Barn trenger amnesti

Barn av utenlandske er rettsløse - de trenger amnesti. Selv om de er født i Norge og er uten kjennskap til foreldenes hjemland, trues de med utsendelse. Til hva?

Det heter seg at Norge er demokratisk. Vi liker å bli betraktet som foregangsland når det gjelder å ivareta menneskerettigheter. Men når vi nå - gang på gang - opplever at mennesker som har bodd her i årevis og forsørger seg selv, blir kastet ut til en usikker fremtid, kan man gremmes.

Riktig forferdelig blir det når det heller ikke vises nåde, selv om det går ut over barn. Den ferskeste episoden har forårsaket protester fra mange kanter. Et samlet kommunestyre i Bergen, Røde Kors, Kirkens Bymisjon, Amnesty International, Etiopiske Asysøkeres forening, Menneskerettsakademiet, med mange fler, har gått i bresjen og protestert mot at Nathan skal sendes ut.

Et nytt direktiv, som kan endre dagens praksis, er på trappene, men  etter to års "rugetid" er det igjen blitt utsatt, Det kan kansje komme i juni. I mellomtiden har de styrende byråkratene fått det forrykende travelt med å sende ut familier etter den 15. mars.

For å påskynde reiselysten, har de fratatt disse retten til å jobbe for sitt levebrød. En almisse på 150 kroner per dag per familie er ikke til å leve av. Med andre ord har de fått valget mellom pest og kolera - sjansene for å overleve er like stor - enten de reiser eller ikke!

Jeg mener å huske at en kvinne med et fem år gammelt, sykt barn ble sendt avgårde til Italia og endte opp med å bo på gaten fordi myndighetene der nektet å ta ansvar for dem. Jeg nekter å tro at den norske befolkning er på parti med våre tillitsvalgte på dette området.

Det er selvsagt nødvendig å ha styring med innvandring, og vi håper at bekvemmelighetsflyktninger og kriminelle kan bli sendt ut. Men det som har skjedd og fremdeles står i fare for å skje av utvisninger, er en skamplett som vi normale, norske mennesker ikke vil ha på oss. Man kan lure på om medmenneskeligheten fordamper når man sitter på muligheten for å avgjøre disse sakene? 

Da sier jeg med Arnulf Øverland: "Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!" La disse barna få lov til å være norske!

Lesernes kommentarer

Medmenneskelighet

Jeg er veldig enig i det du sier her. Det er for stor vilkårlighet i hvem som sendes ut eller ei. Det er irriterende og fylt av maktesløshet å se at velfungerende familier som forsørger seg sjøl og som Norge har bruk for skal bli kastet ut p.g.a. et stivbent byråkrati.
Dette skjer samtidig som myndighetene ikke ser ut til å få ut folk som apenbart er kriminelle.
Det er trist.

Levekårsforskjellene

i verden sammen med mobiliteten har skapt voldsomme dilemaer for moral og empati,uløselige tror jeg.Byråkratiet er stivbent og uten følelser.Men argumentet om at Norge trenger invandrere godtar jeg ikke.Trenger vi dem fordi vi er et Herrefolk som ikke" gidder å vaske selv",eller trenger vi dem fordi vi mangler inteligens til å styre oss selv.Eller noen mener kulturen vår ikke er god nok".Trenger innvandring "lyder for meg som elendig selvtillit,eller det stikk motsatte.begge deler tror jeg er negative tanker.Men bevares jeg rystes som artikkelforfatteren over håndteringen av medmennesker.Lennert Karlsen,hva er så høyverdig ved å ønske mennesker i nød velkommen hvis du har nytte av dem,men kaste dem ut hvis du ikke liker deres adferd.Dette skurrer for meg og indikerer et menneskesyn av brun farge,som jeg ikke føler meg tiltrukket av.

