Er nivået på lønninger skyld i offentlig fattigdom?

3. april 2012 - 16:56

Nei. Det har ingenting med problemet å gjøre.

Jeg tror den største årsaken til offentlig fattigdom er ufornuftig bruk av offentlige penger. Hvorfor skal f.eks en liten kommune bygge rådhus/konserthus til hundrevis av millioner når skoler, sykehjem og andre offentlige bygg ramler sammen av råte og manglende vedlikehold?

Det andre problemet er et lovverk rundt offentlige ansatte som gjør det umulig å bruke fornuft mht å disponere dem. Man teller hoder og timer, men man ser ikke på hva folk gjør. Derfor er privatisering så nyttig. Man får satt fingeren på problemene. Dessverre så får man sjelden gjort noe med dem.

Idelt sett burde en kommuneadministrasjon ikke telle mer enn et femtitalls ansatte. Noen for å styre, og noen for å kontrollere at private virksomheter som leies inn for å yte kommunale tjenester overholder den kontrakten man er blitt enige om.

4. april 2012 - 9:03

Thore

"Idelt sett burde en kommuneadministrasjon ikke telle mer enn et femtitalls ansatte. Noen for å styre, og noen for å kontrollere at private virksomheter som leies inn for å yte kommunale tjenester overholder den kontrakten man er blitt enige om."

Hva er det som gjør at du tror at en privat bedrift kan utføre en jobblike godt som kommunen? Private bedrifter driver ikke i service yrker uten at de får godt betalt for dette. Du trenger stort sett samme antall ansatte, pluss en ledelse som også skal drive med fortjeneste, noe som ikke trengs i Kommunen. Med 50 ansatte i en kommune, så hvil alle som jobber med folk, fra hjelpepleiere, til politi vere private, og kravet om inntjening vil øke, det vil også utgiftene til staten.

Eksempel: I England, skal det nå privatiseres. Posten skal blandt annet privatiseres, og det vil bety at man ikke lenger kan regne med garantier på hvor kort tid levering skal ta, man kan ikke regne med postutlevering mer enn 2-3 ganger i uka på landsbygda, og det vil bli prisforskjeller på hvor i landet du sender brevet, man må også regne med at prisen vil øke til ca £1 for å sende ett brev. Dette har (høyre) regjeringen delvis imøtegått i det siste, for at sjokket ikke skal bli for stort, siden de har omlagt hele postvesenet der, slik at man ikke lenger har postlevering på to dager, men det tar gjerne to uker for ett brev. Prisen stiger akkurat nå fra 47 pence til 60 pence.

Det er også snakk om å privatisere veiene, eller selge dem som stykkvare. Dette betyr at dersom kjøperne utfører noe arbeid, eller utvider veiene, så vil det bli bompenger, eller andre betalingsformer. Det har ikke vert snakk om å senke, eller fjerne noen av bilavgiftene der borte. Bensinavgiftene er høyest i Europa, men de Konservative vil ikke miste inntektene, bare utgiftene!!

Tror du virkelig at man vil ha samme tilbudene fra offentlig sektor dersom private skal drive dette, dersom man ikke bor i en stor by i Norge?

4. april 2012 - 15:05

Jeg påstår ikke! Jeg stiller spørsmål!

Jeg har ikke påstått noe som helst. Les innledningen en gang til! Så vil du se at jeg stiller spørsmål om lønnsnivået i Norge kan være årsaken til offentlig fattigdom for å si det slik.

Du forsøker å få det til at jeg har kommet med en påstand. Det har jeg ikke. Så jeg ber deg være mer etterrettelig enn slik du kommenterer debattens innledning. Ikke tillegg meg meninger jeg ikke har.

4. april 2012 - 15:31

Jeg svarte da virkelig ikke

Jeg svarte da virkelig ikke deg Tore Tønder. Det var derfor jeg skrev Thore, og også klippet fra innlegget hans.

5. april 2012 - 8:28

Vel Einar

Nå er eksemplene du nevner, politi, post og delvis veier ikke kommunale tjenester.

Kommunale tjenester er planlegging, bygging, drift og vedlikehold av ting som barnehager, skoler opp til videregående nivå, SFO, helse og eldreomsorg, rent kommunale veier, vann og kloakk, søppel m.m.

