ABC Nyheter

Råholt ungdomsskole i Eidsvold arrangerer i dag årets skolemiljødag med temaene:

Narkotika, mobbing og samhold.

Før skolemiljødagen ble jeg kontaktet av en representant for elevrådet på skolen, som ville bestille foredrag for elevene om narkotika. Jeg takket ja til oppdraget fra elevrådsrepresentanten.

Han hadde hørt meg holde et slikt tidligere i år, på konfirmasjonskurs på Eidsvold.

Jeg er tidligere narkoman, har bodd på gaten og brukt heroin, og har kommet meg ut av det uten medisiner. Nå er jeg leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, som er en brukerforening, og jobber kontinuerlig på alle plan på rusfeltet. Jeg går daglig oppsøkende på Plata for å dele ut brukerutstyr, og jeg har mye kontakt med rusmiddelbrukende ungdom og deres foreldre.

Jeg holder innlegg bl.a. på ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter.

Så fikk jeg mail fra en lærer på Råholt skole, som betakket seg.

Brevet er gjengitt i sin helhet, anonymisert:

Hei!

I forbindelse med skolemiljødagen her på Råholt ungdomsskole, tok ”elevrådsmedlem” kontakt med deg angående å ha et foredrag om narkotika.

I svaret du sendte til ”elevrådsmedlem”, ble vi oppmerksom på at det budskapet du har, ikke helt passer inn hos oss. Jeg har tatt dette opp sammen med ledelsen og kommet frem til at det ikke blir noe foredrag denne gang.

Vi har forståelse for dine holdninger om legalisering og at du har mye kunnskap om dette er vi ikke i tvil om.

Derimot er det ikke slike holdninger vi som skole har lyst å stå for. Vi har et nært samarbeid med politiet som jobber veldig hardt her i lokalmiljøet med ungdom mot narkotika, og som er mot legalisering. De skal være her på skolen denne dagen og ha foredrag for elevene, og vi tror at dette kan komme i konflikt med ditt budskap.

Vi takker for at du viste interesse for å komme, så får vi heller diskuterer dette i lærerkollegiet til eventuelt kontakt en annen gang.

Vh,
Lærer ved Råholt ungdomsskole.

Det er usikkert for meg om elevrådet er overkjørt i denne saken eller om de er enige med lærer(ne), men dette anser jeg som urovekkende da det var elevrådets representant som først tok kontakt etter å ha hørt meg holde foredrag på forhånd. Så tok en lærer kontakt for å betakke seg på vegne av samme skole.

Det er underlig at budskap komme i konflikt med hverandre, utover det de gjør i andre meningsutvekslinger om samfunnstemaer. Bør ikke elevene på alle områder lære seg de forskjellige standpunkt, for slik å danne seg sin egen mening?

Jeg undres over hvilke andre områder i samfunnsdebatten, denne skolen synes at elevene først bør indoktrineres i et syn, før de eksponeres for andre?

Dette minner om gammeldags kristendomsopplæring i skolen: La oss først indoktrinere barna i vår lokale religion. Vi skremmer dem til å tro på det samme som oss, for så å informere dem subjektivt ut i fra vår virkelighetsforståelse om de andre religionene, senere.

Læreren skriver på vegne av Råholt ungdomsskole at mitt budskap er uforenlig med skolens budskap overfor ungdommen. Fordi jeg i utgangspunktet er for legalisering av narkotika. Forslaget om legalisering er ganske irrelevant i foredrag for ungdom, så det pleier jeg å nedtone, men jeg vil heller ikke legge skjul på at jeg har et slikt forslag.

Et forslag om legalisering av narkotika ble nylig ble fremmet av en internasjonal kommisjon bestående av blant andre Kofi Annan, nåværende og tidligere statsledere, menneskerettighetsforkjempere, en tidligere utenriksminister i USA og mange flere. Listen er bemerkelsesverdig og kan sees her: http://www.globalcommissionondrugs.org/Commission 

Det samme fremmes av rundt 30 000 tidligere politifolk, advokater og fengselsvakter i Law Enforcement Against Prohibition.

Det regjeringsoppnevnte Stoltenbergutvalget anbefaler enstemmig at Norge går inn for en avkriminaliseringsreform, lik den i Portugal. En straffelovskommisjon anbefalte det samme i 2004.

Jeg anbefaler også denne artikkelen fra Aftenposten om tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som anbefaler avkriminalisering av narkotika: De land som har avkriminalisert eller nedkriminalisert har erfart at alle advarsler om økning i bruk og problemer, var grunnløse.

Forbudspolitikken medfører at de færreste av de unge som får rusproblemer, tør å be om hjelp fordi de frykter skuffelse, fordømmelse, sanksjoner og straff. Man blir sett på som en kriminell narkoman, ubevisst på vei til heroinhelvetet. Brukere skjuler seg derfor for å unngå å bli tatt og misforstått slik. Istedenfor å ta kontakt for å be om hjelp, ved behov.

Ergo er muligheten for tidlig intervensjon sterkt redusert.

Brukerne blir mestere i å lure nettopp de som burde vært de første til å få vite.

Narkotiske stoffer selges svært utbredt gatelangs og pr. mobiltelefon døgnet rundt uten aldersgrenser, fordi de er forbudt. Ved en legalisering får man innført statlige restriksjoner som virker etter hensikten.

Forbudspolitikken medfører at det er opposisjonelt i seg selv å bruke narkotiske stoffer. Dette gir flere grunner til å bruke rusmidler, eksempelvis ved sosial mistilpassning eller ved bitterhet overfor det etablerte samfunn/ voksenverdenen. Eksempelvis som følge av omsorgssvikt. På denne måten blir hasj, som er et sløvende stoff som gjør folk innadvendte, til et populært rusmiddel blant unge.

