ABC Nyheter

Tre forhold driver bilindustrien til å utvikle mer miljøvennlige biler som kan klare seg med mindre eller ikke noe oljebasert drivstoff:

* Frykt for at verden skal gå tom for olje.

* Frykt for den globale oppvarmingen.

* Frykt for myndigheters skjerpede miljøkrav.

Med bakgrunn i EU-antydede krav til utslipp av klimagassen CO2 fram mot 2020, er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid før alle nye biler som ikke er helelektriske, vil ha en eller annen form for ladbarhet i tillegg til bensin- eller dieselmotoren.

God match

Forklaringen er enkel: Vanlige forbrenningsmotorer, enten de går på bensin eller diesel, yter dårlig på lave turtall. På lave turtall er derimot elmotoren sterkest, så sammen utgjør de en god match. CO2-utslippet reduseres til null så lenge bilen kjøres elektrisk, samtidig som den fossilt drevne motoren holder rekkeviddefrykten på trygg avstand.

Les også: Knallstart for Nissan Leaf

General Motors, Hyundai, Mercedes og Toyota satser dessuten tungt på nullutslipp fra brenselcellebiler drevet med hydrogen. Med EU-midler i ryggen er Hyundai og Mercedes i ferd med å starte opp et omfattende testprogram for slike biler i Norge. Hydrogenbiler, som i praksis kun er en annen form for elbiler, settes i regulær, men begrenset produksjon i 2015. Norge regnes som et viktig førstemarked.

– Også Mitsubishi tester ut biler med brenselceller, men det er betydelige problemer med infrastrukturen, sier Masayoshi Shibayama.

Mannen på Mitsubishis utviklingsavdeling i Japan vet mer om utslippsfri transport enn de fleste. Med lille i-MiEV har Mitsubishi tross alt gjort Norge til verdens fremste elbilland i 2011. Shibayama er naturligvis klar over testene som kjøres med brenselcellebiler i Norge, men sier at Norge på dette punktet er unikt i verdenssammenheng.

Rene elbiler i byene

– Vi er ganske sikre på at elektriske småbiler kommer til å bli en del av det urbane trafikkmiljøet om få år, mens de større bilene utstyres med ladbar teknologi, sier Shibayama.

Les også: Dette koster det å gjøre Norge elbil-vennlig

Derfor tar Mitsubishi, akkurat som Volvo, teknologien et hakk videre og utvikler nå en populære firehjulstrekker til ladbar hybrid. Men der Volvo kombinerer dieselmotor foran med strøm bak, holder Mitsubishi seg til bensinmotorer og hele to elmotorer for å gi den firehjulsdrevne løsningen nok kraft.

Hvorfor ikke en gjerrig dieselmotor framfor den noe tørstere bensinmotoren?

Shibayama forklarer:

– Vi ville rett og slett ikke fått særlig lavere utslipp ved å velge en dieselløsning. Dessuten er motorene dyrere å produsere. Diesel er veldig europeisk. Vi skal selge våre biler over hele verden, og særlig i Japan og USA hvor diesel knapt er samtaleemne. Å tenke globalt betyr bensin i motorene, sett med våre øyne.

På testbanen

Så bærer det ut på testbanen utenfor Nagoya i Japan for å prøvekjøre den nye teknologien forkledd i en gammel Mitsubishi Outlander. Det nye bildesignet vil de naturlig nok ikke vise fram ennå.

Men det hele virker. Overgangen mellom strøm- og bensindrift skjer sømløst, og bilen kan tvangsstyres til eldrift, bensindrift og firehjulsdrift. Etter fire timer i stikkontakten er bilen klar for nye 50 kilometer på strøm. I sum gir dette et forbruk ned mot 0,2 liter per mil og et antydet utslipp på 50 gram CO2/km.

Men Mitsubishi stiller ikke først på startstreken med ladbar hybrid. Ikke engang hybridpioneren Toyota er først, selv om de snart har 15 års erfaring med vanlige hybrider, og siden sommeren 2010 har kjørt forsøk med ladbare hybrider i Norge.

Giganten General Motors (morselskapet til tyske Opel) vant kappløpet og plugger snart kontakten i de første eksemplarene av Opel Ampera i Norge. Men Ampera trekker kun på forhjulene.

Les flere nyheter fra ABC Nyheter