ABC Nyheter

Ifølge IPCC, klimakomiteen til FN, så begynte stigningen av CO2 i atmosfæren for 260 år siden, og ifølge «the hockeystick»-skalaen, så var det en liten, men jevn stigning frem til midten av 1950-tallet, da vi fikk en formidabel økning av CO2 i atmosfæren, som North Ealing University i England og IPCC skylder på menneskelige aktiviteter, og så langt kan jeg være enig.

Men årsaken til stigningen er jeg ikke enig i. At CO2 skal ligge som et skjold oppe i atmosfæren å bevirke superrefraksjon av solstrålingen som et enveisspeil, det lar seg ikke bevise, og Professor «Hal» Lewis med 67 års medlemsskap i American Physical Society kaller dette den største svindel i verdenshistorien. Men at vi mennesker har påvirket en endring, det tror jeg nok er et faktum.

Litt historie

På «Solkongen» Ludvig XIVs tid var det forbudt å vaske seg i vann, og renhold var ikke særlig høyt skattet. Resultatet kan ennå kjennes som en spesiell odør om du vandrer rundt i Versailles og Louvres saler. Så frem til 1750 var varmt vann en upåaktet fasilitet som var lite brukt.

Hva hendte så i 1750? Jo, en herre ved navn James Watt konstruerte den første brukbare dampmaskinen, og propellanten i spørsmålet var «kokende vann». Maskinen ble fort tatt i bruk, og var i bruk kan vi si helt til på 1950-60-tallet.

Under og like etter krigen 1939-1946 så kom en formidabel økning og utbygging av elektrisk kraft. Og min påstand er at intet i verden produserer mer varmtvann enn kraftproduksjonen. Verst i så måte er atomkraftverkene, bare tenk litt tilbake til jordskjelv-tsunami-katastrofen i Fukushima i Japan, der vi fikk en se hvor enorme mengder det går til å kjøle disse, og det er felles for all kraftproduksjon, unntatt vindmøller og solceller.

Her jeg sitter og skriver kan jeg se ned på elven Orkla, og i mitt kamera har jeg bilder som er tatt med 1-2 timers mellomrom, ett ved «Kløftbroen» , like sør for Ulsberg. Bildet viser en elv som er tilfrosset og ligger under metertykke islag. Et annet bilde er tatt ved Løkken Verk ca. 3 mil lenger nord og viser en elv som renner svartblank og rolig på sin vei mot havet ved Orkanger. Forskjellen er formidabel, da der til tross for 4 mils eksponering i vinterkulden ikke finnes det miste lille isflak og få øye på.

Hva er så årsaken til dette misforholdet i beskaffenhet? Jo, her ved Berkåk har vi en kraftstasjon som heter «Brattsetfossen Kraftstasjon»,og den leverer det 10-12 grader varme vannet, som er til stor glede for svaner og ender og andre vadefugler som oppholder seg i elven hele vinteren (observerte svaner og ender i fjor vinter midt i januar, og sist vinter var ifølge Adressavisen den kaldeste siden målinger begynte for 223 år siden).

Til år 1950-60 var is i fjordene til hinder for kommunikasjonene som den tid foregikk ved lokalbåter. Best kjennskap har jeg til Hjørundfjorden. Et bilde som henger på Bellingen kafe tatt vinteren 1957 viser kommunestyret samt stedets mannfolk som er ute på fjorden og hugger råk ,slik at lokalbåten kan komme til kai.

I 1960 ble Tussa kraftstasjon satt i drift, og siden har fjorden vært isfri. Selv under de to lengste og kaldeste kuldeperioder i de to foregående vintrer ble der ikke observert is. I Ørsta og på Sæbø ligger småbåthavnene lokalisert i elveosene (ferskvann fryser ved 0 grader og sjøvann ved -4 grader), på begge steder fikk de kloakkrenseanlegg og samlet utslipp i midten av 1990-årene, og siden har der ikke forkommet is i noen av havnene. I Hjørundfjorden kan en ellers få observere store brungule brennmaneter ved juletider, skapninger som normalt skulle være døde ved midten av september.

De to somrene i 1993 og 1997 var særdeles varme i Europa, og mange mennesker døde av heteslag og de var mangel på kraft til airconditionapparatene. Da måtte alle atomkraftverkene operere med redusert produksjon på grunn av at kjølevannet ble for varmt til at det kunne slippes ut i elvene og kanalene i Europa.

Før 1950 ble stort sett varmtvann produsert ved at en gikk til brønnen, kilden eller bekken med et par bøtter og hentet vann, slo det i en kjele og fyrte i ovnen for å varme det opp. På den tid kan vi anta at hvert menneske brukte 1 liter varmtvann per dag.

Så fikk vi nok elektrisitet, vi fikk varmvannsberedere, vi fikk vaskemaskin, oppvaskmaskin, vi fikk bad i alle hjem, slutt på «badestampen» til jul og et økt forbruk av formidable dimensjoner av «godet» varmtvann.Tenk over det, på begge sider av Nordatlanteren, den  kolossale økningen som kraftprodusjonen avstedkom, pluss den formidable økningen som hvermannsen plutselig kunne nyte godt av. Og som sendte sin store produksjon av Co2 opp i atmosfæren.

Jeg kan nevne hundrevis av steder der jeg har observert enorme endringer i miljøet og slutt på å fryse fast til kaiene, som vi gjorde til utpå 1960-tallet i elvemunningene i havnene  på USAs østkyst.

Slutt på isen på kanalene i Holland, der de til utpå 1960-tallet kåret årets idrettsmann, som vant 100 km skøyteløpet hver vinter. Holland var første land som bygget innendørs  skøytebaner. Men de fant gassfeltet ved Groeningen  og bygde gasskraftverk som produserte mengder av kjølevann og isen på kanalene forsvant, og landet var først i Europa til å bygge innedørs skøytebaner.

Ta også gjerne en titt på den eiendommelige slutten av «The Frost Fair» på elven Thames i London i 1814. Der lå nok allerede da mange steamdrevne fabrikker oppover langs elvebredden.

Golfstrømmen

Golfstrømmen har sin begynnelse som en gren av vestavindsdriften og bøyer av opp langs vestkysten av Syd-Afrika, nordover forbi Namibia, Angola og Kongo og fra Guineabukten blir den tvunget til å ta en nordvestlig retning over Sydatlanterens nordlige del til Syd-Amerikas nordkyst.

Men først har den fått en grundig oppvarming fra alle elvene som renner ut i Guineabukten, samt oppover vestkysten av Vest-Afrika, gjennom «stillebeltet» får den tilført godt med varme fra solen. Så når den kommer oppover langs nordkysten av Syd-Amerika får den rikelig tilførsel av varmtvann da især fra Amazonas , Orinoco og Demerara og alle de andre mellomamerikanske elvene.

Så når den tar veien nordover Floridastredet, er den på sitt varmeste. Ved Cape Hatteras møter den den kalde Labradorstrømmen, som gjør at retningen blir lagt mot nordøst, og til Norges kyster, der den får med seg alt det varme vannet som vår hydroelektriske produksjon og våre kloakkutslipp avstedkommer, og fortsetter så nord i Polhavet, der avsmeltingen av sjøisen øker for hvert år.Ifølge Hr. R. Hansson i World Wildlife Fund skal denne avsmeltingen av sjøisen gi det resultat at verdenshavene vil stige med 7 – syv –  meter. Ja, det skrev hr.Hansson i en «Til Debatt» i avisen VG i mai år 2007. Så mye for kunnskap,og Arhcimedes sine lover.

Isfjellene

Isfjellene blir produsert på begge sider av Grønland, og for mer enn hundre år siden var de en fare for skipsfarten  i hele Nordatlanteren frem til 1950-årene, og før de smeltet vekk, tvang de skipene til å ligge stille om natten, og et fjell greide i 1912 å ta knekken på selveste «Titanic» med den  tragedien som det resulterte i.

Men isfjellene forsvant fra 95 % av nordatlanteren før 1950-årene og automobileksosen kunne ødelegge den med sin CO2-produksjon. Jeg har sett hundrevis av isfjell på begge sider av Grønland (et mektig skue når de blir produsert fra breene), men produksjonen tro jeg er ganske stabil, kanskje litt økende, eller variabel, alt etter hvor mye vulkanaske som blir produsert fra Kurilene, Nordamerika og ikke minst fra de islandske vulkaner og vår egen Beerenberg på Jan Mayen.

Fra bergingen av «Glacier Girl» i 1992 vet vi at innlandsisen bygger seg opp med 1,80 meter p.å. Så på de 10.000 år siden siste istid,skulle altså Grønland i dag være verdens høyeste punkt,med en høyde av rundt 21.000 meter, hvis det ikke var for at det ble produsert stadig nye isfjell, så det er formidable ismengder som blir avlevert til havet.

Konklusjon

Isfjellens skjebne forteller meg at oppvarmingen av Nordatlanteren begynte lenge før den første automobil gjorde sitt inntog, og er nok en følge av Golfstrømmens oppvarming forårsaket av de tropiske elvene (jeg har seilt på svært mange av disse og vet at de i tørketiden kan avlevere vann med en temperatur på oppimot 28 grader, mens det i regntiden kan være bare 16-18 grader).

Kanskje kan det være en av årsakene til den Nordatlantiske Oscillation? Fra 1750 og til i dag har vi mennesker gitt vår kraft og varmvannsproduksjon til beste, med en kolossal økning i 1950-årene, som er helt sammenfallende med IPCCs «hockeystick».

Hvor mye CO2 et tonn vann avgir til atmosfæren når det blir oppvarmet, la oss si 10 grader, det vet jeg ikke. Jeg vet at mye av varmen i vannet forsvinner etterhvert, men ikke all, så noe blir aggregert, så det store spørsmålet blir:

Hva kom først, høna eller egget?

Er det den langsomme oppvarmingen av Nordatlanteren som har langsomt, men sikkert sendt sine milliarder av tonn CO2 opp i atmosfæren, eller er det bensinos og eksos fra oss mennesker som har lagt gullegget som våre politikere uhemmet bruker til å utskrive nye skatter og avgifter?

Solen og de tropisk og subtropiske elver har nok den største delen av skylden, og de vil fortsette med sin del av varmetilskuddet til Nordatlanteren uansett hva vi mennesker foretar oss.