ABC Nyheter

Jeg har prøvd å forberede meg på dette i flere måneder. Jeg sa at denne dagen ville komme allerede dagen etter Utøya-tragedien.

Dagen lot heldigvis vente på seg, og jeg begynte så smått å kjenne et gryende håp om at vi denne gangen kanskje slapp unna. Men nei da, det kom og det kom hardt og brutalt!

Under beltestedet

Joda, jeg er selvfølgelig for ytringsfrihet og pressefrihet og alt det der, men man skal allikevel bruke hodet. Jeg er ikke for å ødelegge livet for andre som ikke fortjener det. Uansett! Og jeg vet ikke om dere er klar over det, men det er det dere gjør.

I dag er jeg løvemor, kjenner jeg. I dag traff dere meg under beltestedet, og jeg legger meg som en bue rundt avkommet mitt og brøler mot dere.

I dag er jeg løvemor, kjenner jeg. I dag traff dere meg under beltestedet, og jeg legger meg som en bue rundt avkommet mitt og brøler mot dere.

Men i dagens samfunn, der vi har elektroniske duppedingser overalt som maner inn alt av nyheter 24 timer i døgnet, ser jeg det som komplett umulig å klare oppgaven med å beskytte sønnen min totalt mot det som blir smurt utover all media i dag.

Dere skulle alle sammen ha prøvd å vandre en uke i skoene til alle de familiene rundt omkring som hver dag dealer med diagnosen Aspergers syndrom. Dere skulle ha hatt på dere klampen rundt foten. Kjent det på kroppen den evige kampen for å holde humøret og selvfølelsen oppe hos dem dette gjelder.

Media skaper dårlig selvtillit

Jeg har jobbet med min sønn i snart 15 år. Det har vært 15 år med oppturer og nedturer i fleng. Men det som i dag får meg til å skrive brev til dere, er at over 80 % av de største nedturene er deres fortjeneste. Jeg anbefaler dere alle til å sette dere inn i hva Aspergers syndrom faktisk går ut på. For å gjøre det litt enklere for dere, så kan jeg nevne noen stikkord:

I Norge stilles følgende kriterier til at personer skal få diagnosen Aspergers syndrom:

• De utvikler kommunikativt språk innen milepælene de tre første leveårene
• Grammatikk og syntaks er velutviklet, mens semantisk forståelse er nedsatt
• Forstyrret sosialt samspill/kontaktvansker som ved barneautisme
• Innsnevret repeterende stereotyp atferd og interessefelt som ved barneautisme
• Ofte nedsatt ferdighet i grovmotorikk og koordinasjon
• De kan ofte ha fremragende hukommelse, god evne til å lære utenat og ofte svært godt utviklede ferdigheter knyttet til spesielle interessefelter
• Det kan foreligge lærevansker på andre områder
• De løser evneprøver på sitt alderstrinn

Når man da sliter med disse kriteringene, er ofte dårlig selvtillit, selvmordstanker og generelle depressive tendenser og lidelser helt vanlig og en ting vi hele tiden er nødt til å jobbe imot. Hvordan tror dere da slike oppslag som at de er potensielle mordere, voldtektsforbrytere og terrorister påvirker dem?

Det er det første dere bør blir klar over. Dette er med på å forme dem til akkurat dette! De leser og suger til seg at dette er den allmenne oppfatning av hvordan de ”skal” være, og så beveger de seg som roboter mot dette av den grunn.

Så ved å kline denne diagnosen ut over fete store overskrifter på den måten media i dag (og flere andre ganger) gjør, er dere direkte med på å forme neste morder og voldtektsforbryter…

Store overskrifter

Det neste dere bør være klar over, er at det hjelper lite å ta med i små skrift nederst at de fleste med denne diagnosen er fine flotte og snille mennesker. De fleste gidder ikke lese så langt ned. Det vet dere godt.

Det er derfor dere deler opp skriften i en artikkel slik at overskriften er fet og stor, etter den kommer et sammendrag av det ”viktigste” med litt mindre, men fremdeles fet skrift, som skal lokke lesere til å lese litt til.

Og der stopper det! Svært få leser helt ned. Pluss at i radio og tv blir dette ikke nevnt i det hele tatt. Så dere påtvinger med dette en samlet oppfatning til allmennheten som ikke har kjennskap til denne diagnosen på noen plan ifra før (som dessverre er mange) at denne diagnosen tilhører personer som er en fare for samfunnet!

Sprer skepsis

Hvordan tror dere personer som tidligere har sett på sønnen min som noget spesiell, men til dels godtatt, nå kommer til å se på ham når de passeres ham? En ting er å sitte hjemme med ham og lese media sammen med ham og fortelle ham at dette ikke gjelder ham og at han har vært ivaretatt hjemme i alle år og lært seg forskjell på rett og galt og alt det der.

Men hva med alle andre? Hvordan skal jeg få alle andre til å fortsette å ikke være skeptisk og redd for ham? Hvordan skal jeg få alle de andre voksne, barn og tenåringene der ute til ikke å plage han på grunn av uvitenhet og redsel? Jeg bare spør…

Tenk dere om

Det jeg håper å oppnå med dette brevet, er å vekke noen av dere. Få åpnet øynene til et par av dere i alle fall. Få dem som da får åpnet øynene sine til å være tøff nok å si at dette vil jeg ikke være med på rett og slett.

For jeg tror så godt om folk at jeg velger å tro at om dere journalister og alle dere andre som har med media å gjøre hadde tenkt dere to ganger om før dere hadde trykket ting – om dere hadde visst at det kunne vært med å ødelegge og i verste fall tatt livet av noen der ute.

Vi har en felles presseetikk her i landet som sier at vi ikke skriver om selvmord, fordi det da kan smitte. Dette har samme virkning – vær klar over det.

Med vennlig hilsen Wanja Hvitsand,

mor til verdens flotteste 15-åring med diagnosen Aspergers syndrom