ABC Nyheter

Polemiske ateister

Polemiske ateister går fundamentalt i strupen på alt de mener representerer kristendom. Her er et utsagn fra en slik ateist:

"For over 1000 år siden slukket den mektige kirken lysene i Europa, motarbeidet framgang, erstattet vitenskapen med dillettantisme og vissvass, hindret sosiale og humane reformer og framgang, brutaliserte strafferetten og førte kriger mot ytre og indre fiender, samtidig som den forurenset menneskenes sinn med absurd overtro og formørket deres tilværelse med trusler om død og helvete og skapte religiøs angst. Fantastiske greier..."

Samme polemiker sier om det å nå fram til sannhet innen naturvitenskapene - ikke minst om verdensrommet: "Vitenskapens grunnpilar er kritikk, kritikk og atter kritikk." I sitatet øverst viser vedkommende at historiekritikk for å nå fram til historisk sannhet eier han ikke. Det førkristne Europa var preget av primitive makt- og krigerreligioner for å oppnå egen vinning og tilfredsstille egen grådighet. Trelldom var vanlige folks skjebne i disse samfunnene. Uønskede barn ble satt ut i skogen til ville dyr. Osv. Kristendommen satte en stopper for dette. Med utgangspunkt i klostrene tok mange munker og nonner seg av syke og fattige. Dette var i tråd med kristendommens bud til menneskene om å vise nestekjærlighet og barmhjertighet. En kan også nevne at i Napoli og i Toledo på 1200-tallet samarbeidet jødiske, arabiske og kristne vitenskapsmenn i harmoni.

Kristen humanisme

Humanismen som stod fram på 1300- og 1400-tallet ved personer som f.eks. Compernicus - en viktig person i naturvitenskapens tjeneste - så ingen motsetninger mellom kristendom og den klassiske kulturen. Renessansehumanismen var i det hele tatt en humanisme med kristent fortegn, men den satte krav om at mennesket måtte få utfolde seg fritt. Og overfor kirkens maktmisbruk og religiøse intoleranse - slik som  hekseprosessene, inkvisisjon og intoleranse og rå makt - var kristne humanister svært ofte de som kritiserte kirken, samtidig med at de understreket menneskers religiøse behov. De gjorde alt dette med fare for egne liv.

For det er rett at kirken i tidsrommet 1400-1700 absolutt har mørke kapitler i sin historie. Med grunnlag i religiøse lederes feilaktige tolkning av Bibel og kristendom. Disse religiøse lederne var først og fremst maktmennesker, ikke kristne etter Bibelens lære.

Profan humanisme

Det er først i de siste 150-170 år at vi har fått profane humanister. Dessverre er det en utpreget oppfatning hos disse at kristendom - eller religion i det hele tatt - representerer degenerering av menneskelig ånd og tenkning. Deres ateisme er grei nok, og det er også vitenskapen deres. Men ofte går de til angrep på kristendommen med alle dens påvirkninger av kristenhumanistisk etikk. Sjelden gjør de profane humanister unntak for denne etikken. "Religion er roten til alt ondt" er et kjent utsagn.

Ateistisk statsstyre

La oss foreta et eksperiment ved å tenke oss at ateistisk tankegang er grunnlaget for statsstyring i alle verdens land. Det blir mye tenkning, men forhåpentligvis kvalifisert tenkning, for eksempler på ateistisk statsstyre er ikke mange, men de finnes:

1200-tallet Djengis Khan

Djengis Khan herjet gjennom Asia og Øst-Europa. Hans krigsførsel var så brutal og hårreisende også overfor sivile at vi må til Hitler-Tysklands framferd i Øst-Europa for å finne noe som likner. Djengis' eneste "gode" var at han brydde seg ikke om troen til sine fiender. Han var likegyldig til tro. Ellers var hans lære: makt - få makt - holde på makten - skaffe seg mer makt. Et punkt på veien fram til disse målene var: Drep fienden uten skrupler! Et annet punkt var: Respekter trosfrihet!

Paris 1793

Revolusjonens folk avskaffet kristendommen. De ville erstatte religion med en dyrkelse av fornuften. Revolusjonen gikk deretter inn i sitt mest bloddryppende år. Giljotinen arbeidet dag og natt. Flere tusen ble henrettet.

1900-tallet Sovjet

Sovjet var en erklært ateistisk stat. Stalin forfulgte og drepte alle han syntes motarbeidet ham. Over 20 millioner ble drept.

Nazi-Tyskland

Nazistaten og Hitler hadde en klar plan om å avskaffe kristendommen etter at Tyskland hadde vunnet krigen.

Fascist-Italia

Mussolini var åpen ateist. Han kom med veldige beskyldninger mot kirken.

Kommunist-Kina

Da Kina ble kommunistisk, ble det også ateistisk. Utrenskinger og likvideringer av påståtte motstandere av styret ble vanlig.

Castros Cuba

Castro var en klar og åpen ateist. Cubas statsform etter revolusjonen ble ateistisk.

Både Kina og Cuba har de siste 20 årene løsnet på forfølgelsen av religiøse mennesker. Castro har til og med sagt at "kristendommen representerer etiske verdier og en form for sosial rettferdighet."

                                                                             *

Eksemplene med land under ateistisk statsstyre er bloddryppende. Er eksemplene generelt representativt for hvordan ateisme vil fungere som statsform? Det vil jeg ikke påstå. Forholdene omkring vil variere. Men eksemplene bør være til ettertanke. Og polemiske ateister bør i sannhetens navn ikke etisk gå løs på kristendommen - eventuelt andre religioner - ut fra et primitivt og ikke sjelden løgnaktig utgangspunkt.

Hitler uttalte seg slik om kristendommen: "Kristendom er forsagthet og underkastelse og slapphet!" En polemisk overbevist ateist har uttrykt seg slik: "Bibelen er et verk for fordypelse for dem som ikke klarer tilværelsens elendighet alene, men trenger en mental krykke." Uten sammenlikning for øvrig er holdningen hos de to siterte ganske lik.

Ville et ateistisk statsstyre - som altså kun ser menneskets eksistens fra dets fødsel til dets død - ta vare på de svake i samfunnet, de syke, de gamle, de handikappede, de IQ-svake, osv.? Eller vil et slikt styre reagere slik: Vi har dette liv på jorden. Om en blir 40, 50, 70 eller 100 år gammel, betyr egentlig lite. Det som teller er at menneskeslekten som art blir sterkere generasjon for generasjon, slik at menneskeheten avanserer ikke minst teknisk. Survival of the fittest med andre ord. Det skinner nok gjennom hva jeg mener svaret er.