Om å bli sett

Et lite innlegg i kunsten om å ta hverandre på alvor.

Det er alltid deilig å komme til USA. Dere som har vært der synes som meg utvilsomt at det er godt når noen sier "hei" og ”how are you?”.

Noen forteller meg at amerikanerne bare er overfladiske og ikke mener noe med det hele. Forfrossen som man er når man kommer fra Norge, oppleves det faktisk ganske så annerledes. Jeg opplever at folk faktisk er genuint interessert. De lurer på deg – og er spent på hvem du kan være.

Det oppstår mange spontane og hyggelige dialoger. Jeg synes ikke det gjør det i Norge. Jeg mener at vi på hjemmebane for fort lar hverandre slippe unna. Jeg tror vi derfor opplever mye ensomhet .

Som leder for en liten virksomhet, sender jeg ut mange mailer og brev. I Norge kan et svar la vente på seg lenge. Jeg lurer veldig på hvorfor jeg nesten umiddelbart får svar på henvendelser når jeg er i dialog med samarbeidspartnere i Tyskland og Frankrike. De er ikke mindre travle enn oss. Snarere tvert imot. I Norge kommer ofte ikke svaret i det hele tatt – eller det kommer så sent at man har måttet ta kontakt med andre.

Av og til kan jeg trenge en reparasjon på et eller annet. Jeg får høre at man skal se på problemet og at man skal ta kontakt. Oftest så blir det ikke tatt kontakt.

Handler vår manglende kontaktvilje om at vi har det for godt? Vi er alle sikret på den ene eller annen måte og trenger egentlig ikke hverandre. Ligger svaret her? Eller er vi redd for å bli sett når noen sier hei? Er nordmenn mer sosialt ubehjelpelige enn andre folkegrupper?

Lesernes kommentarer

Svar Ja!

Nordmenn har mindre trening i å bo i by enn mange andre folk. Det går skjelden mer enn et par generasjoner som folk kan spore familinene tilbake til landsbygda her.Dette er veldig liten tid i forhold til sosial samhandlingskultur som tar århundrer å utvikle. På kontinentet har folk bodd i byer eller landsbyer i ca 2000 år, mao.en vesentlig større kollektiv erfaring i sosial samhandlig. Dernest er normenn veldig "seg selv nok", dette bidrar heller ikke. Dernest er nordmenn veeldir redde for høflighet(dette har mange utlendinger fått med seg) dette skyldes en misforståelse hos nordmenn som regner høflighet som å legge seg "flat for andre", enslags slavementalitet. Høflighet er en form for sosialt lim som det ikke fins plagsomt mye av her i landet, man skal ikke lenger enn til danmark før det blir bedre. Så er det mangelen på fleksibilitet; ex. de eneste folk i europa som gir gass i det du prøver å kjøre forbi(etter at de har lusa i milevis)ja det er nettopp; nordmenn. "du skal ikke forbi meg, så" en ufattelig barnslig holdning som er mer velutviklet her enn i mange andre land og som skaper mange farlige situasjoner. Halstarrighet var et gammelt ord for dette. Så dette er ihvertfall noen svar på hvorfor noen av de tingene du etterlyser er som de er;=) I nyere tid har vi også (pga oljepengene?) utviklet en ting vi ikke hadde før, en ekkel selvgodhet som ikke har noe med selvtrygghet å gjøre, som vel også virker negativt, ihvertfall på folk fra andre nasjoner. Svaret på ditt siste spørsmål må bli et rungende JA! og jeg har prøvd å gi noen enkle årsaksforklaringer til dette

Absolutt svar ja!

Jeg er helt enig, både når det gjelder innlegget til Larsen og utdypingen fra Marsden. Jeg har nøyaktig samme opplevelser fra USA og også når det gjelder respons på henvendelser her hjemme i forhold til fra folk i andre land. Jeg opplever ikke amerikanere som overfladiske i det hele tatt. De er genuint interessert i å få nærkontakt med andre, og når de spør hvordan du har det, er det ikke bare en frase. Høflighet er stor mangelvare hos oss. Å overse en seriøs henvendelse på mail eller annen måte og ikke gi tilbakemelding er ikke bare uhøflig, men viser liten respekt for andre mennesker. "SEG SELV NOK!" Jeg er med på at årsakene kan ha mye å gjøre med det du filosoferer over, Marsden. Vi har historisk sett hatt spredt bosetning, ofte i daler der naboene på den andre siden av fjellet potensielt kunne bli fiender om det begynte å skorte på mat eller annet nødvendig. Dessuten ble vi søkkrike så raskt at vi ikke har greid å tilpasse oss på en nøktern måte. Jeg opplever at vi har blitt temmelig blærete av dette. Vi ser også ut til å være veldig opptatt av å sole oss i vår egen fortreffelighet.