Grunnen til at jeg mener private kunne gjort ting bedre er for det første at private firma må ha overskudd (som du nevner) og dermed står på for å finne de mest praktiske og beste løsningene, mens kommuner ikke skal ha overskudd på drift. Derfor er de fornøyd så lenge de ikke får for mye klager.
For det andre tror jeg private firma vil være flinkere til å investere i ny, tidsbesparende teknologi.
For det tredje tar privare firma bedre vare på ting. Tror du en privat skole ville la skolebygningene stå uten vedlikehold til de blir helsefarlige pga mugg og råte?
For det fjerde opparbeider kommunene seg et stort pensjonsproblem. Som delvis unngås ved å bruke private løsninger.
For det femte bruker mange kommuner allerede store penger på konsulenter, de fleste barnehager er private, helsevesenet er delvis privat etc etc.

Jeg tror ikke det vil bli så mye billigere å kjøpe private tjenester. Jeg tror man får bedre tjenester.

Og ja, jeg tror man kan få akkurat de samme tjenestene uansett om man bor i en stor eller liten kommune. Det er fremdeles snakk om å samarbeide på tvers av kommunegrenser for å få det til, men det er det jo nå også.

5. april 2012 - 11:59

Thore 1

For det første.....
De vil finne de mest praktiske og beste løsningene for bedriften sin, ikke for brukerne. Dersom du for eksempel har hjemmehjelp 4 dager i uken, og du bor i utkanten av en kommune, slik at kjøring utgjør 1 time hver vei, så vil de sannsynligvis mene at den praktiske og beste løsningen er å besøke denne personen en gang i uken, og derved sparer man flere timer med kjøring, noe som er sant nok. Man vil heller ikke kunne yte samme hjelpen til personen som får hjelp. De fleste ønsker mat og oppvask mer enn en gang i uken.

For det andre.....
Det er nok noen investeringer som kan gjøres, men jeg tror ikke at dette vil utgjøre mye besparelser, da mye av jobben er personer som jobber med "kunder", og maskiner finnes det da virkelig endel av allerede. Det å kjøpe en ny brannbil, eller utstyr til teknisk etat vil ikke vere så veldig arbeidsbesparende.

Jeg har jobbet lenge nok i private bedrifter, og i kommune til å vite at kommunen er bedre til å ta vare på sine eiendeler enn mange private bedrifter. I en privat bedrift så må investeringer godkjennes av styret, og man bruker ikke av overskuddet uten at man kan tjene det inn igjen.

For det fjerde.......
Kommunen unngår nok pensjonsproblemer, men staten overtar dem...... Samme utgifter uansett om private eller offentlig ansatte skal lønnes og ha pensjon.

5. april 2012 - 12:00

Thore 2

For det femte......
Godt poeng......Kommuner bruker allerede masse penger på konsulenter. Hadde de ansatt noen til å gjøre jobben i stedet, så hadde de spart uendelig mye. Konsulenter har ofte lønn for en kort jobb, som tilsvarer en normal årslønn, så slutt å bruke privat innleid hjelp, og ansett folk istedet!!!.
Det du sier om barnehager beviser bare mitt synspunkt. Du sier at de fleste barnehager er private. Jeg bor på landsbygda, og kjenner ikke til noen private barnehager. Dette er fordi det ikke vil vere lønnsomt å drive der, så det vil ikke komme private barnehager på landsbygda.

Dette er ett problem med din tankegang. Folk i grisgrendte strøk, vil ikke ha samme tilbudet som før, siden private bedrifter som tar over vil tjene penger, det gjør det ikke dersom de må drive på landsbygda i Norge!!!

Dersom du tenker, som noen andre her har gjort før, at det ikke er riktig at folk i tettbygde strøk skal lide for at vi på landsbygda også skal ha det bra, så må dere huske på at for eksempel bensin er billigst i byene........laaaaangt borte fra produksjons stedene, og subsidiert av de som bor nær produksjons stedene.....nemlig på landsbygda!

Sigmund Abusland

7. april 2012 - 15:15

Det er nok en sammenheng i kommunestyririneg,

men det er også en åpenbar avvik i statens tildeling av oppgaver til kommunene, og overføringen av penger. Departementene bør se nermere på egen pengebruk, i stedet for innstramming til kommunene.

