
Om hurtigruten og lønn for strevet
I 1982 tok jeg meg jobb som reiseleder på Hurtigruten. Jeg jobbet i 15 år som guide om bord. Jeg sa opp jobben i 1997 etter å ha kritisert ledelsen for å gjøre en dårlig jobb mot passasjerene.
Etter mitt skjønn var fokus på feil sted. Jeg ville noe mer og bestemte meg for å kjøre mitt eget løp. Fra 1997 til 2006 drev jeg mitt eget turoperatørselskap hvor vi i all hovedsak satset på tematurer med Hurtigruten. I denne perioden genererte vårt selskap inntekter til Hurtigruteselskapene.
I hyllene hjemme står der permer fulle av takkebrev fra fornøyde gjester. Hurtigruteselskapene takket aldri for vår innsats. Jeg tror heller ikke de var nevneverdig interessert. I den grad de evnet å få til noe, handlet det helst om kopiering av våre opplegg.
I 2005 måtte vi av private årsaker legge bort et stort samarbeidsprosjekt med Hurtigruten. Våre ansatte mistet etter hvert jobbene sine, og Hurtigruten seilte lykkelig videre med flere av våre utmerkede ideer. Dette ble slutten på et samarbeid som hadde vart i 25 år. Jeg avsluttet samarbeidet med å anbefale rederiets ledelse et kurs i etikk.
Hurtigruten mottok fra 2007-2011 3,7 milliarder i statlige støttekroner. På disse fire årene håvet direktør Fjell inn 26 millioner kroner (omtrent like mye som vi på 8 år sendte til rederiene i billettinntekter). Fjell skal nå slutte.
Han har over en viss periode mottatt kompensasjon fordi han har frasagt seg ”en fallskjerm” (sitat Fjell: ”man skal ha godt betalt for å jobbe, ikke for å ikke jobbe."). I denne perioden tapte Hurtigruten samlet 670 millioner.
Fjell sier i flere intervjuer at dette er en av de artigste jobbene han har hatt. Det kan jeg godt forstå. Tidligere har mannen jobbet med inkasso, våpen og olje. Klart hurtigruten må ha vært et lyspunkt!
Kanskje virket mitt innlegg litt ondsinnet. Det er det kanskje også. Jeg jobbet med Hurtigruten i 25 år. Jeg jobbet knallhardt. Huset mitt er fullt av litteratur om Hurtigruten. Jeg lærte meg kysten og kulturen å kjenne. Jeg lærte meg mange språk. Jeg bosatte meg ved kysten. Vi seilte inn store beløp og ga Hurtigruten gjennom våre annonser stor publisitet.
Jeg får ingen bonus. Ingen pensjonsavtale. Mange, veldig mange, har stått på for Hurtigruten. De færreste av dem har fått noen oppmerksomhet. Mange selskaper ligger som små vrak langs kysten grunnet hurtigrutens kyniske anbudspolitikk.
For noen få år siden tok Olav Fjell over roret. Han hadde aldri tidligere seilt nordover med Hurtigruten. Han solgte unna diverse bedrifter som tidligere direktører i anfall av stormannsgalskap hadde tusket seg til og ”reddet” Hurtigruten.
Jeg våger å påstå at de som virkelig mener at Fjell ”reddet hurtigruten”, tar veldig feil. Hurtigruten er gang på gang blitt reddet av staten, politikere, ildsjeler, media, NRK og entusiaster fra hele verden. Jeg tror ikke direktøren har betydd noe som helst for produktet. Produktet er skapt av gode team om bord på båtene. Og den eventyrlige kyststripa har ligget der hele tiden til fri avbenynttelse.
Det er vanskelig å "sympatisere" med millionene (40-50) direktørene for hurtigruten har tjent de siste årene. De har jobbet i et foretak som er understøttet av offentlige midler (dette er garantert ikke direktørenes problem. De har utvilsomt gjort sine avtaler og fått sine ordninger og har utvilsomt alt sitt på det tørre). Jeg opplever dette mest som et politisk problem. Ikke minst i disse dager hvor ministre faller som dominobrikker på grunn av små utbetalinger til veldedighet.
I 2011 hentet Olav Fjell ut 12,2 millioner i lønn. Hurtigruten gikk med 144 millioner i minus. Dersom direktøren hadde nøyd seg med 1,2 millioner og 11 millioner hadde gått til tiltak som kunne gjøre tilværelsen om bord for gjestene mer interessant (honorarer til musikere, foredragsholdere, etc), tør jeg hevde at underskuddet kanskje helst hadde vært et overskudd. Jeg snakker av erfaring.
Lønnen til direktøren i et statsstøttet rederi som Hurtigruten er skamløs. Styret burde ta ansvar og forklare seg. De siste årene er det betalt ut nærmere 50 millioner til noen få enkeltaktører (direktører) i hurtigrutesystemet. Absurd mange penger for å administrere noen skip som i stor grad har måttet seile sin egen sjø.
Lesernes kommentarer
Ingolf Nilssen
5. mai 2012 - 17:13
Kan ikke være annet enn enig med deg.
Det er en stor tragedie for samfunnet at det i en årrekke har blitt drevet av styreryttere, karrièrejag og alle kommer fra samme klikken. En stor skam hele greia.
Og hvor de tar det fra at de er så forbannet flink i sitt virke, det er meg en stor gåte. Kanskje du har en viss peiling på det, siden du har sett og følt dem på nært hold?
Ganske utrolig å tenke på at det generasjoner har bygd opp, med lønninger som en kunne ane konturene av var noenlunde riktig, det er rasert på noe tiår av denne selvutnevnte gjengen som gir hverandre ståkarakter uansett hvilken stil de har i svevet, samt hvordan de lander.
Slik det ser ut nå, så må staten inn på eiersiden. De må inn å styre denne skuta, sette dagsorden.
Det er tross alt som du sier betydelige offentlige midler disse "stakkaran" leker med, samt bevilger til seg selv.
Nils Krister Larsen
7. mai 2012 - 16:52
identitetskrise
Asbjørn GAbrielsen
19. mai 2012 - 16:15
Et annet tema
Deretter kan dere diskutere hvordan Hurtigruten skal drives.
Det har ikke vært Fjell sin jobb å snekre sammen programmet for turistene som reiser med Hurtigruten.
Fjell sin jobb var å gå inn i et vepsebol og rydde opp i kamp mellom to nordnorske byer, fusjon av to selskaper - med påfølgende rydding i overtallig administrasjon. Men først og fremst å refinansiere store milliardlån, bearbeide vårt politiske miljø og definere Hurtigrutens fremtid. Landets befolkning, herunder regjering og Storting, skjønte ikke før sommeren 2011 hva en reise med Hurtigruten er. I NRK så ikke toppledelsen potensialet i et TV-progam om Hurtigruten minutt for minutt. Et par ansatte "på gulvet" i Oslo fikk distriktskontoret i Bergen til å stille folk og utstyr til reportasjeturen.
Før fusjonen var det grei enighet om at begge rederiene skulle bygge et skip til 8-900 milloner hver. I tillegg skulle så det ene rederiet allerede året etter sjøsette et fartøy til ca en milliard. For oss landkrabber i nord virket dette som stormannsgalskap, men slik ble det gjort.
Dette var før Olav Fjell sin tid i selskapet. Han fikk i lønn noen promiller av det som bare den siste båten kostet å bygge.
Nils Krister Larsen
31. mai 2012 - 12:35
Fin kommentar