Videre utdyping

Jeg glemte jo helt pietismen. Heri ligger det naturligvis endel føringer for at vi er der vi er. Man kan si mye galt om katolske land, men de har

ofte et tettere sosialt nettverk enn de protestantiske. Allerede Durkheim og Weber påviste jo vesentlig høyere selvmordrater i protestantiske enn

i katolske land. Jeg tror det fortsatt forholder seg slik. Og selvmord er en sosiologisk veldig god målestokk på et samfunns "helse". Det andre

er arbeiderbevegelsen i Norge (som på en måte "overtok for pietistene) de gjorde mye bra(mere før enn nå, etter min mening) MEN; Nyere

sosialdemokrati bærer mye ansvar for dagens mangel på høflighet i N. det skal ikke stilles krav til individer(krav til høflighet, folkeskikk

etc.) man skal bare springe etter dem med "rettigheter". JFKennedy sa engang; "Dont ask what your country can do for you, ask what you can do for

your country" Her har dagens nordmenn (og ledere) mye å lære,, Det SKAL stilles KRAV,, her i N er man livredd for å stille krav, det ses nesten

på som noe "fascistisk" det blir feil, og resultatet er deretter!!

respekt?

Respekt er noe som du i Norge ikke automatisk kan forvente eller forlange, men fortjene! Derfor tar det tid å bli respektert i Norge og det er helt OK for meg

I Norge har det vært

så grisgrent at det eneste besøket som kom var skattefuten. Hverken skattefut eller folk spurte vel ikke hverandre hvordan dem hadde det. Og så kom pietistene med pekefingeren! Dette har vel ballet på seg helt til våre dager der det er om å gjøre å legge avgifter,detaljstyring og begrensninger i hver krok og krik av samfunnet.
Er det rart vi holder oss for oss selv?

Tvilsomt?

Jeg har vært mange ganger i USA på jobb, kurs og ferier og har flere eksempler på at amerikanere ofte er overfladiske mht. sin direkte omgangsform overfor fremmede. Jeg har opplevet at folk jeg har snakket med ikke har gjenkjent meg kort tid etterpå.. Det blir litt ala det typiske amerikanske svaret: "I'm fine", selv om personen har blitt skutt 3 ganger i kroppen.

Enig

Jeg tror nok vi er mer uhøflige enn mange andre europeiske land.Ser selv på hvordan unge(og noen eldre)ikke gidder å svare når du sier god morgen eller god dag,fordi de går med øreplugger og hører heller på musikk enn å svare på normal høflig tiltale.Det irriterer meg grenseløst,hvorfor ikke ta av seg ene proppen før de går inn i bussen eller forretningen.Vi er vel heller ikke flinke med Unnskyld meg eller Takk,ser jo i England hvor opptatt de er av ordet Please,du kommer jo nesten ikke til i køen hvis du ikke sier please etter setningen.Tror vi har mye å lære fra andre kulturer når det gjelder høflighet og nærhet.Hvor ofte tar vi hverandre i hendene eller annen berøring når vi treffer hverandre,ser vel at de helt unge er blitt flinke til det i de senere år,kanskej noe de har plukket opp av utlendinger i Norge,hva vet jeg

Nordmenn og (u)høflighet

Er enig med alle som har svart ovenfor. Men vil forsvare oss fra det kalde nord litt.
Jeg har levd så lenge - snart 7 tiår - til at jeg kan vurdere om noe sosialt har gått tapt hos oss de siste 50 årene eller ikke. Tror faktisk at noe har gått tapt. Husket jeg ca 1960 leste en italiensk forretningsmann som sa om nordmenn: "Nordmenn er naive, men du kan stole på dem tvers igjennom." Lurer på om ikke oljealderen har gjort oss brautende og høy på pæra. Og slett ikke så særlig å stole på. Helt enig med en som skrev at vi kanskje føler det personlig nedverdigende å være høflige i alle salgs situasjoner.

