OK med streikerett. Ikke lockout?
Saken ikke forklart godt nok i mediene?
Det kan synes som om denne saken ikke er forklart godt nok for publikum. Dette med fondet som er bygget opp for eksempel. Det kan også virke som de streikenede påberoper seg en sterkere rett til å streike enn at arbeidsgiverne skal kunne bruke lockout når kravene blir urimelige. De kommentarene jeg har lest så langt, er gitt av personer som selv er organisert, og da står de fleste i opposisjon til arbeidsgiverne.
LOs rolle?
Når LO-sjefen går ut og advarer myndighetene om å gå til tvungen lønnsnemnd, lukter det svidd, for å si det slik. Er hans agenda hensynet til de streikende eller forbereder også LO å kreve at alle får gå av når de er 62 år på landbaserte sysselsatte?
Ikke glem lønnsglidningen i 70-åra og etter:
Noen av oss husker 70-åra og etter da de som jobbet offshore og var lønnsledende. Dette skapte store problemer for landbasert industri og næring da de måtte følge etter for i det hele tatt få tak i kvalifisert arbeidskraft. Her starter problemene mange virksomheter sliter med i dag når det gjelder å være utsatt på grunn av høye lønninger.
Med andre ord dagens lønninger i Norge er «farget» av det som skjedde på lønnsiden fra 1970-åra og frem til i dag.
Streikerett, lockout, lønnsnemnd.
Meningen med disse ordningene er vel at de skal være verktøy for å skape realistisk balanse i forhandlingene, og at ikke en av partene skal utnytte forhandlinger kun til egen vinning, uten hensyn til andre arbeidstakere eller nasjonale interesser.
I den senere tid har vi opplevet ledere i arbeidstakerorganisasjonene som går hensynsløst ut og krever særfordeler for sine medlemmer ofte utenfor rimelig hets grenser. Forsøker å tvinge igjennom ordninger som kan skade næringsliv og industri. Dette gjør de med åpne øyne fordi de arbeider i en bransje som produserer penger og det vil de ha sin andel av.
Lønnsnevnd ved myndighetene er vel ment å være en balanserende faktor når to parter ikke finner løsning gjennom forhandlinger.
Statsråd Hanne Bjurstrøm kritiserer den ene parten:
Når statsråd Hanne Bjurstrøm går ut og kritiserer den ene parten (arbeidsgiverne) er hun ikke nøytral, hvilket hun burde være. Og kritiserer bare den ene parten. Da skiller hun ikke snørr og bart etter min mening. Og er ikke det ombudet hun burde være. Fortsatt etter min mening.
Egoisme og fellesskapets interesser:
Er de streikende mer opptatt av egen økonomisk vinning enn fellesskapets interesser, kan det være god grunn å stille spørsmål om etter min mening. Det blir hevdet at Norge er på verstinglista i verden når det gjelder å ta i bruk lockout og annet for å hindre en for sterk lønnsglidning i samfunnet (les smitte-efekt). Men sier vi dette fordi vi er verstinger når det gjelder kravmentalitet og egentlig kraftegoister?
Hva mener du?
(Foto: NTB scanpix)
Lesernes kommentarer
Tore Tønder
12. juli 2012 - 18:19
Her er det stille som graven....
Jane Synnøve Lund Hoff
13. juli 2012 - 16:04
NØDVENDIG MED STREIKERETT.
- Det er helt nødvendig med streikerett. Jeg tror at det ganske fort ble ville tilstander, med krav om organisasjons- nekt fra arbeidsgiver og stagnasjon eller nedgang i lønn, hvis streikeretten forsvant. Det er fortsatt bedrifter som prøver seg med å nekte arbeiderne å organisere seg. Særlig flyselskaper, service- bedrifter og bygge- bransjen. Det gjør de for å slippe å betale tarifflønn, altså for å utnytte arbeiderne mest mulig for minst mulig penger.
- Lockout er i utgangspunktet ok som en motvekt mot streikeretten. Da stenger arbeidsgiver dørene, - lukker arbeiderne ute. Men grunnen til at den ikke er i bruk, er vel at det blir for mye bryderi for arbeidsgiverne. Jeg tror ikke de er godt nok forberedt på å gjennomføre, og å ta konsekvensene av en lockout. Kanskje løser arbeidsgiverne saken lettest med lokale forhandlinger i bedriften, og da slipper de vel lettest unna med å gi ledere og mellomledere lønnspålegg, og kanskje gir de blaffen i "forfolket".
- Når det begynner å bli fare for liv og helse, eller streiken får for store økonomiske eller andre viktige konsekvenser for samfunnet, kan det bli tvungen lønnsnemd. Da trer staten inn som megler og bestemmer resultatet hvis de ikke blir enige.
- Det har hittil fungert ganske bra, og det er vel de som har den største oversikten for hele landet, og kan bedømme hva økonomien kan tåle av lønns- forhøyelser. Lokale forhandlinger er også en trussel mot likelønns- prinsippet, - at det skal være lik lønn for likt arbeid i hele landet.
Tore Tønder
15. juli 2012 - 10:18
Lookout en del av avtaleverket?
Fordi kommentarene under og etter siste konflikt med oljearbeiderne, kan tyde på at lookout ikke ble respektert på samme måte som streikerett.
Dessuten brukes vel lookout i dagens samfunn i tilfelle konflikten har låst seg, og streiken kan få katastrofale følger for land og folk.
Dessuten et middel for å få regjeringen på banen som mekler, tredjepart og eventuell løse konflikten ved bruk av tvungen lønnsnemnd.
Jane Synnøve Lund Hoff
16. juli 2012 - 15:36
LOCKOUT ER MED.
- Lockout er en del av avtaleverket. Statoil varslet jo lockout, og da må det jo være det. Jeg har ikke tatt stilling til verdien av retten til lockout, jeg bare konstaterer at den er sjelden brukt. Det er arbeidsgiverne du må spørre, den er bedriftenes pressmiddel i lønnsforhandlingene.
- Men pensjonsrettighetene går vel over i å høre til i Hovedavtalen. Den gjelder for en lengre periode enn lønnsforhandlingene. Det blir vel en ny runde om pensjonsrettighetene. Jeg hørte at det var meldt plassoppsigelse, som en start på en ny runde på forhandling om pensjonsavtalen for oljearbeiderne. Det er også sagt at man må få tilbake den gamle pensjonsavtalen for alle, fordi noen kommer dårligere ut nå enn med den gamle avtalen.
- Jeg synes det er en god tanke, og egentlig synes jeg at vi fortjener det, ut fra den gode økonomien i Norge. Men da må Norge slutte med å rote bort oljepengene rundt om i verden.!!!
Eivind Kristensen
19. juli 2012 - 11:11
streikeretten, og det som følger
Dagens fagforeninger omfatter flest mulig, for å opparbeide en solid streikekasse som kan lønne "nøkkelpersonell" lenge mens arbeidsgiver beholder lønns- og annet ansvar for dem som ikke streiker, men heller ikke har en jobb å gjøre. Derfor må arbeidsgiver ha muligheten til å frasi seg forpliktelsene også for disse.
Eksempelvis oljearbeiderne, de produserer ikke oljen, de henter den opp med dyre installasjoner samfunnet har bekostet - og skal nedbetale med de løpende inntektene fra en kontraktfestet leveranse. Under lockouten må samfunnet dessuten forsørge alle som ikke mottar lønn, og må derfor bringe konflikten til opphør raskest mulig.
Lenge leve streikeretten, men bare den som retter seg mot egen arbeidsplass, ikke dagens "gisseltakingsaksjoner".