Selvfølgelig handler finanskrisen om valg og om virkemidler

Det handler om å velge nå, hva slags samfunn vi vil leve i om 30 år. Jo lenger vi utsetter disse valgene, jo vanskeligere blir det å nå de målene vi ønsker oss.

Selvfølgelig handler dette om VALG

Jonas Gahr Støre har akkurat skrevet under på at norske politikere ikke skal tenke lokalt. Vi skal avstå fra et hvert proteksjonistisk virkemiddel og fortsette å overlate makten til markedet. 

Dette gjorde han sammen med andre desperate markedsøkonomer som lever i fortiden. 

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at lokal produksjon, uansett hvor dyr den er, er nødvendig ? Det systemet vi har etablert hvor ressurser og ferdigvarer skipes rundt hele verden på bekostning av lokal innovasjon og tilpassing, er usunt. Det har ikke livets rett i fremtiden, og kan ikke opprettholdes med en økende global befolkning. Tæring må settes etter næring, lokalt. Alternativet er å leve med grove ubalanser og en overhengende fare for krig og konflikt.

Tradisjonelt har proteksjonisme vært brukt for å ivareta nasjonalstatenes integritet og styrke. Proteksjonisme, eller beskyttelse, som det betyr må selvfølgelig benyttes med både varsomhet og fornuft, men ingen utenforstående vet bedre hva som er behovet for beskyttelse.

Det finnes mange eksempler på at dette har medført idiotiske beslutninger, og skadelige økonomiske systemer. ALLIKEVEL er vi nødt til å ta i bruk noen virkemidler for å beskytte og tilpasse de lokale økonomiske systemene våre. Alternativet er et makro-idioti i verdensmålestokk, slik vi lever med det nå.

Millioner av mennesker dør hvert år av banale lidelser, fordi det ikke finnes lokale proteksjonistiske systemer som gjør dem i stand til å utvikle seg selv. 

Proteksjonisme er BRA for de som beskytter seg selv. Det er det som kan gi dem en sjanse til å utvikle bedre samfunnsstrukturer og et verdig liv. 

Norge må også gi seg selv sjansen til å forlate den bisarre forbrukskulturen vi har utviklet, og finne mening i å produsere noe for hverandre lokalt.

Hvis vi gjør dette, behøver vi ikke hverken blande oss med eller bekymre oss for Kina, USA, Russland eller andre store økonomier.

Vi trenger restriksjoner på eiendomsrett og valutatilgang, slik kan vi sikre oss mot ubalanser med uante konsekvenser. Kapital er ikke alt, det er ingenting, mer enn vi gjør det til.

Hvis alle land er enige om alt, kan vi ha én VALUTA over hele verden, jeg håper vi aldri blir så enige. Det vil i så fall være et meningsdiktatur for milliarder av mennesker. Europa var hyggeligere og bedre før Euroen, det mener faktisk flertallet av befolkningen i Europa.

Næringslivet var mer sammensatt og mindre homogent. De søreuropeiske økonomiene var mer solide og fleksible i sin egenart. Det var vanskeligere for en nordmann å gjøre et trygt eiendomskjøp i Spania eller Hellas, men det var ingen ting veien for å ha et hyggelig ferieopphold der. Allikevel er Euroen innført til fordel for de mektigste landene og selskapene i Europa.

 

For å rette på denne uheldige situasjonen, tilføres mer dårlig medisin. EU vil ofre arbeidsmiljøet for å skape vekst. Arbeidsmiljøet på arbeidsplasser i Europa skal "mykes opp", det vil si at "små" bedrifter med mindre en 250 ansatte skal fritas fra de få reguleringer som finnes til beste for arbeidere i Europa. Det vil si at ubalansen skal rettes opp av arbeidere i Europa og alle skal undertrykkes like hardt, først når det er gjennomført kan vi innføre én valuta. Vi vil vel ikke ha et slikt samfunn, hverken i Norge eller globalt?

Lesernes kommentarer

Tøys og tull.

"Proteksjonisme er BRA for de som beskytter seg selv." Ja, det er jo ærlig sagt, men er det riktig?

Jeg antar at forfatteren er medlem av Senterpartiet. Og kanskje bonde selv. De er vel de eneste som tjener på norsk proteksjonisme.
Mens forbrukere generelt betaler 40-50 tusen ekstra per familie i ekstra toll og avgifter i året for å holde på et landbruk som aldri kan forsyne oss med alt vi trenger, og som i stor grad produserer for, ikke mat for konsum.

Vi betaler dyrt for er å opprettholde en gammeldags og kostbar distriktspolitikk, og en kommunistisk fordelingspolitikk gjennom monopolorganisasjoner som Råfisklag, Gilde, Tine osv.

Hvor mye vei kunne vi fått for de pengene som går til overføringer hvert år? Hvor mange sykehjem?

Jeg tror folk flest er imot proteksjonisme. Likevel stemmer de på partier som står for en halvkommunistisk og proteksjonistisk politikk. Forstå det den som kan.

Grunnleggende om miljø..

Det er anerkjent blant folk som er opptatt av miljø og bærekraft at vi må tenke globalt og handle lokalt. Dvs. at vi må se på konsekvensen av det vi gjør i et globalt perspektiv, og så må vi gjøre endringer i et lokalt perspektiv. Mat kan ikke reise over hele verden, og med en befolkning som har rundet 7 milliarder mennesker må alle land ta ansvar for å opprettholde sin lokale produksjon og kanskje øke den, alternativet er at noen sulter ihjel et annet sted.

se litt på denne linken: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10032269

Og nei, jeg er ikke bonde. Jeg er arbeider. Jeg har riktignok hatt en kjøkkenhage en gang, og jeg har satt 100 kvadratmeter med poteter. Ja, jeg vet litt om bønder, særlig små bønder. Det er dem det har vært flest av i Norge og jeg har dem i slektshistoria mi som de fleste Normenn.
Av og til er det eneste riktige og snu 180 grader når du har gått deg bort, hvis du snur 45 eller 90 grader, så kan du fortsatt gå over stupet.
Bakover er framover nå. Så får vi heller se når vi har gått 2 til 3 tiår bakover.

Dette proteksjonistiske tullet

Er egentlig ikke verd å kommentere. Det kan bare komme fra dem som vil legge eksport industrien brakk.

Hvilken del av eksport industrien....

er det viktig å ta vare på ?
Hva er det vi her i landet produserer som verden virkelig bør ha og ikke kan produsere selv, like bra, bedre og mer miljøvennlig ?

Det finnes sikkert ting, men det er opp til deg hvilken del av eksport industrien vi skal diskutere.