Forbudspolitikken har en oppdragende effekt på befolkningen som slår ut i lokalsamfunnet. Man skal utstøtes og utsettes for straff om man bruker alternativer til alkohol.

Narkotikaforbudet fungerer slik at det bagatelliserer rusmidler utenfor kategorien ”narkotika”. Egentlig er alkohol et av de aller verste narkotiske rusmidler i forhold til avhengighet, skader, død og uheldige konsekvenser overfor andre.

Forbudspolitikken er repressiv og hindrer narkotikapolitikken i å være hensiktsmessig restriktiv. Den medfører en reversering i utviklingen mot personlig frihet og likeverd.  Represjon er et pent ord for undertrykking. Forbudspolitikken er altså basert på holdninger som bør utfordres og bekjempes!

Skoler har ofte aksjoner med politi, der brukere blir avslørt overfor andre elever, eksponert som uønsket. Politihunden markerer imens medelevene ser på, eller man blir ropt opp på lærerværelset etterpå. http://www.narkohund.no/ (Anbefaler videotraileren øverst i høyre hjørne) Det skal sladres til foreldre, og skoleledelsen skal vurdere om eleven likevel skal få fortsette. De som fra før har fritidsproblemer, trenger gjerne ikke mer fritid.

På en skole i Ålesund har de engasjert vakter til å følge med på en elev, hun føler seg sterkt utstøtt. http://www.smp.no/nyheter/alesundogomland/article352217.ece Lyst til å tilby elevene å skrive en stil om narkotika, samhold og mobbing med denne artikkelen som utgangspunkt?

Ofte når noen har cannabisduft i klærne eller en tekstmelding om noe ”grønt eller brunt” på telefonen, så betyr ikke det at vedkommende ruser seg på skolen. Ei heller betyr det at personen har et rusproblem. Har personen et rusproblem er det ikke sikkert at politiet har de rette virkemidlene. For det er individuelt.

Skolene bør legge til rette for gjensidighet i dialogen. Videre bør de sikre alle elevene at dersom noen skulle utvikle problemer med rusmidler så har et sted de umiddelbart kan gå for å få hjelp, uten å frykte negative konsekvenser.

De unge som får problemer med rusmidler har ofte særlige utfordringer, iblant fra hjemmet. Det finnes ingen beskyttelse mot nedbrytende familieforhold ute i vårt samfunn dersom offentlige instanser som ungdom ikke kan ha gjensidig dialog med, sladrer konsekvent til foreldrene ved symptomer på at noe er galt.

Eksempelvis er det et nytt overgrep mot et overgrepsoffer dersom politiet kjører ungdommen hjem til pappaen og ber han passe bedre på dem. Kanskje brukte vedkommende et rusmiddel for å lindre tilværelsen, kanskje er livet uoverkommelig uten?

Jeg mener snarere at politiet og Ungdom Mot Narkotika kan skape uheldige holdninger blant elevene, særlig om de ikke får noen motforestillinger. Merk mine ord: Det er nettopp politiet og Ungdom Mot Narkotika vi husker som aktører fra all den tid da meningsløs skrekkpropaganda har blitt praktisert overfor ungdom.

Nettopp den skrekkpropagandaen som forskere har evaluert og konkludert med at er uheldig. At den i beste fall ikke virker. I verste fall trigger den nysgjerrighetstrangen.

Jeg opplever det slik at vi som er for legalisering misforstås som noen som romantiserer "mis"bruket og bagatelliserer skadevirkningene. Forbudsaktivistene skaper også holdninger om stoffbrukere, og folk med stoffproblemer, som pr. definisjon kriminelle. Altså har de selv uheldige holdninger overfor andre mennesker, som dessverre kan smitte over på andre.

I forhold til inntak av alternativer til cellegiften alkohol, mener de at bruk ikke forekommer. Kun ”mis”bruk. De som misbruker vet ikke sitt eget beste, fordi misbrukspersonligheten styrer misbrukeren fra første inntak. Det er nødvendig med tvangsinngrep. Og straff. Det er dårlig gjort å ikke tyste. Foreldre burde melde barna til politiet dersom de finner hasj i lommene deres. Det kan virke slemt, sier politiet, men man gjør sine barn en bjørnetjeneste ved ikke å anmelde dem for narkotikabesittelse.

Hvordan er egentlig skolens syn på mobbing og samhold når samfunnsmessige standpunkter som er ytterst relevant for ungdom, ikke tolereres?

I denne videoen kan man se utdrag fra markeringer i flere land, inkludert Norge.  Fra en tale som Paul Larsson holdt på markeringen av World Drug Day i juni: http://youtu.be/OOW8Hnbh6lY Professoren på Politihøyskolen forteller at det ikke finnes statistikk på at forbudspolitikken gjør noe godt, men det finnes informasjon om at den gjør mye vondt.

Ønsket om legalisering er et politisk ønske om valg av virkemidler. Det er ikke uttrykk for uheldige holdninger! Om man ønsker seg en justispolitisk liberalisering og mer human narkotikapolitikk, så innebærer ikke det på noen måte at man glorifiserer narkotikabruk, eller bryr seg mindre med de som har problemer med stoffene. Tvert i mot dreier det seg om et ønske om en mer konsekvent politikk der man ikke påfører brukerne pine.

Jeg mener at mine forslag kan bidra til en sterk nedgang i bruk av rusmidler. Ungdommen fortjener å få bli presentert for forskjellige perspektiver på slike problemstillinger, for slik å få et balansert utgangspunkt for egne beslutninger.

Mer åpenhet, mer demokrati. Også i skolen.