Innvandring

Hei, Anders. Tror nok du har misforstått meg. Jeg mener ikke at vi skal være noe herrefolk. Poenget er at Norge behøver arbeidskraft. Tror ikke alle svenskene som jobber i Norge føler seg mindreverdig. Det bør ikke andre heller.
Vi skal alltid ønske mennesker i nød velkommen. Hadde det vært opp til meg, så hadde det vært fri innvandring. Men slik den politiske situasjonen er i Norge er vel det knapt realistisk.
Så fremdeles mener jeg at å kaste ut mennesker vi har brukt for, for så å erstatte dem av andre med "riktig" kultur og hudfarge, er uakseptabelt.
Hvis du klarer å lese ut av det jeg skrev at jeg har et brunt menneskesyn, så synes jeg du er ganske vrang.

Lennert!

Ditt menneskesyn deler jeg antagelig.Jeg mener at det er høyverdig nok utfra eget ståsted.Jeg er enig med deg og artikkelforfatteren i at vi skal hjelpe mennesker i nød,og at byråkratisk håndtering av enkeltindividerog kjærnefamilier er groteskt å bivåne.Dette gjelder i høyeste grad norske så vel som innvandrere som er i vanskeligheter.Jeg er enig i at det er feil å kaste ut noen,for så å erstatte dem med andre med"riktig"kultur og hudfarge,men som sagt,"brukt for",det er jeg helt uenig i.Jeg er i motsettning til deg imot fri innvandring,og har derfor hele tiden vært imot tiltredelsen av Schengen-avtalen fordi jeg tror den har som mål å bryte bånd mellom mennesker for å gjøre oss mobile og enkelt tilgjengelig til tjeneste for de økonomiske eliter.Jeg har flere innvandrere som nære venner,fra Afrika og Romania.Jeg ser hva de er iferd med å miste ved at de strever med å holde på sine bånd mens de prøver å bedre sin økonomiske situasjon.Du trekker fram postulatet ,det er ikke ditt,om at Norge behøver arbeidskraft.Det er det som ligger i dette postulatet jeg mener bygger på et brunt menneskesyn.Beklager at den siste setningen utilsiktet synes å karakterisere Ditt menneskesyn!Ellers mener jeg selv at jeg grunngav hvorfor jeg mener det er feil med fri flyt av mennesker,og at det ikke er humanistisk slik elitene sier og dekker seg bak,for så å kaste ut de som ikke er nyttige.Jeg tror ikke at det er mulig og forhindre folkevandringen,kanskje den største som har vært i Europa,men jeg tror at det for individenes skyld er mulig å bremse den.Årsaken og ulykken er jo at vi har så store forskjeller i levekår for folk avhengig av hvor vi bor.Hilsen vrange(hehe)Anders på hedemarken!

Dette vil være vanskelig

uansett. Man vil da ved å punktere regelverket premiere noen somvil sende barna i forveien.Det kan bli mange etterhvert.
Likevel er jeg skeptisk til Lysbakkens departements /eller var det partikontors) måte å behandle barn på i norge.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3342823.ece

Barn blir ikke hørt i veldig mange sammenhenger. De har også en stemme. Jeg kritisere sterkt Raundalenutvalget som SV statsråden satte opp. Det han gjør her svekker norsker barns rettigheter og tilknytning til familie enda mere

Hva er det å være Norsk, og hvorfor er det så bra?

Barn trenger amnesti, og de får det ikke.
Det er etterhvert svært uklart hva det er å være Norsk, eller om det i det hele tatt finnes noe "Norge".

I vår verden av snart 7 milliarder mennesker, eksisterer det en håndfull mennesker som bor i et land som består av noen gamle kongedømmer og dalfører, som for tusen år siden ble satt under en konge og kalt Norge.

Det er større forskjeller en likheter mellom folk født i dette området.
En gutt fra Vestvågøy, ei jente fra Sogn, har bare NRK, dagbladet og VG til felles sammen med et smalt knippe kulturelle verdier.
En Innvandrergutt fra Mogadishu med asyl i Oslo har kun det til felles med disse to at han er et barn. Før så de alle NRK og fikk noen felles kulturelle stimuli.

Slik er det ikke lenger, store innvandrer grupper til Norge ser ikke Norsk TV, ser TV fra sitt hjemland, lærer ikke felles språk med oss som bor her fra før og ønsker ikke å bli som oss.

For dem er det ikke et privilegium å få være "Norsk", hvis det i det hele tatt finnes noe slikt?

Mange "Norske" selskaper vil innføre engelsk som arbeidsspråk i bedriften, og det å være "Norsk" er i ferd med å bli en historisk merkelapp som handler om at du er født mellom 1030 og 1950, i et geografisk og historisk avgrenset land, som ikke er en del av fremtiden.

Det er FN (flyktningepolitikken) og EU (Handelspolitikken og utenrikspolitikken) som bestemmer hvilken politikk vi skal føre og hvordan det skal være å bo i "Norge". Folk i Norge påvirker dette i liten grad. Vi kan påvirke hvordan vi har det med naboene våre hvis vi ikke er opptatt med noe annet, og det er vi stort sett.

Også er det Asia som bestemmer hvor mange barn det skal bli her, og hvordan verden skal se ut i fremtiden.

Er det typisk norsk å være god ?

Typisk Norsk å være god ?

En dame sa i 1994 under OL at det er typisk norsk å være god.

Jeg vet ikke om hun selv forsto at det ligger en dobbel betydning i ordet god. De fleste trodde nok at det var typisk norsk å være best eller dyktig, ikke snill medfølende eller omsorgsfull, siden uttalelsen falt i forbindelse med en Idrettskonkurranse som skulle fremme "Norsk" identitet og vårt næringsliv i konkurranse med resten av verden.

Problemet med vår politiske tilnærming til innvandrere, gjester, turister, handelsforbindelser, andre stater, og internasjonale organer er at vi opptrer uten en EGEN identitet, fordi vi ikke er enige i Norge om hva den er.

Omtanke for andre og evnen til ansvar blir vesentlig svekket hvis vi ikke selv tør å stå for noe og forsvare det.

Kanskje vi bør sette på oss den nisselua snart ?

Vi kan ikke være god, eller forsvare det som er godt uten å definere det gode. Problemet er at vi har gjort det til godt å være absolutt tolerant og godta alt. Det er en selvmotsigelse og med denne definisjonen av godt er det ikke mulig å få gjort noe som helst.

Vi må bestemme oss for om vi vil være en nasjon, eller om vi vil oppløse den. Vi kan jo alltids falle tilbake på de gamle Nessekongedømmene, det er jo snublende nærliggende allerede, alternativet er Oligarkier som er vanlig østover.

Skal du flytte til Island må du bytte navn, det vil si du må oppgi din tidligere identitet til fordel for din nye Islandske identitet. Såpass må det være hos oss også hvis vi vil være en nasjon.

Vi må bestemme oss for om vi vil være en nasjon,

eller om vi vil oppløse den, skriver Geir Holst.

Godt innlegg Geir Holst, hva blir det av oss hvis vi visker ut vår egen identitet, til fordel for en kultur fra land i Asia.

En må først lære å elske seg selv, før en kan elske andre.

Hvis vi ikke gir oss selv lov til å elske vårt fedreland og vår kultur, hvordan kan vi forlange at andre skal gjøre det, når vi ikke er i stand til å lære dem det?


Blir vi flerkulturell nok og i tillegg får fri innvandring, som noen innlegg går god for, vil nok innvandringen stoppe opp av seg selv.
Hvorfor dra fra Pakistan til Norge når eneste forskjellen er temperatur/klima?

Innvandring generelt.

Jeg ser at enkelte tar opp andre forhold enn det jeg fokuserte på: Nemlig barn som ikke kjenner til annet enn norske forhold, er totalt integrert - og i tillegg har foreldre som forsørger seg selv. Og at disse risikerer å bli forfulgt i sitt opprinnelige land. Vi har hatt flere groteske hendelser tidligere, der folk har blitt hentet av politi på natt og sendt ut til en utrygg fremtid, etter flere års påvente av oppholdstillatelse. Men dette gjelder ikke slike som Bhatti og Krekar - de er så farlige at vi ikke tør å røre dem. Det er slike som får amnesti. Det er hårreisende urettferdig! Er livet til disse kjæltringene mer verd enn andre? Dessuten er det noen her som trekker inn arbeidsinnvandring . La oss ikke blande kortene. Jeg skriver om flykninger generelt og barn spesielt - og om medmenneskelighet!

