ABC Nyheter

I en verdensøkonomi preget av økonomisk krise og usikkerhet er det naturlig nok mer fokus på overlevelse og stimulering av økonomien enn på innføring av nye kostnader, skatter, restriksjoner og påbud.

Klimapause gir mulighet for tenkepause. Den bør brukes godt.

For de mest skuffede klimamisjonærene på den hjemlige arena har det dukket opp mye uvær som nå ivrig benyttes til nye spådommer om at utslipp fra menneskeskapt virksomhet – særlig fra transportsektoren – er skyld i storm, regn og ras.

Det er et paradoks i klimadebatten at ”klimaindustrien” - for det er blitt en hel ”industri” av all virksomheten som bedrives rundt klimaspørsmål – selv er ivrig bruker av flytransport. De reiser mye, de reiser ofte og de reiser langt. De advarer samtidig alle oss andre om hvor unødvendig flytransport er og hvor negativ utslippene fra flytransport er. I Norge har flypassasjerene svart: Avinor satte passasjerrekord i 2011.

Norge ligger heldigvis – i det minste foreløpig – litt i utkanten av problemene i den internasjonale økonomien.  Norske CO2-fokuserte klimapolitikere ser derfor ut til å mene at de kan fortsette sine bestrebelser på å redde verden. Det er overhengende fare for at det kan bli flere virkningsløse men rådyre tiltak på den internasjonale arena – betalt av norske skattebetalere.

Det er overhengende fare for at deler av norske oljepenger som de samme politikerne sier de sparer til fremtidige pensjoner i stedet brukes for til forsøke på å kjøpe internasjonal klimaanseelse.

Med uvær i ryggen ser norske CO2-fokuserte klimapolitikere ut til å kjempe for flere klimatiltak i Norge. Det kan bety tiltak som hemmer, begrenser og svekker konkurransekraften for norsk næringsliv og som gjør hverdagen vanskeligere og ikke minst dyrere for folk flest.

Fortsatt er det transportsektoren som utpekes til klimaversting. I et landstrakt land i utkanten av Europa er effektiv og sikker transport viktig. Økte transportkostnader og transportforbud vil gi motsatte effekt. Et illustrerende eksempel er regjeringens håndtering av dieselbiler.

De siste årene er kjøp av dieselbil anbefalt gjennom avgiftslette. Fra 2012 slår regjeringen fullstendig kontra; nå er dieselbil klimafiendtlig. Avgiftene settes opp og det varsles mulig kjøreforbud. Nye syntetisk diesel (GTL) – som kan halvere alle typer utslipp – ilegges ekstra avgift til staten slik at brukerne må betale 7 kroner mer for slik diesel enn for dagens diesel.

Og engangsavgiften på nye biler gjør det fortsatt svært dyrt å kjøpe ny bil med lave utslipp i Norge. Biltrafikken skal reduseres sier tilhengerne av dagens klimapolitikk. Samtidig skal biltrafikken stadig bære mer av finansieringen av ny infrastruktur og drift av kollektivtransport. Det kan dessverre bli mer av slik politikk om regjeringen sammen med klimakameratene i H, KrF og V får fortsette sin endimensjonale klimapolitikk i Norge.

Det store og viktige spørsmålet som landets transportbrukere må stille – og forlange troverdige svar på - er om en klimapolitikk som skal gi anseelse i utlandet og selvpining i hjemlandet redder klimaet. Det er det fortsatt gode grunner til å betvile.

Det er grunn å tvile på om menneskeskapt CO2 skaper klimaendring, det er grunn til å tvile på om den globale temperaturen stiger og om alle klimatiske endringer bare er ille. Ikke minst er det grunn til å minne om at menneskeskapt CO2 utgjør en liten del av CO2-produksjonen på jorden. Og endelig; ikke alle klimabegrunnede tiltak gir klimaeffekt; siste eksempel er Høyhastighetsutredningen i Norge som slår fast det vi visste fra før; Lyntog gir ikke klimagevinst.

Mye vær og mye uvær har Norge alltid hatt.

Det kommer vi fortsatt til å få men sannsynligvis som tidligere i sykliske svingninger. Nåtidens lærdom er at vi må sikre oss bedre mot fremtidens vær.

Det må både storsamfunnet og borgerne enkeltvis ta inn over seg. Derfor bør klimapausen internasjonalt brukes til å dreie klimafokus nasjonalt til bedre sikring mot klimaskader og til en mer tydelig energibasert miljøpolitikk.

Det siste betyr investering i moderne transport.

Og investering i moderne transport omfatter moderne veier og moderne kjøretøy som gir effektiv energibruk, sikker transport og reduserte miljøplager. Bil, tog, båt og fly har alle sin plass i et moderne og fremtidsrettet transportsystem. Derfor er det ingen grunn til at transportsektoren generelt og flytrafikk og biltrafikk spesielt skal utpekes til klimaversting. Klima er det liten grunn til å frykte, men dagens klimapolitikk gir derimot stor grunn til bekymring.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP   

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité