Snakk med romfolk, ikke bare om

Bystyrerepresentant Mazyar Keshvari (FrP) tok fullstendig av og opptrådte respektløst i en diskusjon med bystyrerepresentant Ingvild Reymert (SV) på TV2 Nyhetskanalen.

Han kalte SVs politikk for naiv og tåpelig dilledallepolitikk, gjentatte ganger. Fordi Oslo SV ønsker å tilby grunnleggende muligheter som et sted å sove og tilgang på dusj og toalett.

Slik de har gjort i Trondheim, med Venstre i spissen, uten å få større utfordringer av den grunn.

Keshvari påsto at ti ganger fler ville komme dersom man la slik til rette. Og sa følgende: «Vi kan ikke være et fristed for kriminelle fra hele Europa som kommer hit, som raner eldre mennesker, som begår tyverier og andre grove former for forbrytelser slik som vi så i Bergen med blant annet voldtekt av barn.»

Slike utspill i en debatt om en leir bestående av romfolk, er ikke samfunnsdebatten verdig, men bidrar til å skape frykt og hat.

Les også: Kirken ber romfolket pakke ned leiren

Men politiet i Oslo har nok bidratt til oppfatningen om at alle fattige romfolk er kriminelle. Mazyar Keshvari henviser i en diskusjon til‎ «objektiv statistikk» fra ledelsen i Oslo-politiet.

Oslos visepolitimester Roger Andresen ynder å fortelle at 68 av 69 kontrollerte romfolk hadde begått kriminelle handlinger. Nå var dette 68 av 69 kontrollerte av 187 tiggere, uansett ser statistikken ille ut.

Keshvari fant det følgelig legitimt å vise til bander og overgrep mot barn i sin argumentasjon mot romfolk generelt.

Hovedtyngden av de 68 som hadde begått kriminelle handlinger, dreide seg om brudd på straffelovens paragraf 350 om ordensforstyrrelse. Her ved såkalt «aggressiv tigging». I tillegg var det urinering på offentlig sted, ansamlinger, nasking og i tillegg noen grove tyverier. Sistnevnte, naturlig nok, i langt mindre utbredelse.

Ledelsen i Oslo driver en besynderlig praksis overfor romfolk: Politikerne får politiet til å stresse og plage romfolk ytterligere. Hvilket medfører at desperasjonen blir enda mer betydelig. Selvsagt. Terskelen for å stjele blir lavere når desperasjonen øker. Samtidig sikrer Oslos byråd at romfolk ikke har toaletter å gå til. Deretter brukes det mot dem at mange av dem gjør fra seg i fellesområder og de blir således «kriminelle».

Dette er gunstig taktikk for de som ønsker gehør for gjeninnføring av tiggeforbud og til at de blir sendt ut av landet.

Holdningene som både dannes og styrkes i befolkningen som følge av denne praksisen, er skremmende. Den siste tiden har media vært preget av diskusjoner, som man ved å bytte ut ordet «romfolk» med eksempelvis «jøde» trolig ville bidratt til at flere kunne se det i et annet perspektiv.

Romfolkets representanter begrunner det at de slo opp leir med at de opplever seg plaget, diskriminert og trakassert av politiet. Et innspill som bør være verdt å ta til etterretning, men som de færreste ønsker å diskutere.

Derimot tordner det fra statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, at politiet i Oslo ikke har gjort nok. Og stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) er gjest i Sommeråpent 11. juli og stiller krav til romfolk ved å vise til at hennes foreldre kom fra Pakistan på syttitallet og begynte med tomme hender. 

Sammenlikningen mellom situasjonen for de som ble ansett som importert arbeidskraft i en tid med skrikende behov for flere hender, og situasjonen for Europas mest diskriminerte og uønskede menneskegruppe i en tid med sprengt arbeidsmarked er absurd og bidrar til de rasistisk baserte påstander om at romfolk ikke ønsker å jobbe.

På de andre politiske områder er det aksept for at nærhet og erfaring gir relevant innsikt. Både følelsesmessig og rasjonelt. Jeg vil derfor innstendig oppfordre politikere i maktposisjon til å snakke med romfolk og ikke bare om.