Øystein Olsen og Jens Stoltenberg i forhåndsavtalt spill om handlingsregelen

Det norske folk ble rundlurt igjen.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 10

Tekst:

Fredag 17.02.2012, kl. 20:50


Kun noen minutter etter at Øystein Olsen i Norges Bank var ferdig med sin årstale, kunne Jens Stoltenberg gå til TV og holde en lang tale, der han svarte i detaljer på talen til Øystein Olsen. Han kunne fremsette en langsiktig AP-strategi som ble koplet opp i detaljer mot årstalen til Olsen.

Dette beviser at Øystein Olsen og Jens Stoltenberg i samarbeid har utarbeidet årstalen om handlingsreglen, og server narrespillet til det norsk folk via TV. Hensikten er å lure velgerne til å tro at det er kun APs tolkning av handlingsreglen som er økonomisk ansvarlig politikk.

I de siste dager er det fremkommet at AP i det skjulte ikke følger handlingsreglen, men trikser og mikser med pengebruk som ikke skal regnes med i handlingsreglen. Kjetil Solvik Olsen opplyste i attentrettinyhetene fredag, at AP har økt statsbudsjettet med 350 miliarder kroner på 6 år. Dette utgjør en økning på ca 60 milliarder i år, hovedsaklig penger gått til mer byråkrati.

Da FrP i forrige valg ville øke statsbudsjettet med 30 milliarder i året til veibygging og infrastruktur, gikk AP ut med at dette ville rasere vellferdstaten, bedrifter gå over ende, renta vil gå til himmels og alle som hadde lån, kunne risikere å måtte gå fra hus og hjem.

Alle i AP var enige i at dette var en opplevelse som det norske folk måtte bli spart for. I dag kan vi se at AP under sist valgkamp serverte det norske folk en vanvittig løgn. AP har brukt 30 milliarder kroner mer i året enn det FrP ville ha gjort i sitt statsbudsjett. 

AP har vunnet de siste valgene fordi det norske folk har trodd på løgnene deres. Ola Donk må slutte å være så "lettlurte". Alle må spørre seg selv når det kommer noe fra AP, hvor sitter løgnene.

Lesernes kommentarer

Aw Sm

17. februar 2012 - 22:39

De tallene du

refererer til er korrekte. jeg har flere ganger hørt Solvik Olsen prøve å ta dette opp. Sist i dagsnytt atten. mendet ser ut som om media hjelper dem til å bagatellisere og stoppe dette som tema.
Investeringene i oljesektoren og kraftselskapene er også store penger som på et merkelig vis ikke vedkommer handlingsregelen.

Gunnar Sembsmoen

19. februar 2012 - 16:59

Til Statsviter Jan Skoland

Så vidt vites, er det bare FRP på Stortinget som ikke synes om handlingsregelen, mens alle, fra Høyre til SV synes det er OK. Men de er jo bare dumme, som lar seg prate rundt av AP. Men det er jo viden kjent at vettet er ujevnt fordelt i Norge, det er bare folk fra ytre høyre som har fått så mye at det syns.
Hva angår investeringene i oljesektoren og kraftselskapene, gjelder det at investeringer fra bedrifter vanligvis ikke regnes som utgifter i statsbudsjettet. Jeg trodde en så belest mann som statsviter Skoland visste det, men det er tydeligvis hull i hans kunnskapsområde også. Og når selv han kan ta feil, føler jeg det litt lettere om jeg skulle misse litt en gang imellom

Gunnar Sembsmoen

Sigmund Abusland

21. februar 2012 - 13:47

Ja Gunnar du avslutter bra,

det må vær fullt tilatt å ta feil:
Handlingsregelen ble vedtatt av stortinget basert på å dempe muligheten for inflasjon. Det er to hovedfaktorer for inflasjon: Menneskenes kjøpekraft, og tilgangen på varer og tjenester. Under det er forskjellige faktorer: Kjøpekraften er i stor utstrekning regulert av netto lønnsvekst, eller reduksjon. Men også befolkningsvekst med kjøpekraft kan forrykke ballansen til varetilgangen. Noe vi ser ettertrykkelig på boligmarkedet.
All industri vil også medvirke til inflasjon, det er likegyldig om kjøperen får pengene fra staten eller bedriften. Og her har oljeindustrien vert en veldig pådriver, med en ekstremt sterk pådriver for lønnsvekst. Mange landbaserte bedrifter har gitt opp på grunn av dette, eller flytte ut. De har ikke matsjet oljeindustriens lønnsnivå, og fikk problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Selv med de store overskridelsene til handlingsregelen med denne regjeringen, har vi ikke fått noen dramatisk inflasjon. Fordi summen av skatter og avgifter har økt tilsvarende, staten trekker inn igjen endringene i kjøpekraften. Også den sterke økningen av vareimporten fra lavkostland i Asia har bidratt. Landbedriftene vil til slutt opphører dersom dette fortsetter. Dersom en arbeider får 10.000,- i netto lønnsøkning koster det bedriften ca 22.000,- med skatt og sosiale utgifter. Dette må tas på vareproduksjonens pris, eller bedriften opphøre. For eksport, forrykkes konkurranseevnen med utenlandske bedrifter. Her har Ap's finanspolitiske talsmann, erkjent at Solvik Olsen (FrP) har et poeng. Når han vil bringe staten inn i lønnsforhandlingen med skattelette i stedet for lønnsøkning. Noe som senker bedriftens kostnad, og øker arbeiderens kjøpekraft tilsvarende. Derfor har Skoland noen riktige poeng i sin artikkel.