Gudmund Havardsgard

3. april 2012 - 21:59

Look to the US

Det oser fra ordene dine, Tore Tønder. Og fra TS sin kommentar ovenfor: De offentlige ansatte har når det kommer til stykke ansvaret for at helsevesenet vårt har "blemmer" av dårlige tilfeller, at skolene ikke vedlikeholdes osv. Reduser de off. ansatte til noen få titall i hver kommune (kanskje noen hundre i store byer?), og alt vil bli så bra i vårt land. La private selskaper overta, da blir det så billig og så bra!

Tror dere to virkelig på at løsenet er full privatisering - med betaling med off. skattekroner til de private selskapene??

Vi har høy levestandard, vi har høyt privat forbruk av penger, vi skal privat ha råd til kostbart hus, kostbar bil, kostbare ferier, kostbare klær, osv. osv. Status!
Slik er det for de privat ansatte, slik er det for de off. ansatte. Skal de off. ansatte være en øk. pariakaste? Det virker nesten slik på innholdet i artikkelen.
Rasjonalisering er ikke rasering av det offentlige, og hvis det raseres, ville nok både TT og TS også få merke de negative resultatene.

Mindre privat pengeforbruk - og mer øk omtanke for vår neste som trenger det. Hvis den filosofien hadde ligget i bunnen av vår øk politikk, kunne praksis være privat eller off. for å få til en god politikk.

Jorunn Lauvstad

4. april 2012 - 7:41

Økte fellesgoder

For å få mer til fellesgoder burde vi både moderere lønninger og øke skattene. Resultatet uten økte skatter - først og fremst til kapitaleierne, vil jo ellers bli at den stadig større forskjellen mellom rike og fattige ville øke enda raskere.
Men selv med modererte lønninger kan vi ikke konkurrere med u-land. Dette kan avhjelpes på to måter. Større fellesressurser kan bidra til utviklingsprosjekter som øker automatiseringen. Lønninger utgjør dermed en mindre del av de samlede utgiftene. Dessuten vil økte CO2 avgifter på transport bidra til å gjøre egen industrivirksomhet lønnsom.
Men politikerne vet at økte skatter får mange av oss til å ende som pinnsvin med alle piggene ut. Jeg tror det er fordi vi ikke forstår hva det koster å drive et moderne samfunn. I USA har de lave skatter, men må betale rundt 50 000 kr i året i helseforsikring. Da blir de samlede utgiftene likevel høye. 50 millioner amerikanere har ikke råd til helseforsikring,og får bare øyeblikkelig hjelp. Det må være bedre å betale litt sure skattepenger enn å vise en slik mangel på respekt for menneskeliv.
Så kan vi selvsagt si at skattepengene bør brukes med effektivt og til andre formål. Når det gjelder effektivitet så skiller ikke partiene seg fra hverandre. Det viser undersøkelser etter det siste kommunevalget. Det at andre prioriterer forskjellig fra oss når det gjelder bruk av fellesressursene, er demokratiets pris. Denne prisen burde vi med glede betale.

4. april 2012 - 8:14

Ikke en påstand! Men et spørsmål!

I innledningen til denne debatten skriver jeg sitat: - Er nivået på lønninger skyld i offentlig fattigdom?

Jeg påstår altså ikke at det ER slik! Men stiller spørsmål OM det er slik. Dette er svar til de som tviler på mine hensikter.

Inger Vibeke Haugen

4. april 2012 - 9:04

Enig TT!

Jeg forstår ærlig talt ikke helt svarene/kommentarene på ditt spm. Nå har jeg vært statsansatt i mange år, og der har lønnspolitikken endret seg skal jeg love. Det er ingen "fattige og rike" der, men lederlønningene har STEGET og tok dessverre en stor del av potten! Øvrige lønnstillegg (lave lønninger) fikk/får en sosial profil - utdeling av ett eller to lønnstrinn! Lønnsoppgjøret sier Offentlig og Privat Sektor. Her får vi kommentarer på kapitalisme - de rike - Privat sektor i relasjon til Offentlig sektor og skattepengene våre? Hvem lønnes av våre skattepenger? og er våre lønninger for høye. Ja, mener jeg. Nå må vi i en tid hvor renten er lav vise moderasjon. Renten kommer lønnsmottakere til gode, ikke "de fattige"/lavtlønnede.

Gudmund Havardsgard

4. april 2012 - 12:45

OK til deg, Tore Tønder

Du kom nok litt mye med i Stovelands kommentarsammenheng. Svaret på spørsmålet ditt, gav jeg for min del likevel i de to siste linjene mine.