Men vil også si at nordmenn alltid har syns at kutymemessig høflighet - dvs. frasemessig høflighet uten noe særlig innhold - er nærmest noe ekkelt. Og vil si at her tar nordmenn feil!

Vil også nevne at i en dal i Sør-Norge blir det sagt at dølene der virker trauste, innesluttede og kalde. Men får du en av dem som venn - har du en solid venn for livet!
Denne type væremåte tar det tid å sette pris på - så turister m.fl. som farter avgårde, merker vel kun første del av det jeg nevner her.

Til slutt en liten "vitse"fortelling. Det var i et selskap over there. Amerikaneren henvendte seg til sin hustru og bad henne "send me please the honney, my honney". Engelskemannen var ikke snauere til sin kjære: "Oh, my sugar, will you be so kind as to send me the sugar". Så var det nordmannen som henvendte seg til sin kjære: "Send meg mjølka, di ku!"
Fullt så ille er det heldigvis ikke med høfligheten vår. Men det ligger noe i oss om at vi tolker overdreven høflighet for noe utidig. Dessverre, og her har vi noe å lære for omgjengelighet med fremmede.

Ja!!

Vil ikke forsvare oss (tidligere) fra Nord-Norge, men vi tok noe med oss sørover. I et lite samfunn (by) måtte - bare måtte - folk prate med hverandre. Derfor ble klasseskillene mindre, man ble avhengig av hverandre. Brutalt også, fordi mennesker høyere på rangstigen kunne ikke være usosiale og/eller snobbete. Det betydde utstøtelse. Det lærte også søringene som kom til gruvebedriften.
Ellers forstår heller ikke jeg at mennesker i USA er overfladiske. Har reist en del der, men kan selvfølgelig se forskjeller mellom Øst og Vest. På vestkysten hvor jeg også vandret en del alene, var det alltid - alltid - noen som spurte hvor jeg kom fra, og hadde en eller annen i slekta som kom fra Norge? dvs de så Skandinavia under ett. Washington DC synes jeg kanskje var noe mer "businessminded", men høflig. Så tar vi en tur til New York i fjor, byen som aldri sover. DER forventet jeg ikke så mye fra innbyggerne, men herregu for en by og mennesker! Den ga oss TRYGGHET, politi overalt - hjelpsomme - og en utrolig kontakt med folket.
Hva betyr det? Kan jeg innkassere noe til nordlendingene her, eller har det norske folk et skjold av mistenksomhet foran seg? "Hvem er du som prater så avslappet til meg"? Jeg må jo ta en vandring i fjellet før jeg møter et avslappet og hyggelig hei!

And where are you guys from?

Jo, nordlendingene var i alle fall tidligere flinkere til å slå av en prat. De kunne til tider være store ordkunstnere når de for eksempel snakket om været.
I Norge er det nesten blitt litt galt å spørre folk hvor man kommer fra. I USA er det en folkesport å gjette hvor man kommer fra. Etter å ha sagt "Hi" and "how are you" kommer gjerne "where are you guys from". Jeg tror nysgjerrighet er en god egenskap. Jeg møtte en mann i Santa Fe som sa hans foreldre var jøder fra Riga , men han kunne imitere perfekt en genuin norsk aksent fra Minnesota. Hans beste venner "used to be Norwegians".

Hei Nils!

Ja, men så vet du at været var et være eller ikke være. Det som blir sådd i barndom og oppvekst sitter utrolig fast. USAs - det du kaller for "folkesport" - ikke bare å gjette - men faktisk å få vite hvor du kommer i fra - er fordi de er så mye mer mobile enn vi nordmenn. Vi skal omentrent ikke flytte på oss, men USAs befolkning regner hele landet som sitt også følelsesmessig, ikke bare stat for stat.
Skjønner heller ikke det du sier om at det i Norge er "galt" å spørre om hvor du kommer i fra. Mange, mange - spør hvor jeg kommer i fra, fordi jeg skjærer igjennom med æen. De tror jeg kommer fra Trøndelag, men de gjetter ikke.
Jeg har blitt glad i USA - ikke bare ved å høre hva andre sier som ikke har vært der - men selv besøkt landet. Og hvor mange utvandret ikke til USA fra Norge? Det var mange det!!

været kan være " to be or not to be"..

jo, det vet jeg nok. En samtale om været kan også skape mye kontakt og mening og kan til og med være som du sier - livsviktig.. Du har helt rett - folk i Norge liker å finne ut hvor dialekten din har sin opprinnelse. Det er kanskje folk med utenlandsk aksent vi ikke spør. Og det burde vi ha lov til. For det er spennende å vite hvor folk kommer fra. Noe av det befriende med USA er at aksentene kan være fra hvor som helst i verden og likevel kan svaret bli California eller Florida. Senere i samtalen kan man kanskje si hvor man opprinnelig kom fra eller hvor foreldrene dro fra en gang i tiden for lenge siden..Det er også veldig interessant.

