ABC Nyheter

Samfundspartiet var et kristen-anarkistisk, holistisk, politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram Dybwad Brochmann(BDB). BDB var en av de mest særpregede tenkere og samfunnskritikere i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Han grunnla og ledet Samfundspartiet i 1930-årene, og regnes som en tidlig representant for et holistisk samfunns- og menneskesyn.

BDB ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933, og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot Stortingslønn. Samfundspartiet, ved BDBs vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av romanifolket i 1934.

BDB utfordret både borgerlige side og arbeiderbevegelse med sine radikale ideer. På Stortinget var han derfor til stor irritasjon med sine enorme talegaver og sin ukuelig kamp mot statens dobbeltmoral. I valgkampen i 1936 gav Arbeiderpartiet ut et 15 siders hefte med forvrengning og latterliggjøring av Samfundspartiets politikk. Det er ikke tradisjon med negativ reklame i forbindelse med valgkamp i Norge så dette er ganske unikt. Ved valget i 1936 ramlet BDB ut, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. 

Økonomi

BDB utviklet en egen økonomisk teori som han kalte Totalitetsøkonomien: «Totalitetsøkonomien er den form for menneskelig økonomi der erkjenner menneskene som inklusive vesener, hvis økonomiske virksomhet, deres produksjon og konsum er en del av naturens hele universelle økonomi, og underlagt dennes naturlovmessighet. Det gjelder derfor at menneskene i sine samlivsregler, i sine forskrifter og konvensjoner er i overensstemmelse med naturens autonome lover og innretter seg deretter.»

Brochmann forkastet kapitalismen, det begrunnet han med at var et brudd med naturlovene. En forutsetning for kapitalisme er kapitalisten skal kunne leve av avkastningen av pengene uten å selv gjøre noe produktivt, dette skjer gjennom renter og rentes renter. Han var også kritisk til arbeiderbevegelsen fordi de aksepterte og på den måten legitimerte kapitalismen. For BDB var privatkapitalisme og statskapitalisme to sider av samme sak. BDB og Samfundspartiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien.

MDG står for at økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Grønn økonomi er en blandingsøkonomi der økologiske, sosiale og demokratiske mål er vesentlig styrket, på bekostning av kommersielle interesser.

Markedet, basert på privat eiendomsrett og konkurranse, er effektivt og uproblematisk på begrensede områder, og har derfor en sentral rolle i grønn økonomi. Kapitalismen – opphoping av kapital via utbytting av arbeidskraft, eller å tjene penger på å ha penger - er derimot et usosialt prinsipp som ofte ødelegger det positive ved markedet. Vi ser at de Vi to prinsippene overlapper hverandre - utfordringen er å finne gode rammer for innhold, omfang og 

styring av begge, ikke minst hvilke områder de må holdes unna. Her er det behov for nytenkning, men også å

ta opp igjen ordninger som er praktisert tidligere. Penger skal primært være et praktisk byttemiddel i realøkonomien,

 ikke et spekulasjonsobjekt å bli rik på i seg selv.

Positivt menneskesyn

BDB var en belest mann og i tillegg til å referere til bibelen holdt han seg oppdatert på alle nyvinninger innen vitenskapen. Sigmund Frauds psykodynamiske teori influerte sterkt hans tenkning. Mennesket er godt i sitt vesen, men er altfor lite bevisst seg selv og underbevissthet. Vårt vesen Han mente at vi må fremover i selvorientering.

I en politisk satire fra 1934, «Fandens efterlatte papirer», beskriver han hvordan mennesket blir manipulert av autoriteter av mange slag. Det blir spilt på frykt, skyld og massesuggesjon og brukt løgn og manipulasjon.

MDG ønske om å innføre Samfunnslønn uttrykker et positivt menneskesyn. Innføring av samfunnslønn vil være en sosial reform som på en avgjørende måte legger til rette for grønn politikk på en rekke andre områder, som for eksempel helse, kultur og demokrati. MDG skiller mellom virksomhet og lønnsarbeid. Det er en menneskerett, og for de fleste avgjørende for et godt liv, å få bruke evnene sine til høvelige og varierte aktiviteter.

