ABC Nyheter

Ihht domstolslovens § 60 skal alle dommere gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. En slik plikt er å gi skriftlig forsikring.

I rundskriv G-12/2 til domstolene av 5.7.2002 går det klart frem at :

”Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring, jf, domstolsloven § 60…… Dommerforsikringen er ikke det samme som embedseden, og kan ikke erstatte denne”.

Fra 1. november 2002 skal forsikringen ikke sendes fylkesmannen, men returneres til domstolsadministrasjonen. (jf rundskriv G-12/2). Dette bekreftes i mail fra justisdepartementet 22.3.2010.

Allerede i Rt-1916-559 går det klart frem at :

”Det er et i vor rettergangsordning inden dens hele omraade gjennemført princip, at ingen maa utøve dommermyndighet uten først at ha avlagt den i loven for tilfældet foreskrevne ed.” … og videre ……”Brudd herpaa ubetinget skal tillægges betydning, det er : medføre annulasjon”

Dette betyr at en dom utferdiget av en dommer uten dommerforsikring er å anse som en nullitet, den er ikke gyldig, den skal annuleres!

En dommerforsikring ser slik ut:

 ”Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil opfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme således som jeg efter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet.”

Grunnlovens § 21 sier klart at en embetsmann (dommer) skal høytidlig sverge lydighet og troskap for konstitusjonen og kongen. Jf. Domstolslovens § 55 befestes dette. Likeledes vises det til i 3 ledd at : ” En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.” En slik tillit og respekt fordrer at dommeren har papirene i orden.

Også domstolslovens § 108 gir klare føringer for at en dommer som ikke har nødvendig tillit eller der særegne omstendigheter foreligger, skal vike sete. En dommer som ikke har avlagt forsikring må ansees uskikket jf. denne lov.

I tillegg skal vedkommende etter domstolsloven avlegge forsikring om at dommerstillingen vil bli ivaretatt og utført på aller beste måte, jf dl. §60.

Ihht embedsedslovens §1 kan forsikring avgis istedenfor ed dersom den som utnevnes hører til et trossamfunn som ikke tillater ed. En må spørre seg om dette også gjelder dommere i frimurerlorsen? Og om de ikke avlegger forsikring, hvem er de trofaste mot?

I samme lovs § 3 går det klart frem at dersom forsikring ikke avgis, bortfaller utnevnelsen av dommeren:

” Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.”

Det kan vanskelig forstås som annet enn at en dommer som ikke har avgitt forsikring, ikke har lov å fungere som dommer.

Flere lover bestemmer sammensetning og regulering av en domstol.

Tvistelovens §29-21, 2-b, anser det som en saksbehandlingsfeil om retten ikke var lovlig sammensatt.

Tvistelovens §31-3-a), åpner for gjenåpning av en sak hvis en dommer som etter loven ikke kunne gjøre tjeneste har deltatt i behandlingen av saken. Dette gjelder også b) om dommeren som har deltatt i behandlingen av saken har begått en straffbar handling.

Straffelovens §129 sier at den som uhjemlet utøver en offentlig myndighet eller medvirker til slik straffes med bøter eller fengsel.

Det må bety at en dommer som har deltatt i behandlingen av en sak uten å ha avlagt dommerforsikring før saksbehandlingen startet, har begått en straffbar handling.

Straffeprosesslovens § 435 tilsier at ”… særskilt anke mot avgjørelsen av sivile krav finner sted etter tvistelovens regler. Det samme gjelder gjenåpning” Tvisteloven gir derfor bestemmelser om gjenåpning.

Ihht tvistelovens §31-4, a,  kan en sak gjenåpnes : ”hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen. ” Avgjørelser fattet av en ulovlig rett, må forventes være forhold som gir adgang til gjenåpning av en sak.

Jmf forvaltningslovens §41,  er det tilstrekkelig at feilen kan ha virket inn på vedtaket. I Rt. 2002 s. 683 (Vassøy Canning s. 690 og 691) ble det lagt til grunn at mangler ved delegasjon var en feil som kunne ha virket inn på vedtaket:

”Spørsmålet er så om det er grunn til å tro at de feil som foreligger, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet. I dette tilfellet er det åpenbart at det ikke forelå noen delegasjonsadgang, og jeg kan da ikke se at det er noe grunnlag for å anse vedtaket for gyldig tross feilen”.

Ihht tvistelovens §31-6,1 er frist for gjenåpning 6 mnd fra det tidspunkt parten ble kjent med det forhold begjæringen bygger på. Ihht pkt 2) kan ikke saken begjæres gjenåpnet etter 10 år.

Ihht tvistemålslovens §405 kan en sak gjenåpnes når en dommer som har deltatt i behandlingen etter loven var utelukket fra dommerstillingen. Manglende forsikring er som over beskrevet en slik utelukkelse.

Ihht tvistelovens §407 kan en sak gjenopptas om en dommer har gjort seg skyldig i en straffbar handling. Brudd på straffelovens § 129 er en straffbar handling som over beskrevet.

Dersom en tingrettsdom faller bort som følge av  at den erklæres ugyldig grunnet dommerens manglende forsikring, vil også en ankedom i lagmannsretten kunne kreves gjenåpnet jf tvistemålslovens § 407-4. Likeledes vil nye bevis jf tvistemålslovens § 407-6, være grunnlag for  gjenåpning. Konstatering av manglende dommerforsikring vil måtte være å anse som nye bevis.

Jf straffeprosessloven § 390 kan gjenåpning kreves når en dommer eller lagrettsmedlem som har deltatt i saken var utelukket fra dommerstillingen og det er grunn til å anta at dette har hatt betydning for avgjørelsen. Dette er viktig fordi en lagmannsrett ofte settes med 3 dommere og jf.  i domstolslovens §15 andre ledd går det klart frem at ” Når lagmannsretten bare er sammensatt av tre fagdommere, kan saksbehandlingen ikke fortsettes om noen av dem får forfall.”  Dersom minst en av dommerne ikke har avgitt dommerforsikring må det innebære at saken ikke kan fortsette og at vilkårene for gjenåpning er til stede.

Jf. Domstolslovens § 206 vil et vitne som nekter avlegge forsikring straffes med bøter. En må derfor legge til grunn at en dommer som nekter avlegge forsikring også  blir å måtte straffe og d etter strl § 129.

Jf. Domstolslovens §218 må  en som utøver rettshjelp ha bevilling som advokat etter § 220. Domstolslovens § 234 sier at ”Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som forsettlig yter rettshjelp uten å ha rett til det eller som medvirker til dette.” Da  må en også forvente at en dommer må ha sine pairer i orden.

Dette er støttet av FNs konvensjon om Sivile og Politiske rettigheter (SP) art. 14, og den Europeiske Menneskerettighets Konvensjon (EMK) art. 6.

SP Art 14 lyder:

“Enhver har ved behandlingen... av spørsmål om hans rettigheter og forpliktelser i et tvistemål, rett til upartisk og offentlig rettergang ved en kompetent, uavhengig og upartisk domstol som er opprettet i henhold til lov.”

EMK Art 6 lyder:

“For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter...har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov.”

Det er ihht norsk lov, en absolutt forutsetning for å kunne gjøre tjeneste som dommer, at vedkommende person har signert dommerforsikring, jf grl §21, og dl §60. Loven er ufravikelig. Brudd på dette bryter også med London traktatens art.3 som lyder:

 “Every member of the Council of Europe must accept the principles of the rule of law and of the enjoyment by all persons within its jurisdiction of human rights and fundamental freedoms, and collaborate sincerely and effectively in the realisation of the aim of the Council as specified in Chapter I”.

Konklusjon:

Av dette følger at en dom avsagt  av en dommer uten dommerforsikring blir å anse som en  nullitet og må annuleres. En slik sak står slik den gjorde da saken først kom på dommerens bord.

Konsekvensene dersom dette skulle bli kjent blant folk flest vil være katastrofale for tilliten til domstolene, som etter mange år med mange alvorlige justismord  er stadig synkende.

Mer om dette her: http://www.dommerforsikring.no