Norge er ikke bare Oslo.

Ta en tur nordover så vil man oppleve at det er stor forskjell på hvordan nordmenn er.
Fra Nord-Møre og oppover er lynnet og gjestfriheten en helt annen enn det vi opplever i Sør-Norge.
Husker en episode fra Sør-Trøndelag. Vi var på vei til Hitra. Rakk ikke siste ferga, men ferga snudde faktisk ute på fjorden da skipperen så oss på fergeleiet. Dette var riktignok på 70-tallet, men gjestfriheten og omtanken for andre mennesker er ikke noe dårligere nå.
Du får ta deg en tur utenfor Oslogryta Nils Krister

Helt enig Dag !

Nordover i landet er det en hjertevarme og omsorg som ikke finnes i sørnorge. Jeg har aldri vært i USA, og kan derfor ikke uttale meg, men det er stor forskjell på sørnorge og nordnorge når det gjelder gjestfrihet. Jeg hadde mye av min oppvekst i fra Bodø og Gildeskål, så akkurat det kan jeg skrive under på.

En tur utenfor Oslo gryta Dag R.?

Hei, nå har det seg slik at jeg bor på Nordmøre. Her er det langt mellom husene og det er ikke nødvendigvis hver dag jeg møter naboer. Her kan man hilse på noen og få til svar: har ikke vi hilst på hverandre før da? -Jo, kanskje det - for 10 år siden? Jeg har også opplevd at ferja har snudd midtfjords og kommet tilbake, men det var
av opplagte grunner. Dessverre er det ikke lenger så lett å få en ferge til å snu . På 40 år har veldig mye endret seg ;også her utenfor Oslogryta. Ikke til det bedre. Jeg tror ikke det. Bygda har på en måte opphørt som institusjon.
Dette blir kanskje en meningsløs diskusjon. klart det finnes hyggelige mennesker både her og der. Likevel så ble jeg altså overveldet på min siste reise til USA. Det kjentes utrolig godt å bli både sett og hørt.

Kanskje er det like hyggelig for amerikanere å komme hit, som det var for meg å komme dit.?Av og til så kan det være forfriskende å ta en tur - og da smiler du kanskje til verden - og den smiler tilbake.

"Jeg er ærlig og redelig, ergo er jeg uhøflig."

Det er i relativt nyere tid at nordmenn har fått en nasjonal selvstendighet, etter henholdsvis 1814 og 1905. Sistnevnte brudd går ikke tilbake mange generasjoner, så nordmenn har ikke hatt mange år på å utvikle sin identitet vekk fra et uselvstendig bondesamfunn til å tilhøre en bredere internasjonal kultur. Til tross for oljerikdom kan en si at bondskheten fremdeles sitter hardt i nordmannen.

Den norske bondesjelen forstår ikke høflighetsritualene nedarvet fra eldre og større kulturer og blir derfor mistenksomme ved møtet av disse. USA har bevart gamle høflighetsskikker ved utviklingen av USA. Ofte forstår nordmenn fremdeles ikke f.eks. høflighetsfrasen "How do you do?", og tenker da ofte at amerikaneren som sier dette egentlig har en skjult agenda bak frasen, dvs. at amerikaneren egentlig er falsk; at amerikaneren ikke mener noe med høflighetsfrasen, er uærlig og har et skjult motiv. På sin mer naive side tror nordmannen at amerikaneren bokstavelig spør en hvordan man har det, og nordmannen svarer med å utbrodere om sitt liv og sine helseplager. Det amerikaneren egentlig gjør med høflighetsfrasen er å vise en anerkjennelse på ens tilstedeværelse, og at man har amerikanerens oppmerksomhet.

