ABC Nyheter

Kjennetegnet på totalitære samfunn og all andre former for totalitær organisering, er at de fungerer som organismer.

Organismens hode (eliten) skal, som andre hoder, ha all makt, og legemet skal på vanlig måte lydig og ureflektert underkaste seg.

Siden hodet og legemet utgjør deler av den samme enheten, vil hodet forsøke å tilfredsstille legemets fysiske behov. Det kan derfor se ut som om det opptrer ansvarlig og omsorgsfullt. Problemene oppstår når det blir spørsmål om frihet.

Et legeme har i utgangspunktet ikke behov for frihet, og hvis lemmene begynner å gå sine egne veier, trues hele organismens eksistens. Da er det ingen grunn til å ha skrupler med å amputere dem, for lemmer har ingen egenverdi. All verdi tilhører selve samfunnsorganismen.

Den psykologiske kjernen i alle totalitære samfunn er den samme, men de kan ha ytre forskjeller avhengig av samfunnsklasser og religioner.

Hvis arbeiderklassen danner utgangspunktet, blir resultatet sosialismen/kommunismen, middelklassen skaper grunnlag for nazismen, og de høyere klasser danner nasjonalistiske samfunn. "Gudsstater" er forsøkt skapt både i kristen og muslimsk regi.

Når mennesker når sjelelig modenhet og utvikler en demokratisk personlighet, blir det demokratiske samfunnet en selvfølge. Men demokratiet er i historisk sammenheng en nyutvikling, og det har derfor noen "barnesykdommer".

Politikerne legger ikke sine verdiprioriteringer klart frem, men forsøker å takle velgerne gjennom tvetydige ord og uttrykk, og de gjør seg populære ved å narre velgerne til å tro at de kan få goder uten å betale for dem. Eksempler kan være ordet "konkurranseutsetting" og kommunenes låneopptak.

Alle forstår at konkurranse på idrettsbanen bare er rettferdig hvis alle deltagerne starter fra den samme startsstreken. På sammen måte er konkurranse om offentlige oppgaver bare rettferdig hvis vilkårene er like. Dette betyr at lønninger, arbeidstidsbestemmelser og pensjonsrettigheter må være de samme.

Kvaliteten på arbeidet må være like god, og arbeidsgiverne må skatte til Norge og ikke til skatteparadiser. Dessuten må arbeidsplassene være trygge og langsiktige.

Mangel på forutsigbarhet skaper stress og større sykelighet. Dette er ikke bare et problem for den enkelte, men samfunnet påføres økte utgifter/reduserte inntekter.

Hvis private vinner i en slik rettferdig konkurranse mot offentlige tilbydere, bør selvsagt de få oppgaven, men jeg har enda til gode å se eksempler på dette.

Det er grunn til å tro at de som anbefaler konkurranseutsetting uten å kunne fremlegge slike bevis, har en skjult agenda. Målet er i virkeligheten å snikinnføre dårligere arbeidsbetingelser for arbeidstagerne.

Et annet problem er at politikerne lett faller for fristelsen til å tenke kortsiktig. De som narrer velgerne til å tro at de kan få goder uten å betale for dem, blir mest populære. Resultatet er at kommunene tar opp store lån uten klare planer for tilbakebetaling.

Min kommune har et lån på 5 milliarder. Hvis lån og renter skal tilbakebetales på 20 år, må hver skattebetaler betale nærmere 1000 kr ekstra i måneden. Men ingen politikere tar konsekvensene, for dette ville være døden for eget parti. De velger derfor å stikke hodet dypt ned i sanden i stedet for å se virkeligheten i øynene.

Vi burde få en lov nedfelt i grunnloven som sier at ingen kommune får lov til å ta opp lån uten en gjennomteknt tilbakebetalingsplan på 20 år. Det bør ikke lenger være tillatt å stjele fra fremtidige generasjoner.