ABC Nyheter

Både sosialismen og kapitalismen er livsfiendtlige ideologier. De gir makten til små eliter som bruker samfunnet eller kapitalen som maktbaser i stedet for å fordele den hos befolkningen, de ofrer naturens bærekraft for å kunne demonstrere sin egen fortreffelighet, og de behandler mennesker som gjenstander,ikke som helhetlige personer.

1) Sosialismen og kapitalismen stjeler makten fra menneskene og flytter den over til samfunnet eller kapitalen. For å kunne forsvare et slikt maktrøveri må samfunnet og kapitalen betraktes nærmest som guder. Hvis mennesker ydmykt og lydig underkaster seg deres ledelse, vil de en gang føre dem til det forgjettede land.

Sosialismen depersonifiserer mennesker til tannhjul i det store samfunnsmaskineriet. Slike tannhjul har ingen sjel, så den slipper å bekymre seg over behovet for frihet. De har heller ingen egenverdi. Hvis bruksverdien forsvinner dvs. at de ikke lenger er nyttige ut fra helhetens interesser, er det derfor ingen grunn til å ha skrupler med å kassere dem.

I kapitalismen er egenverdien overført til kapitalen. Mennesker skal derfor formes og styres etter kapitalens behov. Det er den som skal ha frihet,ikke menneskene. Kapitalismen betrakter det derfor ikke som noe problem at de små elitene som kontrollerer kapitalen har en enorm innflytelse over samfunnets utforming og menneskenes liv.

I det tredje alternativet får ikke de små elitene lenger drive sitt narrespill ved å gi gudestatus til samfunnet eller kapitalen. De reduseres til middel som skal tilpasses etter menneskenes fysiske og sjelelige behov.

2) Hverken sosialismen eller kapitalismen tar hensyn til naturens langsiktige bærekraft. Det har de ikke "råd til", for de må hele tiden demonstrere at de selv er best. Dermed kaster de seg grådig over alle naturressurser og forsøker å utnytte dem så raskt og effektivt som råd. Det å løfte blikket og tenke på fremtidige generasjoner kan de ikke tillate seg. Tomme oljefelt og mineralminer,et atmosfære full av klimagasser,en jord med giftige avfallsstoffer,midlertidig lagret høyradioaktivt avfall fra atomkraftverk osv. vil nok ikke skape så stor takknemlighet hos dem som kommer etter oss.

I det tredje alternativ sitter vi ikke lenger og sager over den grenen vi selv sitter på,men forsøker i stedet å gjødsle treets røtter. Mennesker er meningssøkende skapninger, og de er derfor villige til å ofre noe hvis dette gir dem tro på fremtiden. Bøndene i det gamle bondesamfunnet fant mening i tilværelsen ved å overlevere gården til neste generasjon i en bedre forfatning enn da de overtok den. Vi må finne mening ved å gjøre det samme med vår felles jord.

3)Sosialismen og kapitalismen kan ikke forklare at mennesker viser utilfredshet til tross for at alle de fysiske behovene er trygt dekket. De er maktideologier, og kan derfor ikke tro på sjelen som en levende realitet.  Da ville den makten de ønsker ikke lenger kunne forsvares.

a)Hvis mennesker skal kunne tilfredsstille sitt sjelelige behov for mening, kan ikke sosialismens og kapitalismens rasering av naturen fortsette.

b) Hvis det sjelelige behovet for frihet skal tilfredsstilles, må mennesker ha størst mulig kontroll over sin egen livssituasjon. Det betyr at samfunnsmakt og kapitalmakt må fordeles bra.

c) Mennesker er sosiale skapninger. De har behov for å stå i et kreativt og gjensidig berikende samspill med andre mennesker. Samfunnet må derfor organiseres slik at dette blir mulig.

Det tredje alternativ.

I det tredje alternativ er ikke menneskene lenger husmenn under storbøndene samfunnet eller kapitalen. De har erobret sin egen teig. Dermed får de frihet til å leve i samsvar med naturen i seg selv og med naturen rundt seg. Slike mennesker vil være effektive på sine egne premisser.

a) Fordi de har frihet til å fungere ut fra sin indre egenart og skaperkraft, vil de forme et samfunn som er like allsidig og fargerikt som det de selv er. Depersonifiserte til middel for ytre makt, ender de i en robottilværelse. Samfunnene blir derfor sterile og golde,tilpasset roboter og ikke mennesker.

b) Fordi mennesker får frihet til å fungere i forlengelsen av seg selv i stedet for på tvers av seg selv, vil store mengder energi frigjøres.

Er slike tanker bare drømmer, eller har de støtte i erfaringer fra historien? Historien lærer oss at i oppbruddstider der kaos råder, skjer det likevel en oppblomstring på alle områder. Men snart har revolusjonen spist sine egne barn. Nye maktgrupper overtar og skviser ut alt liv. Når menneskene har overtatt makten over seg selv, finnes det ikke lenger noen som kan "spise barna", ingen som kan bryte ned den fruktbare blomstringstiden.