Men å diskutere det du spør om, blir veldig lett at off. sektor angripes, slik Stoveland gjør i kommentaren sin: Ned med off. ansatte, inn med private firmaer (kontraktører).
Personlig mener jeg at Stovelands løsning akselrerer problemet med nedskjæringer.

En annen kommentar gikk på at LEDERlønningene har steget for mye på bekostning av vanlige ansattes lønninger. Selvsagt - alle - privat ansatte eller offentlige - er enig i dette. Og har vært det i år etter år. Likevel får lederne økt sine lønninger med både 10 og 20 (privat sektor) % år for år.
Så spørsmålet ditt, Tore Tønder, synes jeg burde være: Hvordan kan vi få et øk system som ikke gir de diverse lederne i priv sektor og i blant off ansatte anledning til å ta ut uforsvarlige - nærmest uetisk - høye lønninger?

Et sp.mål, Tore Tønder, du nevner "det neststørste forbundet". Hva er navnet på det?

4. april 2012 - 15:21

Oppgjørene er en miks mellom offentlig og privat sektor.

Ingen grunn til å angripe offentlig sektor. Lønnsoppgjørene og resultatet av disse er miksen av offentlig og privat sektor. Det gir fasiten.
Dette betyr etter min mening, at offentlig fattigdom kan være resultatet av lønnsresultatet i offentlig og privat sektor.

Hva mener du?

Nest største forbund heter UNIO. Litt over 300 000 medlemmer. Altså nr. 2 etter LO.

Gudmund Havardsgard

6. april 2012 - 15:46

Privat sektor - off sektor, Tore Tønder

Etter din mening "kan off fattigdom være resultatet av lønnsresultatet i off og privat sektor". Det betyr at du mener lønn er (kan være) utslagsgivende for off. fattigdom. Ja, helt isolert sett er dette et velkjent argument for at lønnsutgiftene skal ned i off sektor. Men de ansatte da? Skal de leve på idealisme? Se på yrket sitt som et kall i samfunnet - på samme måte som samfunnet forventet det av sykepleiere helt til opp på 1970-tallet, og som sykepleierne levde opp til? Slik er det bare ikke i vår tid. De off ansatte har sin lønn å leve av, og blir den lav - som er et absolutt gode for det offentlige - blir de regelrett fattige.

Jeg ref. til en uttalelse tatt fra et av UNIOs medl.blad: "En nyutdannet akademiker med min 5 års høysk./univ-utdannelse har gjennomsnittlig kr 20 000 utbetalt lønn i måneden i det off. En kjenning (til den siterte) i samme situasjon i privat virks.het har mer enn 30 000 kr utbetalt. Dessuten har han mulighet til bonus, gratis mob.tlf, firmabil, mulighet til overbetalt overtid, m.m. Så til alle som vurderer lang utdanning for å jobbe i off.sektor: Tenk dere godt om!"
I skolesektoren vil det i 2018 være et underskudd på lærere på 18 000 ifølge Statistisk SB. KS sier at slik vil det bli i sektor etter sektor. Fremtida er mørk for at det off kan bevare den kvalitet den har i dag.

Stoveland profilerer at private aktører ville rasjonalisere så godt at off sektor ville få bedre økonomi. Spørsmålet mitt, tatt i betraktning det jeg har nevnt ovenfor, vil være: Hvordan skal de få det til - med høyt lønnet kvalifisert personell og med utbytte til eierne av firmaet? I min verden ville de ikke klare det overhodet uten å rasere kvaliteten i off. sektor.

Kyrre Storli

4. april 2012 - 9:22

Sammensatt spørsmål !!

Som statistikere vil samle i grupper etter ?????. Eks "minstepensjonister, som selvfølgelig det også er stor forskjel på,
mener grunnen til at dem er det, katastrofale følger for mange av dem
med innføring av Kildeskatt (dvs var bosatt utenlands) firkantet regelverk som ikke brydde seg med lav pensjon når en var flyttet ut av Norge, dem er tilbake og under skattegrensen, men ikke når dem bodde utenfor Norge !!!

Geirulf Olsen

4. april 2012 - 9:23

Lønnsnivået.........

Problemet er vel at vi har alt for mange middelmådige politikere og alt for mange byrokrater.

Jeg har selv lurt på mange ganger hvorfor vi skal bruke milliarder på konserthus og andre ting for den såkallte eliten,når resultatet blir
økte eiendomsskatter og andre avgifter.