Artikkelens overskrift og

ingressen peker på barn.Så skriver du også om folk som forsørger seg selv,om folk som nektes arbeidstillatelse og om bekvemmelighetsflyktninger derfor er det vel rimelig at kommentarene tar opp medmenneskelighet i forhold til innvandring.Flyktninger er også innvandrere og jeg er enig i at barn er forsvarsløse og burde få det du kaller amnesti.Men som jeg har prøvd å få fram i kommentar,så tviler jeg på at det er sant at det er medmenneskelighet som ligger til grunn når man vil ta imot de nyttige og snille med åpne armer,og sende de andre ut.Det mener jeg er å dekke egoisme med honnørord.Å sette medmenneskelighet høyere i alle smmenhenger er jeg sterkt for,men da kommer de som kaller seg realistiske dragende med alle vanskelighetene det innebærer,og jeg ser dem jo også.Men kunne vi bli enig om Amnesti for medmeskelighet ville mange få det bedre.

Hvem har skylda?

Kvoteflyktninger og andre som er i fare i hjemlandet må vi ta imot. Hvor mange andre vi skal ta imot, og hvem er et problem politikerne må ta stilling til. Da må vi også ha regler for hva som skal gjøres med de som ikke får bli.

Så ser vi at mange ødelegger papirene sine før ankomst slik at det tar tid å sende dem ut, og at enkeltpersoner i Norge henger seg opp i enkeltskjebner fordi de er blitt kjent med innvandrere som må bli en periode før de sendes ut. Noen av dem får også barn i perioden de må vente på utsendelse.

Hvordan skal vi kunne ha et lovverk hvis enhver som protesterer på en utsendelse skal bli hørt? Ser ikke disse folkene at de gjør det veldig vanskelig å drive en rasjonell innvandringspolitikk i Norge?

Og hva gjør disse selv for å hjelpe? Gir de selv så det svir, eller forlanger de at fellesskapet skal åpne lommeboka? Det siste er jo veldig egoistisk etter mitt syn.

Det skrives mye fint her av oppegående mennesker !

...og det er jeg glad for. Håper dere som har latt dere engasjere av denne artikkelen tar dette med dere inn i hverdagen og fremtida nå. Det er så mye hakke gale ondskap og dritt, dette landet etterhvert praktiserer, at det er på tide vi begynner å våkne. Det lukter brunfarge skriver en, og det er akkurat det det gjør etter mitt syn også. Under andre verdenskrig tapte de som hadde jævlige og ondskapsfulle ambisjoner for denne verden. De tente på og ble inspiret av tanken om deres storhet og overlegenhet i forhold til andre mennesker og de begjærte Guds skaperverk ov ville underlegge seg hele jorden, samt drepe og utrydde alle jøder. Altså drømmer og meninger og villfarelser, rett fra helvete. La ikke tåpene og de ondskapsfulle få makt ....mer makt i dette landet ! Kjemp mot den ondskapen du ser i Norge idag og stå på for kjærligheten! Jeg ber deg faktisk om å reflektere over det . . . fordi Gud er glad i også deg. Gi ondskapen motstand ! :-)

Se deg rundt i landet... og ikke godta det du ser er ondskap og toskeskap. Vit at du har kreftene og makten ! :-)




Mvh Jostein

Ja, tenk

om alt som heter penger, økonomi, egoisme, grådighet, gjerrighet og missunnelse, kunne fordampet i varmen av medmennskelighet og nestekjærlighet. Men dessverre er de førstnevnte elementer i større eller mindre grad felles for de fleste mennesker på jorden i dag, og er det underliggende i enhver krig med dertilhørende flyktningeproblem, hva enten det handler om religion eller tilgang til naturresurser, men som oftest begge deler tilsammen. Og fordi penger og økonomi, tillike med menneskets onde og dårlige egenskaper, på det nærmeste er blitt eneherskende på jorden, er medmenneskelighet og nestekjærlighet i ferd med å bli et ukjendt begrep.