Epistel fra Dalmatia

Selv om vi kan ha det bra i vårt hjemland, gjør det godt for sjel og sinn med en tur sydover i vår verdensdel. Det behøver ikke være så langt før vi merker det.

Bare iført et fikenblad hver tar de, Eva og Adam, oss imot, der de fronter det monumentale inngangspartiet til St. Laurentius-katedralen i Trogir.

Gjør du som andre besøkende de siste 800 årene; går inn mellom disse vakre marmor-verkene, åpenbarer det seg en kunstnerisk utsmykning og bibelske motiver så flotte at det nesten tar pusten fra deg. Og når du får igjen pusten, føler du at noen stirrer på deg. Hever du blikket helt opp i det hvelvede taket, oppdager du at Vår Herre selv følger med, der han, bokstavlig talt, ser ned på deg - og måler deg. Med et par fingre (på den samme hånden) viser han oss, hvor store vi mennesker - på hans jord - er.

Den vesle byen Trogir ligger like vest for Split, nesten halvveis nede på ned kroatiske Adriaterhavskysten. Her er naturskjønt. Så det er ikke så rart at George Bernard Shaw beskriver det slik: ”På siste dag i Skapelsen ønsket Gud å krone sitt verk. Dermed skapte han den kroatiske kysten.”

Ser vi ut over denne kysten, med øyer, fjorder og delvis høye fjell, strender og grønne hellinger, ja, da må jeg si at George Bernard Shaw langt på vei har rett i sin omtale. Føyer vi til det meget behagelig klimaet, hyggelige mennesker og den effektive måten å ta imot gjester på, at her er rent og pent, nærmer det seg paradis, enten du befinner deg på land eller på sjøen her nede. Da skjønner du hvorfor du ikke er alene som turist her, kun 2 ½ times flytur sydover fra Gardermoen.

Østkysten av Adriaterhavet ligger i det vesentligste mot Kroatia. Videre danner De dinariske alper mye av grensetraktene mot nabolandet Bosnia-Herzegovina. Men store deler av den sentrale kyststrekningen av Kroatia lyder også et mer eksotisk navn: Dalmatia. Navnet i seg selv setter fantasien og minnene i sving. Smak på navnet. Noe søtt og godt. Kroatisk mat og drikke, her ved denne ”sidearmen” av Middelhavet. Bare noe så enkelt som deilige, store saftige og søte moreller (eller var det kirsebær?) allerede nå i begynnelsen av juni gir oss en god smak. Dette er Dalmatia.

Denne gangen bor vi i en leilighet i gamlebyen i Makarska, mellom Split og Dubrovnik i syd. Tykke murvegger holder solvarmen ute. Gatene og smugene er for trange for nymotens motoriserte kjøretøyer. Kirken (bildet) og det lokale markedet ligger bare et steinkast unna. Så her hører vi mer kirkeklokker enn discomusikk. Mange fastboende og mindre butikker holder til her. Fra balkongen ser vi opp mot fjellkjeden, som vi ikke bestiger. Men våger du deg opp på den høyeste toppen på nesten 1800 meter over havet, skal du, med god sikt, kunne skimte vel 200 km over til den andre siden av Adriaterhavet, til Italia.

Her i Dalmatia kan du senke skuldrene og effektivt gå rett i feriemodus. Ingen tiggere, gatemusikanter eller innpåslitne selgere. Ikke bare er prisnivået sympatisk. Du opplever samtidig tilgang til noen av de reneste badestrendene i Europa. Velkommen til 43,3 grader nord og 17 grader øst!

Lesernes kommentarer

Er jo mange steder en kan senke skulderne!

Jeg har en kjenning som bor der hele sommeren,
Første gangene var med bobil, men forige året var det en camingvogn som noen solgte, så nu flyr dem ned.
Jeg bor der gjenomsnitt tempen er noe høyere en i Europa, pga helseskader.