Trygghet som politisk våpen

Den egentlige trontalen holdt statsminister Stoltenberg til Aps landstyremøte 27. september 2011.

Der varslet han ifølge Aftenposten: "Det vil komme protester mot statsbudsjettet i høst. Og det vil komme høylytte krav om å bruke mer penger."

Derfor spiller regjeringen og i særdeleshet sjefen – statsministeren fra AP – ”Trygghetskortet”. Han sier – fortsatt ifølge Aftenposten: "Vi er nødt til å holde igjen på pengebruken. Av hensyn til jobbene. Renten og boliglånene. Det er viktigst."

Men - det blir ingen krise i norsk økonomi om kvaliteten i skolen blir bedre. Tvert om – det styrker konkurransekraften på lang sikt. Det blir ikke dårligere, men bedre orden i økonomien.

Det blir ingen krise i norsk økonomi om kvaliteten i eldreomsorgen blir bedre. Men livet vil bli bedre for svært mange pleietrengende eldre om private og ideelle leverandører slipper mer til, om brukerne selv kan bestemme mer og om offentlig finansiering øremerkes direkte fra staten.

Og det blir heller ingen krise i norsk økonomi om norske sykehus blir bedre. Tvert om – dersom flere kommer raskere tilbake i arbeidslivet styrker det konkurransekraften. Det blir ikke mindre men mer orden i økonomien.

Det blir ingen krise i norsk økonomi om politiet blir bedre i stand til å utføre grunnleggende politioppgaver. Det er god økonomi om nyutdannede politifolk faktisk kan jobbe i politiet og dersom politifolk som jobber i politiet fortsetter å jobbe i politiet.

Og det blir ingen krise i norsk økonomi dersom innvandringspresset reduseres: dersom Norge praktiserer et strengere regime for mottak, avklaring, retur og eventuelt opphold i Norge. Det blir lavere mottakskostnader – de er nå store – og det blir lavere følgekostnader av manglende integrering. Ingen uorden, men bedre orden i økonomien.

Det blir slett ingen krise i norsk økonomi dersom det lokale folkestyret styrkes. Dersom lokale politikere får mer makt. Dersom fylkesmenn, statlig etater og departement får mindre makt. Og dersom folk i kommunene får avgjøre mer selv gjennom aktiv bruk av bindende folkeavstemming, slik FrP ønsker. Det blir fortsatt orden i økonomien.

Og ikke minst: Det blir så visst ingen krise i norsk økonomi dersom vi i Norge investerer mer i egen samferdselssektor; spesielt i veier som fortsatt bærer den store transportmengden i Norge. Om vi gjør det, vil det fortsatt være orden i økonomien. Ikke bare orden – det blir en økonomi med forsterket konkurransekraft.

"Å holde ledigheten nede er å investere for framtida. Det er å investere i mennesker", sier Statsminister Stoltenberg.

Men også godt verktøy er viktig for vekstevne og verdiskaping i årene fremover.

Gode transportløsninger i et langstrakt og spredt befolket land i Europas utkant er viktig. Viktig for at avstand og tranportbehov ikke skal bli en ekstra ulempe for norsk næringsliv og for norsk økonomi. "Mye er bra i norsk økonomi. Også vi har svakheter," sier Stoltenberg. Ja – dessverre har Norge en del alvorlige svakheter: Vi har et høyt kostnadsnivå. Og vi har en avstandsulempe.

Norge har de dårligste stamveiene i Europa.

Målt i fart på vei mellom noen av de største byene i en rekke europeiske land har Norge nå en suveren sisteplass – klart slått av Europas fattige fetter Albania.

Norge har et storbyproblem med kø i veitrafikken. Det gir norsk næringsliv kø-kostnader på 10 milliarder kroner hvert år. Derfor trenger Norge nå et investeringsløft innenfor samferdselssektoren – særlig når det gjelder veinettet.

Veien er blitt verre med denne regjeringen som er den rikeste av norske regjeringer. Og det et som bygges av nye veier er i stor grad finansiert med bompenger; en ekstra transportskatt.  Fra 2005 til i dag en ekstraskatt på hele 98 milliarder kroner fra en regjering som sier at skattene ikke har økt. 

Økonomien blir bedre med mer veibygging. Norge trenger moderne veier og har råd til å finansiere veibygging direkte fra staten og uten bruk av bompenger. Det blir ingen krise i økonomien om vi bygger bedre veier og det blir heller ikke uorden i økonomien. Argumenter om krise og uorden brukes bare av de som med god grunn er redde for å miste makten. Trygghetskortet er et politisk juksekort.

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP,

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité

Lesernes kommentarer

INVESTERINGER FOR FRAMTIDA.

Jeg er stort sett enig i alt du skriver om trygghetsinvesteringer. Da jeg har pendlet noen år og kjørt Østerdalen ganske ofte, har jeg derfor lenge vært engasjert i veienes tilstand. Der er det mye som må gjøres. Da Oljefondet nylig ble bunnskrapt, mistet jeg motet en stund, men så kom overraskelsen med Avaldsnes/ Aldous, og det førte til en ny giv og håp om rehabilitering av Nye Norge igjen.

Så kom artikkelen om resultatet av de tre nye veiene som de skulle kvalitetsteste grunnarbeidet på. Resultatet var som jeg fryktet. IKKE tegn til utgraving med et tykt bunnlag med "sprengstein" med en betydelig del med størrelse opptil 60 cm . Slik jeg så det på bildet, var det kun et øvre lag beregnet til ca 1m tykt variert pukklag iblandet jord. Altså etter Veivesenets oppskrift altfor tynt lag, og bare ett lag. Ut fra bildet syntes det meg at det ikke var tykkere enn 60 - 70 cm. I hvert fall alt for dårlig. Men artikkelen i ABC ble fjernet etter 2 - 3 dager. Men den var oppe på Teknisk Ukeblad sist jeg var der.

Det var på tide at dette med veiene ble avslørt, fordi det går ikke an å bygge så dårlige veier som ikke tåler trafikken både sikkerhets- messig og fordi det både er rådyrt, og penger rett ut av vinduet, når en bygger veier som bare holder noen år, og det også tar så lang tid å bygge veier.

Hvis det en gang i framtida blir fart i veibygginga, håper jeg vi får hjelp av Sverige og Finland. De KAN veibygging. Norge har selv bevist at de ikke kan. Det beste ville være om det kunne kjøres tre- skifts opplegg med eventuelt innleide arbeidere i tillegg. Verre er det at jeg tror det kan være lignende tilfeller med dårlige grunnarbeider på jernbanen også. Det er urovekkende med tanke på eventuelle hurtigtog- planer.