ABC Nyheter

Innlegget er skrevet av daglig leder Cato Kjølstad og energipolitisk rådgiver ved Norsk Bioenergiforening (NoBio) og er et tilsvar på innlegget Brensel fra skogvirke er ikke klimanøytalt.

Trehogst og tilbakebetalingstid

Fra enkelte debattanter hevdes det at ulike tresorter er hogstmodne i en alder av 70 til 120 år, og at mengden karbon i det opprinnelige treet ikke er erstattet før et nytt tre har vokst opp – altså 70 år.

Men kull, som sammen med andre fossile kilder er alternativene i for eksempel både energiproduksjon og i byggematerialer, er også dannet av biomasse. Kull er opprinnelig gamle planterester som gjennom millioner av år gradvis blir omdannet til kull. Prosessen skjer som kjent i relativt trygge og hermetiske lukkede lagre skilt fra dagens karbonkretsløp.

For å sette det hele på spissen kan kullet i bunn og grunn også sies å være et tre. Men skal karbonet i forbrent kull erstattes av et nytt kull, vil dette først skje etter millioner år, og tilsvarende er også tilbakebetalingstiden for denne energivaren, og andre fossile energivarer vesentlig lengre enn for treet.   

Klimanøytralt

Men debatten er dessverre ikke så enkel. Vanligvis blir et hugget tre til en rekke produkter: Noen opplagte slik som papir og tre, men flere mer ukjente som vanilje, etanol, «fett» i lightprodukter, bindestoff i medisiner, tilsetning i betong, proteser og et hav av andre «utenkelige» produkter.

De bestanddelene som ikke kan brukes i produksjonen av varer, blir brukt til energiproduksjon - bioenergi. Klima og forurensingsdirektoratet underbygger dette i en relativt ny rapport hvor de har beregnet at bioenergi er klimanøytralt på kort sikt.    

CO2-kretsløpet

Vi vet hva vi har i dag, men ikke hva fremtiden vil bringe! Det er nok riktig at ingen vet helt sikkert hva som vil skje med miljøet og klimaet om vi fortsetter med å forbrenne fossile energibærer og vesentlig endre konsentrasjonen av CO₂ i det kretsløpet.

Et kretsløp som har eksistert i all den tid mennesket har eksistert – kanskje treffer klimaforskernes beregninger! Forhåpentlig er de overestimert, men i verste fall er virkningene underestimerte. Tiden vil få mulighet til å vise oss eller påfølgende generasjoner effektene av vår manipulasjon av nåtidens karbonkrettsløp. 

Konsekvensen av eventuelle klimaendringer vil treffe oss alle - enten de er positive eller negative. Samfunnet verden over er tilpasset dagens klima, og endrer vi dagens bruk av energivarer og bruker mer skog, vet vi i større grad hvilket klima vi møter i fremtiden.

Til sammenligning ville de færreste av oss i vår privatsfære våget å spille lotteri med hus og trevilla selv om oddsene viste seg å var aldri så gode for å få gevinst – så hvorfor skal vi ta den sjansen med klimaet?

Teknologioptimisme og bærekraft

Teknologien vil redde oss! Dette er der det mange som tror og håper på. Bærekraftbegrepet forplikter oss i sin enkleste form til å overlate kloden til neste generasjon i minst like god forfatning som nåværende generasjon har hatt.

Bruk av fossile energibærer er ikke bærekraftig fordi det øker konsentrasjonene av CO2 i kretsløpet over tid. Mens gjentatt bruk av samme skogbestand vil ikke gi økninger i konsentrasjonen over tid, men snarer stabilisere disse.

Vi kan selvsagt velge å avvente, og håpe på at det kommer teknologier som fanger CO2, og som kan skille disse fra karbonkretsløpet. Med en passiv holdning om at tid vil løse alle klimaproblemer, skyver vi utfordringene foran oss. Da må det være mindre risiko forbunnet med å benytte kjente fornybare teknologier fra i dag – forvalte karbon i skogen på en bærekraftig måte, og la mest mulig fossilt karbon forbli i stabile lagre.

Når fremtidens teknologier er realisert både teknologisk og økonomisk, kan en slik type debatt få nytt liv.

Bioenergi – en klimanøytral og bærekraftig energiløsning

I klima- og energipolitikken må målsetningen være å sørge for at den totale karbonmengden i kretsløpet ikke øker på lang sikt – ved å redusere forbruket av fossile kilder med skifte til fornybare. Hvis fremtidens karbonfangst blir en realitet, er fangst fra forbrenning av biomasse kanskje den eneste måten som ikke bare er karbonnøytral, men også karbonnegativ.