Gunnar Sembsmoen

21. februar 2012 - 15:10

Til Sigmund Abusland

Handlingsregelen sier at Stortinget kan bruke maks 4 % av det beløpet som til enhver tid står inne på oljefondet.
Hva har det Skoland skriver om som utgifter med denne avkastningen å gjøre?
Intet, bare grinete kommentarer og den sedvanlige mistenkeliggjøringen av alt som den sittende regjering måtte finne på.
Uenighet med den sittende regjering er greit nok, la bare argumentasjonen være lit mer saklig rettet.

Gunnar Sembsmoen

Sigmund Abusland

21. februar 2012 - 19:47

Ja Gunnar det er akurat det som er problemet,

at regjeringen bruker dobbelt så mye som handlingsregelen tilsier. Derfor bør det være berettiget å stille spørsmål om det er forskjell på når regjeringen overskrider, eller andre gjør det. Vi kan gjerne bruke enda mye mer til investering uten at det blir inflasjon, bare det gjøres på riktig måte. Norges bank og SSB er engstlige for å bruke for mye av oljefondet, fordi det kan bli for lite igjen til å møte framtidens pensjonsbehov, ikke på grunn av inflasjon. Det kan det gjerne være grunn til, for vi vet ikke hva det er igjen av fondet, når de landene pengene er plasset i har saldert seg ut av økonomikrisen. Hva er det som er galt med oss nordmenn siden vi ikke skal få rustet opp vår egen konkuranseevne. Hva skal møte pensjonsbehovet når olja er slutt, og landbedriftene ligger brakk ?

Gunnar Sembsmoen

21. februar 2012 - 20:54

Til Sigmund Abusland

Det er merkelig, men det er slik at hva angår handlingsregelen, sier den at av penger fra oljefondet, skal det brukes bare 4% av det innestående ved årets begynnelse, eller når statsbudsjettet blir laget.
Dette ble overskredet en smule i de to åra finanskrisen truet med også å ramme Norge. Dette bruket var akseptert av alle partier på Stortinget.
Nå er vi tilbake dit vi var, og tar ut bare 4%. Handlingsregelen blir således fulgt. Vi bruker ikke 8% av oljefondets innestående.
Er det så merkelig å forstå?
At et statsbudsjett går opp år etter år, er ikke så rart, skatter og avgifter gir staten nok penger til å øke litt år om annet. Og det er ikke slik at andre bruker penger av oljefondet. Det er det bare Stortinget som kan bevilge over statsbudsjettet.

Gunnar Sembsmoen
.

Sigmund Abusland

22. februar 2012 - 18:54

Men Gunnar da,

Handlingsregelen sier at det kan brukes intil 4% av oljefondets avkastning til saldering av budsjettet, ikke av hele fondet. Siste beregning er at avkastningen er ca 2,5%, og siden fondet har falt ca 55 milliarder til noe over 3000 mrd. vil avkastningen være omkring 75 mrd. handlingsregelen tilsier da bare ca 3 mrd. , ikke 75 Handlingsregelen er basert på avkastning over tid, slik at dagens lavkonjongtur ikke må legges til grunn, men likevel er det stort avvik.
40% av oljeformuen er plassert i aksjer, noe som gir langt lavere sikkerhet enn obligasjoner. På aksjer tapte vi 633 milliarder i 2008 under finanskrisen. Disse er gått tapt for alltid. Tenk hvilke forbedringer vi kunne utrettet i Norges infrastruktur og konkuranseevne..

Gunnar Sembsmoen

29. februar 2012 - 19:41

Til Abusland

Vårt statsbudsjett er på over 1000 milliarder kr. Hvor er logikken i at det vil være katastrofe å bruke det dobbelte av 3-4 milliarder? Økning på under 1%?
Siste overføringer var på over ca. 100 milliarde kr. Skulle man så krangle om 3 eller 4 milliarder når man bevilget 25 ganger så mye?
Et eller annet er ute av balanse, eller hva?

Gunnar Sembsmoen

Rolfern Vold

24. februar 2012 - 17:30

Saken gjelder

vel mest om at Jens blander kortene. Sentralbanksjefen skal vel være uavhengig. ikke styrt av AP Jens. Er vel nok at sentralbanksjefen er rekrutert i AP kretsens indre sirkel?

Sigmund Abusland

25. februar 2012 - 14:57

Blander og blandr kortene,

er en vurderingssak. Uttalelsene fra sentralbanksjefen kan like gjerne være et bestillingsverk fra regjeringen. Stoltenberg får dermed demonstrert sin imøtekommenhet til befolkningen. Legg merke til at sentralbanksjefens uttalelse, om handlingsregelen, ikke er forankret til inflasjonen. Men om det blir nok oppspart til framtidens pensjons utgifter. Et område sentralbanksjefen ikke har noe med.