ABC Nyheter

Globalt er fokus nå på økonomi og ikke på klima. Det gir klimapause.

Den pausen bør brukes godt; ikke på ensporet jag mot skatt, avgifter og inngrep som ødelegger økonomien men på en ny og tydeligere vitenskapelig basert vurdering av om faktagrunnlaget for påstanden om at menneskeskapt CO2 skaper klimaendring.

Den globale temperaturen de siste 10 årene har stagnert mens CO2-konsentrasjonen har gått jevnt oppover. Klimamodellen i IPCCs siste hovedrapport fra 2007 angir en økning frem til år 2100 på 3,6 gr. C; en økning vi ikke kan se noe til. Dette tyder på at naturlige klimaendringer dominerer og ikke CO2.

Likevel følger Klimakameratene AP,SV,SP, H,KrF og V det endimensjonale klimasporet og jager på en Klimamelding som vil gi innbyggerne i Norge mer skatter og mer avgifter og høyst sannsynlig null klimaeffekt.

Den tjekkiske president Vaclac Klaus sa det slik i 2010: “The general acceptance of the "global warming dogma" is one of the costliest and least democratic mistakes of recent time, Not climate, but governments, politics and lobbyists are the core of the problem as the latter want to gain ore power and more opportunities to decide”

Den uttalelsen er som et ekko av FrPs politikk; ”Klimapolitikken, som det interstatlige klimapanelet er premissgiver for, hviler fortsatt på et ufullstendig, vitenskapelig grunnlag. Klimapanelet blir fra flere hold beskyldt for å være ledet av politikere og byråkrater der ønsket om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta.”

Til tross for at den nasjonale klimameldingen er forsinket setter klimapolitikken og CO2-jakten sine tydelige spor i den norske hverdagen.

For noen år siden var bruk av dieselbil et klimatiltak som regjeringen anbefalte.

Nå er dieselbiler utropt til klimaværsting. Både kjøp og bruk som var oppmuntret skal nå straffes gjennom økt avgift. Bilforhandlerne melder om halvering i salget av dieselbiler. Troverdighet og langsiktighet er sterkt fraværende. Ekstra regningen betales av forbrukerne. Virkning på klima og på miljø er tvilsom.

Men utslipp fra dieselbiler kan reduseres dramatisk gjennom bruk av syntetisk diesel (GTL) som er laget av naturgass. Drivstoffet er godkjent i henhold til internasjonal standard. Norske myndigheter krever mineraloljeavgift for salg av dette drivstoffet som overhode ikke inneholder mineralolje. Derved blir ikke miljøvennlig drivstoff konkurransedyktig på pris. Her er det avgiftsjegerne i Finansdepartementet som vil ha inntekt fra avgift. Virkningen på miljøet er åpenbart uten betydning.

I oktober 2011 ble det kjent at Nor Lines nå skal bygge to naturgassdrevne miljøskip som skal brukes til transport langs hele norskekysten. Bruk av naturgass gir kraftig forbedring i miljøregnskapet for en allerede klimavennlig transport. Utslipp av NOx blir redusert med 90 % og svovel – og partikkelutslipp fra drivstoff elimineres. Miljøskipenes volum og derved bruttotonnasje økes. Da øker også avgiftene til Kystverket. Slik svarer en klimavennlig regjering på et viktig klimavennlig tiltak; sektorinntekt fra avgift blir viktigere enn samlet klima- og miljøvirkning.

Derfor blir det ekstra bekymringsfullt når det avgiftsglade Finansdepartementet (FD) ifølge media advarer mot de økonomiske konsekvensene av klimaforliket.

FD begrunner angivelig sitt syn med at kostnadene ved klimatiltak i Norge har økt siden Klimaforliket. Det betyr at kostnader for næringsliv og for folk flest vil øke. Også LOs leder er jo på dette sporet: ” Å kutte så mye som 2/3 nasjonalt blir for kostbart og utfordrende. Vi trenger en mer realistisk tilnærming av til hvor stor andel av klimakuttene som skal tas i Norge” har LO-leder Roar Flåten uttalt. Sist ute er APs statssekretær Per Rune Henriksen i VG 11.11.2011 der han sier det er ”dyrt og dumt med store klimakutt”.

Transportsektor er en utpekt nasjonal ”klimaskurk”.

Dette synet legger premisser og rammeverk for samferdselsutbyggingen i Norge. Nå kommer det melding om en helt annen utvikling. Stikk i strid med hva beregninger hittil har vist vil utslipp fra veitrafikk og annen norsk transport synke i tiårene som kommer. Norske beregninger tar ikke hensyn til teknologisk fremgang hevder et dansk energibyrå. Til tross for fortsatt vekst i bilbruk og i annen transport. Klima- og forurensningsdirektoratet i Norge bekrefter utviklingsretningen i disse funnene. Forestillingen om transportsektor som klimaværsting målt i CO2-utslipp er rett og slett feilaktig. Da blir transportstrategi basert på en feilaktig premiss feil og medføre restriksjoner og tiltak som forhindrer og fordyrer nødvendig transport.

Global klimapause bør også brukes til nasjonal klimapause.

For å sikre at fremtidig vekst og verdiskaping stimuleres og ikke stoppes bør grunnlaget for klimapolitikken revideres og det endimensjonale CO2-sporet forlates. Transportsektoren er et viktig redskap for vekst og verdiskaping. En klimapause bør brukes til å endre fokus fra ensidig CO2 reduksjon til energieffektiv og miljøvennlig transportproduksjon. Rammeverk og skatte- og avgiftssystemet må innrettes slik at det forsterker og ikke forhindrer energieffektiv og miljøvennlig transportproduksjon.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité