ABC Nyheter

15. april er den datoen da tusenvis av skoleelever hvert år må bestemme seg for hvilken utdanning de skal søke seg inn på.

Et stort antall av disse innser etter hvert at de har valgt feil, og måneder og kanskje år har blitt kastet bort på studier som ikke blir avsluttet.

Man kan spørre seg hvorvidt det faktisk er mulig å vite med stor grad av sikkerhet hva som er det riktige studie- og yrkesvalget når så lite blir gjort for å forberede elevene på en så alvorlig beslutning.

Foretar valg i blinde

I en undersøkelse som Kairos Future har gjennomført på vegne av Manpower, konkluderer man med at så mange som 40 % av studentene før eller siden angrer på sitt studievalg. Dette er naturlig nok urovekkende og lite ønskelig både sett fra samfunnets og den enkelte students ståsted.

Fenomenet forsøkes forklart med at studentene har for lite kjennskap til yrkeslivet generelt, og dermed foretar valget mer eller mindre i blinde.

Dette utgjør bare deler av sannheten. Det studentene mangler mest kunnskap om, er seg selv. Svaret på korrekt studievalg ligger ikke i omgivelsene, men i hver enkelt student. Studie- og yrkesvalget er i høyeste grad et verdivalg. Og da tenker vi ikke på moralske eller økonomiske verdier, men på verdier som de tendensene i den enkelte som avgjør hvilken aktivitet som oppleves som viktig.

«Sjørøverkart»

Vi kan se på disse tendensene som subtile filtre i vår underbevissthet som måler og veier ulike aktiviteter ut fra en standard som er forskjellig fra individ til individ. Vi blir nødt til å erkjenne at vi er ulike som personer og individer. Det som er viktig for noen kan oppleves totalt uvesentlig for andre.

Jeg tenkte en gang at det ville være veldig beleilig om vi fikk et «sjørøverkart» i fødselsgave. Et kart som vi kunne brette ut og som fortalte oss i hvilke retninger det var lurt å gå for å finne det forgjettede målet som ga oss jobbtrivsel og fremgang gjennom hele vårt yrkesaktive liv.

Etter hvert som jeg har jobbet med disse spørsmålene, har jeg kommet frem til at dette kartet faktisk finnes. Og det heter «naturgitte egenskaper». Det er de egenskapene vi er født med og som er helt spesifikke for hver enkelt av oss. De egenskapene som gjør at noen aktiviteter er mer tiltrekkende enn andre. De egenskapene som gjør at når vi bruker dem, så flyr tiden.

Nytter ikke med brosjyrer

Det er for øvrig den beste indikasjonen på at vi er «rett person på rett plass». Når tiden flyr, når vi opplever virkelig arbeidsglede, er det sannsynlig at vi har valgt en aktivitet som er kompatibel med vår egen personlighet og våre indre verdier. Det er dette fenomenet som gjør at vi presterer ulikt innenfor ulike aktivitetsområder.

Når noen er dyktigere enn andre i matematikk, så er det ikke nødvendigvis på grunn av høyere intelligens, men fordi de foretrekker analytisk aktivitet. Prøv å sette en typisk kreativ person til å utføre strukturert arbeid, så vil du sannsynligvis bli vitne til en totalt ufokusert innsats.

Karriererådgivning i den videregående skolen foreslås som en løsning på problemet. Men rådgivning er ikke remediet i dette tilfellet. Rådgivning forutsetter at rådgiveren har mer kunnskap om temaet enn den som mottar rådene.

Det er anvendelig i for eksempel dataverdenen. Får du problemer med PC-en, er det naturlig og riktig å rådføre seg med noen som har greie på slike problemstillinger.

Men i forhold som har med en person å gjøre, er det kun personen selv som sitter med svarene. Da nytter det ikke å utsette vedkommende for mer eller mindre halvskolerte synsere som deler ut brosjyrer fra utdanningsindustrien.

Må få tidlig veiledning

Det som trengs, er nysgjerrige veiledere som er interessert i hva som bor i den enkelte eleven og som har lært seg å stille de riktige spørsmålene slik at eleven selv kommer frem til svaret. Det svaret vil garantert være mer pålitelig enn noen svar rådgivning kan gi, og det vil først og fremst være mye mer motiverende, fordi det bygger på og utgår fra elevens eget verdisystem.

Dessuten må veiledningen begynne tidlig i ungdomsskolen. Ikke som et skippertak i 10. klasse, men som en systematisk oppfølging gjennom alle tre årene. Da vil vi garantert få mer interesserte og inspirerte elever både i ungdomsskolen og i videregående skole.

Det kunne være fristende å spekulere i hva resultatene for yrkeslivet, generell folkehelse og brutto nasjonalprodukt ville være om alle valgte riktig yrke og utdannelse, men det overlater vi i denne omgang til deg å tenke på.

Av Alf J. Merkesdal, yrkes- og karriereveileder