Sosial rettferdighet

BDB var ikke så oppmerksom på ressursbegrensningene og han så store muligheter i industriell utvikling. Men har var tydelig på at «vi lever innenfor de evige stoffskifter og at vårt forbruk er et ledd i de evige sirkulasjonsprosesser». Det viser at han var veldig bevisst kretsløpstanken. BDB var veldig begeistret over industriell nyvinning og arbeidsdeling fordi endelig kan menneskeheten får sine materielle behov dekket og vi hadde muligheten til å leve i overflod. Han var derimot meget kritisk til at overfloden ikke ble fordelt. Derfor gikk han hardt ut mot, det økonomiske systemet som tillot kapitalistenes ødeleggelse av overskuddslagre for å holde prisene høye.

MDG skriver følgende om Sosial fordeling og økologisk produksjon i prinsipp programmet:En milliard mennesker sulter, og daglig dør omkring 25 000 av sult og tilknyttede sykdommer. Hovedårsaken er ulik fordeling av ressurser og kjøpekraft, ikke global mangel på mat.

Hva skjedde med BDB og hvorfor har så få hørt om ham og Samfundspartiet?

I 1937 vakte det stor oppsikt da han i et åpent brev til Adolf Hitler i 1937 gir uttrykk for at Hitlers undergang er viss, hvis han fortsetter å følge det makt- og voldsprinsipp som han hadde slått inn på.

Så bryter 2.verdenskrig ut og noen måneder senere står tyskerne etter et kappløp med engelskmennene som okkupanter av Norges jord, mens Konge og Regjering rømmer fra landet til England med gullbeholdningen og lar folket i stikken. Om dette sier Brochmann sin hjertens mening i et radioforedrag i juli 1940 - mer enn en måned etter at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var opphørt ved den norske hærs kapitulasjon, og okkupasjonstilstand var inntrådt. BDB angriper også Englands kyniske holdning overfor Norge. Hensikten med radioforedraget var for det første å motarbeide Quisling, dernest å fremheve Hitlers riktige økonomi-politikk mot plutokratiet.

Etter krigens slutt, ble dette brukt mot BDB og han ble tiltalt for landsvik av den tilbakevendte regjering som ble iscenesatt overfor 99.000 nordmenn. Det var en parodi av en rettsak og høyst sannsynlig politisk motivert.

Merkelig nok slapp Brochmann å sone fengselsstraffen. Etter noen måneder i varetekt og «husarrest» tok han opp

igjen sin virksomhet som foredragsholder og skribent, men møtte stort sett stengte dører. Pressen prøvde å fortie ham, likeså NRK, og universitetet nektet ham forelesningsmuligheter. Brochmann møtte boikotten ved å masseprodusere foredrag på grammofon. Foredragsrekker ble stenografert, likeså hele rettssaken, og alt ble utgitt i bokform.

Dikteren Alf Larsen, en av Brochmanns motstandere, skrev ved hans død 1956 en nekrolog i Farmand, der han bl.a. gir følgende karakteristikk: “En av de selsomste skikkelser i Norges politiske historie … Han har spilt en større rolle i de siste årtiers Norgeshistorie enn mange tror, ja, denne jerv har anrettet større skade på saueflokken enn de politiske gjetere nu aner! Han vil lenge bli husket (der vil måtte skrives bøker om ham), og hans tilhengere lever, 'bevegelsen' er langt fra dødd hen … Han kunne 'stå på ett-ben' og snakke uten manuskript i timesvis og holde en forsamling av jevne mennesker, arbeidere, bønder o.a. fengslet så de satt musestille uten å merke at ryggen begynte å verke … Dybwad Brochmann var en gigant i sin art … Hadde han opptrådt i kristelig forkledning, ville han distansert både Billy Sunday og Billy Graham. Hadde han levd i das Volk der Dichter und Denker, ville Hitler ha hatt en farlig konkurrent …”.

Alf Larsens spådommer slo ikke til. Nå i 2011 er han stort sett glemt, han er skrevet ut av historien. BDBs forfatterskap ligger og støver ned på landets biblioteker. Men essensen i hans forfatterskap, en holistisk politikk underordnet økologiske prinsipper er i ferd med å komme tilbake, gjennom MDG.