Nordmenn generelt mangler historisk forståelse for tradisjonelle internasjonale skikker og høflighetsfraser; funksjonen bak slike skikker har tradisjonelt vært å knytte bånd for å fremme maktbalanse ('fred') mellom ulike nasjoner og samfunn/klaner. Siden den norske bondesjelen utviklet seg relativt avsondret fra internasjonale kulturelle påvirkninger, ligger det fremdeles i nordmannens fundamentale oppfatning at slike internasjonale høflighetsritualer er falske, med uredelige bakenforliggende motiver, så mottoet til den jevne nordmann er derfor: "Jeg vil fremstå som ærlig og redelig, derfor er jeg uhøflig."

Er det tilfeldig at valget av nåværende utenriksminister landet på en person med en finere utdannelse fra utlandet?

Tja, Kenneth

Nå er vel ikke de norske væremåten unik, eller?
Å neida, du finner den i rikt monn over hele verden... du bør ikke dra særlig lenger enn rett over kjølen. Jeg jobbet for en norsk selskap i Tyskland i et par år. Snakket brukbart tysk, men ble bare en gang invitert hjem til noen. Hva med Russland/Østeoropa og høfflighet. Innvari dårlig!Ta deg en tur til Mexico og deromkring. Vi er i et godt surt selskap i så måte.

Det var da voldsomt...

Kan ikke dy meg: Kenneth Hammer må være superprofessor på nordmenn og høflighet. Han snakker så generelt om oss! Nordmenn er bondske (han vet vel at ordet er et sjellsord?), de er uhøflige fordi de langt på veg er paranoide overfor dem de ikke kjenner. Engelsk kan de ikke.. Osv. osv. Lurer på om han snakker om seg selv også?

Nordmenn generelt er høflige på sin måte - og de fleste utlendinger setter pris på norsk væremåte. En del unge nordmenn har en del å lære, men de kommer seg nok.

Hva med spanske kassadamer på supermarkedene på Grand Canaria? Gidder ikke se på kunden en gang, peker bare på summen på skjermen. Gidder knapt å si "gracias" når en betaler. Å smile er bare bortkastet, for hun ser ikke på deg. Kommer en spanjol til kassa, er det latter og smil i lange baner hos kassadamen.
Er alt dette pga at hun er bondsk, hun også, Hammer?

Doktoravhandling ja - men ikke min.

Du hinter om at jeg prater ovenfra og ned, og spør leserne om jeg inkluderer meg selv i karakteristikken eller ikke =o)

Jeg visste ikke at grensen på innlegg var 2000 tegn, så jeg måtte halvere første utkast. Da forsvant det mange detaljer. Bl. a. skrev jeg at dette ikke er utelukkende mine personlige meninger, men hva jeg husker fra avhandlinger jeg har lest. Spesielt refererte jeg fra en doktoravhandling printet i Aftenpostens papirutgave for mange år siden. En norsk professor med opprinnelse fra utlandet skrev den. Jeg synes analysen om nordmenn var treffende. Og joda: Jeg er 100% nordmann, så jeg ser det ikke fra utsiden. Så det er ikke pga. din ad hominem argumentasjon at jeg skriver nå, men for å oppklare: Nedkortet virket innlegget mitt mer fordømmende enn hva den ville gjort i sin helhet. Pga. plassmangel erstattet jeg tom. ordet ''bondesjel'' eller ''den norske bondesjel'' til ordet ''bondsk''. Jeg skjønner at det ordet oppleves mer negativt.

Selv om jeg brukte punkter fra en doktoravhandling kan jeg gjerne adressere ditt spørsmål om sure spanske kassadamer: Selvfølgelig er det 'bondskhet' over hele verden, men det forandrer ikke kjernen av avhandlingers konklusjoner om nordmenns ganske unike fortolkning om at tradisjonell høflighet oppfattes som falskt.

Ja, 'bondskhet' finnes i hele verden. Mennesker fra forskjellige nasjoner er ikke kloninger uten individuelle uttrykk. Forskjellen er nok at sure spanske kassadamer fremdeles forstår de velkjente kodene for høflighet bedre enn nordmenn, men trenger de å benytte seg av slike tradisjonelle høflighetsfraser? Selvsagt ikke. Forskjellen mellom sure kassadamer i Kanariøyene og i Norge er da i følge kjernen av avhandlingene at kassadamer i Norge hovedsaklig ser seg selv som 'ærlige' og reflekterer kanskje ikke så mye på om hvorvidt andre tolker dem annerledes, mens sure kassadamer i Kanariøyene ser seg selv som 'bitcher med attitude' men bryr seg ikke om det.

Vel, vel...

Nei, det er ikke fordi hun er bondsk, det er fordi hun er arrogant, og drittlei av utenlandske turister. Når spanjoler ser noe de ikke liker så møter de ikke blikk. Og helt uenig med deg i ditt forsvar av nordmenns "høflighet" som vel er en av de svakeste i europa.(av årsaker som er forklart over)Og de fleste utlendinger er definitivt ikke spesielt imponert over nordmenns sosiale evner! Det eksisterer kun i ditt begrensede hode! Og så kaster du deg i din selvrettferdige irritasjon oer stakkars Hammer, som forøvrig er i sterkt flertall med andre over her. At nordmenn Er uhøflige betyr ikke at alle andre folkeslag er perfekte. Men det fins folk her i landet som ikke evner å ha mer enn en tanke i hodet av gangen!

Vel, vel, vel.....

Jeg svarte Hammer fordi han snakket generelt - helt generelt, uten unntak (bortsett fra Støre..) - om nordmenn og deres bondskhet og uhøflighet. Bl.a. var også du med i hans generalisering.

Hammer har svart ovenfor - og svaret hans mildner hans opprinnelige innlegg. Så jeg skal ikke kjerne videre på noe overfor ham. Høflige og uhøflige enkeltindivider finnes overalt i verden!

Og dine uhøflige påstander overfor meg - uhøflige, subjektive og uten argumentvekt - lar jeg hvile i fred. De innbyr ikke til noe annet. Temaet er faktisk nordmenn og høflighet.....

Dokumentert norsk uhøflighet!;=)

"og svaret mildner hans opprinnelige innlegg" Hvem tror du du er, Gud fader selv?. Da slapp ihvertfall katten ut av sekken, jeg er så glad du bekrefter min påstand om normenns uhøflighet;=)
Jeg har jo hele tiden(i motsetning til deg) hevdet At normenn Er uhøflige! Så du burde ikke bli overrasket. Forøvrig er du like uhøflig selv, du gjør det bare med litt mer "stil". Du er nok en riktig arrogant kar, tenker jeg;=)

Er nok mye mange burde endre på, hvordan?

Det sies ofte at det norske folk er på reisefot (reisevant) men gjør alle feilene oppat hver gang dem kommer utenfor grensen, sammeligner alt med hvordan det er i norge !?
(bondsk)
Jeg har bodd noen år i Spania, der er det et uttrykk de som ikke bryr seg om språk brukte, (spanjolene var så uhøflige, dem flyttet seg ikke når en vil forbi)
Var enkelt, bare å lære de rette ordene på spansk, så var ikke spanjolene uhøflige lenger
En gang jeg var på en ferie, der var det også noen gutter fra norge, som slengte slibrigheter på engelsk til den unge damen som gjorde rent, jeg ba dem å dempe seg, var riktig for damen snakket engelsk, var på en av canariholmene.
Er jo det å undersøke før en reiser, hva en kan finne av intresant natur og historiske steder, men mange er ikke intressert i annet en å bli solbrent fortest mulig.
Ett grunn kurs i språk avhjelper de fleste problemene !

Kulturer er forskjellige og takk for det!.

Beteendeforskning viser at det å være reserverte/kalde som regel tyder på trygghet/selvsikkerhet og at en derved ikke trenger utveksle høfflighetsfraser ala: How are you, eller håndhilse på folk ved enhver anledning for å markere sin "ufarlighet". I byer og/eller samfunn med æreskulturer virker sosiale hilse/omgangsformer preventivt, avvæpnende og demper latent usikkerhet hos motparten. Du signalerer: Hei, se/ hør på meg, jeg er helt ufarlig,altså! Men, det demper ikke tjangsen for at du på et senere tidspunkt kan få en knyttneve i trynet, eller ei kule i skallen, samme hvor koselig det første møtet var. Leser en litt statistikk på nettet, så vil en se at den gjennomsnittlige volds og mordraten er "ørten" ganger høyere i f.eks USA enn i Norge. (Som ungdom har du over 700 x større tjangs for å bli skutt i USAs storbyer, enn i norske)

PS: Kyrre, jeg har vært i Spania dusinvis av ganger siden 1970 tallet og maken til sure og grinete offentlige ansatte, håndtverkere og uhjelpsomme betjeninger i butikker, barer og resturanter, finner du bare i Italia og muligens Frankrike!