Når det gjelder lønnsnivået her til lands så er det alt for høyt,vi priser oss ut,og den dagen oljen tar slutt ligger vi tynt an.

Det aller beste hadde vært om vi kunne ha redusert lønna,men samtidig behold kjøpekraften.

Men dette ville vært vanskelig å få til da det ville kreve et sammarbeid i mellom staten og fagforbundene og vil innebære at f.eks skatter og
avgifter må ned.

4. april 2012 - 10:37

Middelmådige politikkere er

Middelmådige politikkere er greit nok, men kan du, siden du sier vi har for mange av disse, fortelle meg hvor mange byrokrater vi ha i Norge?

Å redusere lønna, men beholde kjøpekraften er en umulighet, det sier seg selv, dersom du fortsatt ønsker å vere blandt de som har de beste sosiale godene i verden. Det og senke skatter og avgifter vil ikke akkurat gi noe mer penger i statskassen heller, for å betale for de tingene som mangler allerede.

Lønnsnivået ER for høyt her til lands, men dersom ikke alle sammen går med på å redusere lønnen sin med la oss si 20%, og miste kjøpekraft på det, så tror jeg at ikke det er mye å gjøre med det. Vil DU ta ett lønnskutt på 20%?
Det eneste man kan gjøre er å ha en lønns og prisstopp, da dette over sikt vil hjelpe. Nordmenn trenger ikke lønns stigning lenger, da lønningene burde vere inflasjonsregulert, og bonuser burde forbys. Huspriser burde også inflasjonsreguleres.

4. april 2012 - 15:34

Sysselsetningsbildet i Norge er slik.

Antallet sysselsette i Norge er sirka 2,3 millioner totalt. Herav arbeider sirka 800 000 i det offentlige og resterende 1, 5 millioner i privat sektor.

Jeg er blitt fortalt at Tyskland strammet inn for flere år siden da de var i fare for å komme i samme situasjon som Norge er i, i dag. Det førte til lave renter og moderate oppgjør gjennom mange år og mindre trykk på valutaen enn vi opplever i dagens Norge.

4. april 2012 - 17:59

Jeg er klar over disse

Jeg er klar over disse tallene Tore, men jeg har aldri fått klargjort av noen av de som sier vi har for mange byrokrater her i landet, akkurat hvor mange byrokrater vi har. Av disse 800 000 som jobber i det offentlige så er det da uendelig mange som faktisk utfører praktisk arbeid. Ellers har vi ikke flere offentlig ansatte enn i andre land som drives på samme måte som Norge, som for eksempel England. Dette ble sagt på Sky News for en tid siden, da de snakket om at ca 1/3 av arbeidsføre befant seg i Stat og kommune.

5. april 2012 - 8:56

Vi tenker nok ikke så ulikt.

Lønnsnivået drives jo opp av oljesektoren. Hvem vil jobbe i bedrift på land når man kan doble lønna offshore? Derfor stiger lønningene i nesten alle yrker.

Jeg tror ikke det er mulig å reversere dette. Oljeselskap betaler vel 70% skatter og avgifter, så det meste av lønna offshore betales jo av staten. Og jeg tror ikke det er mulig for staten å sette tak på lønningene.

Det vi kunne gjøre er å senke skatter og avgifter i bytte mot at forbundene ikke krever lønnsøkning.
Hvis momsen ble senket 3% i året i 5 år ville vi fremdeles ha 10% moms, lønningene ville være som idag, mens lønningene i land rundt oss forhåpentlig ville steget noe. Det ville redusert forskjellene.
Bilavgifter, bensinavgifter o.l. kunne være neste trinn.

I løpet av noen år kunne vi utjamnet en del av lønns-forskjellen mot EU (og andre land) og norske varer ville bli mer konkurransedyktige.

Problemet er jo at myndighetene har latt veier, jernbane og en masse annet forfalle. Vi kan selvfølgelig flytte kostnadene til folk flest med flere veibommer o.l., men da er vi like langt.

Myndighetene, fra stat til kommune, har ikke vært særlig flinke til å administrere dette landet. Det gjelder alle som har styrt det.

5. april 2012 - 9:18

Jeg tror ikke helt at du

Jeg tror ikke helt at du skjønner problemstillingen som er reist her......Staten har ikke nok penger til å drifte velferdsnorge, eller Norge i sin helhet, og så mener du at lavere skatteinntekter skal hjelpe på dette???

