kjøretøyene overholder gjeldende fartsgrenser.

Les også: Smått og stort på strøm

Leser skiltene

Teknisk sett vil det ikke gjøre bilene dyrere om de innrettes slik at farten reguleres i forhold til skiltene. I Sverige testet man ut fartsregulerende teknologi for mer enn ti år siden, og i dag kan flere bilmodeller leveres med kameraer som leser de vanligste trafikkskiltene. Og når bilene først kan lese skiltene, er det ikke noe hokuspokus å innrette elektronikken slik at bilen overholder fartsgrensene.

EU-kommisjonen har så langt ikke sagt noe om når denne teknologien for alvor skal implementeres. Annen ulykkesreduserende teknologi tilbys allerede av flere bilprodusenter – for eksempel teknologi som tvinger bilen inn på veien igjen, eller som stanser bilen om den er i ferd med å kjøre ut eller kjøre på noen bakfra.

Les også: De ti beste stasjonsvognene

Hindrer påkjørsel

I billigbiler som VW Up kommer påkjørselshinder i byfart til neste år. Alle bilprodusenter vil bli nødt til å ta i bruk slik teknologi, fordi sikkerhetstestorganisasjonen EuroNCAP om få år vil kreve den for å gi bilene høyeste sikkerhetsrating.

Et flertall i EU-parlamentet støtter dessuten en resolusjon fra European Cyclist Federation om å innføre 30-soner i alle boligstrøk. Det er Norsk forening mot støy som melder dette. Det europeiske transportsikkerhetsrådet viser til at en fartsreduksjon fra 50 til 30 km/t reduserer fotgjengernes og syklistenes dødsrisiko ved påkjørsel fra 55 til 5 prosent.

Les også: Med vindusviskere som skapt for norsk møkkavinter


Les flere nyheter her

Lesernes kommentarer

Ingen politi eller fotobokser lenger?

Sikkert noe Ola dunk får innført øyeblikkelig.
Hva når alle kjører lovlig?
Hva da med pengene som tidligere kom inn i statskassa fra fartsgebyrer?Hvor skal disse hentes da?
Nedleggelse av alle fotobokser blir jo et must, med oppsigelse av alle som nå sitter og går gjennom bilder og sender ut forelegg.
Vi får vel heller ikke bruk for politet langs veien lenger og kan da spare mange penger på politiets driftsutgifter.
Hva skal vi bruke alle pengene til som nå blir til overs?