Det var da hvordan en selv opptrer når en er utenfor!

Det aller meste er relatift, i mine år i Spania har funsjonerer ver ok, det avgjør hvordan en selv opptrer i møte med dem !

Jøss Kyrre

Så, hvis jeg smiler til kassadamer der ned og sier Gracias etter handelen og de igorerer takksigelsen og er sur, så er det min opptreden som har skylda? Ja-ja, de er sikkert lei av turister som holder liv i hele samfunn der nede. Er det noe rart at div. middelhavsland er i økonmiske problemer med holdninger ala: "give us the money and shut up, and stop bothering us!"

Norsk uhøflighet og litt til..

Forøvrig er det mange skandinaver (og engelskmenn)i visse årsklasser som i mange år nå ikke har noe høyere ønske enn å drikke seg drita og råle rundt, og oppføre seg som de primitive aper de er! Ikke rart da at spanjolene utvikler en viss forakt for disse kulturene. Men mange spanjoler Er arrogante, og man kan lure på hvorfor, gjennom hundrevis av år "drev" de de europeiske krigene, med ufattelig nød og lidelse som resultat. De utryddet store deler av indianerne i søramerika og skapte et urettferdig samfunn som fortsatt varer ved. De har RANET og drept fra Filipinene til L.am. De har kort sagt pint og plaget usedvanlig mange mennesker oppigjennom de siste 600 år. Men det er kanskje sånt som gjør spanjoler stolte? Takk Gud for at de har mistet store deler av makten sin!! men bortsett fra det så er de klart høfligere enn nordmenn!;=)
Ellers hører jeg at de har vært svært flinke til å ta vare på utlendinger under brannene der nede, det er klart en formildende omstendighet.

Usa og høfflighet.

Jeg var på ferie i Florida i 3 uker i vinter. Må si jeg ble veldig positivt overrasket over folket der. Skvatt litt jeg når folk kom bort til meg å pratet når jeg stod i kø, fikk mange komplimanger fra andre kvinner , so nice shoes, love your jacket osv. De pakket alltid maten din i poser i butikkene , ikke som her når du har hele vogna full av mat, skal du ha pose? Nei der var det smil ,pakket det ned og gamle mennesker fikk tilbud om å bære varene ut i bilen ! Det kunne bli litt mye how are you doing men heller det enn å bli totalt oversett som her hjemme. Og makan til service når vi var ute og spiste. De svinset rundt deg , selvfølgelig for å selge men når jeg er ute for å spise så vil jeg ha nok mat og drikke. Her hjemme må en se seg rundt etter servitøren og spørre kan jeg få en brus eller øl til. Vi er for mye bakpå her hjemme. gleder meg til neste Florida tur jeg.

T.L er riktig

Jeg har vert på 2. 1 mnd turer i USA, noen byer under 1 uke, men ingen problem, for snakker en språket er det ok svar, jeg hadde lest om de stedene en bør se, og brosjyrer var det ikke problemer med.
I alle byene var det bussruter som en ordnet på hotellet, der en kunne hoppe av og på turen om det var noe en ville se nermere på,
museer etc, og hoppe på neste tur eller den etter.
Florida er spesiel, der ble jeg kjent med en fra Oslo som hadde konsesjon for turist kjøring med småbuss+ en Italiener som var i samme bransje, reiste med han til flyplassen når jeg dro hjem .
Første tur til Florida bodde jeg på et hotell som var tredje klasse, men
på andre siden av gaten var det et nytt topp hotel, en kveld gikk jeg over gaten, var ikke dresset for resturangen, men ingen problem,det var bord i resepsjons området, der kunne jeg sitte og spise,fikk den servisen, 2 var rundt meg til jeg var ferdig og hadde betalt, har opplevd tilnermet i Agadir i Maroko + første gang i Bangkok,Thailand.
Bodde på 4 stjernet, siste kveld vi kom ned for å spise, jeg spurte om det var noe spesiel resturang dem kunne anbefale, jo, ble kjørt over i limo, hotelservise, resturang og bar i 38 etg, med utsikt over byen,er slikt en minnes.
Har fulgt Misisippi fra Mineapolis til New Orleans via San Luis, var på båt turer og busturer i byene