Hvorfor skal du, som bor i ett av de landene i verden med beste sosiale goder, ha lavest moms i hele Europa? EU har lovpålagt moms til å vere minimum 15%, og du vil at vi skal betale kun 10%......det henger da virkelig ikke på en greip.

Vi så en artikkel her, angående nybilkjøp i "annerledeslandet" Norge. Du skjønner det at vi har ikke bare høyest skatter og avgifter på bilkjøp, vi har også sterk fremgang hvert år på salg av nybil, noe ikke mange andre land i verden kan skryte av i disse tider. Fremgangen er sterkest på dyre europeiske biler. Dette forteller meg at sytingen er mer seregen for nordmenn enn høye skatter og avgifter.

Det eneste som kan hjelpe er en lønns og prisstopp i 15-20 år.

5. april 2012 - 19:24

Konsekvensene av høye lønninger

Jeg konstaterer at du og noen andre prøver å redusere overskriften til å gjelde administrasjonene hos myndighetene, i kommuner, fylke og stat. Det er jeg helt uenig i.
Dette spørsmålet gjelder etter min mening ikke bare myndighetene og landets politikere. Men oss ALLE de som mottar lønn, være seg i offentlig eller privat sektor.
Jeg ser for meg at utviklingen i Norge ikke er bærekraftig på sikt. Her må mange virkemidler tas i bruk. Moderate lønnsoppgjør, nedsatt skatt, avgifter og gebyrer.
Nye lønnskrav vil bare forsterke prisøking på alle varer og tjenester Som igjen legger grunnlaget for nye krav. Sirkelen må brytes!
Er det behov for en langsiktig økonomisk politisk strategi som bremser landets overopphetetete økonomi.
På mange måter viser boligsalget her til lands hvor dagens økonomiske utvikling går. Boliger omsettes langt over takst.
Dette er vel bare mulig fordi lønningene er høye i Norge. Dagens boligsalg er etter min mening et godt eksempel på ”feberen” i norsk økonomi.
Enhver kan vel tenke seg konsekvensene av at boligrentene stiger med noen få prosenter? Så innledende spørsmål står fortsatt ved lag.

6. april 2012 - 16:51

Jeg har da ikke gjort det

Jeg har da ikke gjort det Tore. Jeg mener i hovedsak at alle bør ta inn begrensinger og vise måtehold når de gjelder lønninger, spesielt ledelsen i private bedrifter, siden de vanligvis er de som forsymer seg mest av kaka. De snakker om måtehold, og så to uker senere er det 20% lønnsstigning på hele hurven......

Personlig mener jeg at eneste måten det kan gjøres på er ved en lønns og prisstopp. Siden kjøpekraften til Nordmenn har økt veldig mye de siste årene, har vi ikke vondt av at lønningene bare blir inflasjons regulert i en del år.

Boligprisene bør også reguleres etter inflasjons metoden.

Du snakker om at Staten ikke har råd til det de skal utføre av tjenester, og så vil du at moms, skatt og avgifter skal senkes? Hvordan i all verden vil det gi staten mer sjangs til å drive landet bedre?

7. april 2012 - 16:16

Lønns og prisstopp?

Staten har ikke nok penger? Hvorfor ikke? Kan det ha noe med at Solheim og Støre har reist verden rundt og sponsret alt mulig rart. Visste du at Norge driver en yrkesskole I Somalia hvor opptakskravet er at man er tidligere pirat?

Hvorfor skal vi ikke ha lavest moms? Eller laveste bensinpris? Svært få land har de naturressursene vi har, og i motsetning til mange andre land i Europa går AS Norge så det suser. Jeg synes folk burde få litt igjen for å bo i dette kalde landet. Ikke straffes for å bo her.

Grunnen til at Norge har stort salg av nye biler skyldes at veiene er så dårlige at bilene rister og ruster i stykker fortere her enn andre steder. Forøvrig har vi en av Europas eldste bilparker.

Og til slutt. Høyere skatter og avgifter fører til at flere bedrifter må innstille eller flytte med tap av arbeidsplasser og redusert skatt som resultat. Lavere skatter og avgifter fører til høyere produksjon og flere arbeidsplasser, og mer inntektsskatt for staten. Det ble bevist under Bondevik regjeringen og det er bevist i Sverige. Sunn fornuft egentlig.