ABC Nyheter

Det er forunderlig å lese innlegg fra klimaforskerne som inneholder slike ”retoriske knep” som at global oppvarming pågår og følgelig er det ikke riktig at temperaturen har sluttet å stige. Ser vi på temperaturdata fra HadCrut (grafen Temperature and CO₂), har den globale temperaturen flatet ut eller endog sunket noe etter år 2000. Fra 1850 har den globale temperaturen steget ca. 0.8 grader. For å opprettholde den temperaturen vi hadde i 2000 må det nødvendigvis stadig foregå en global oppvarming, sammenliknet med 1850!

Dette er den retoriske sjongleringen som er hovedtemaet i svaret fra Rasmus Benestad i Aftenposten 28. juni, på kronikken til Nobelprisvinner i fysikk (1973) Ivar Giaever i Aftenposten 26. juni. Ivar Giaever er sterkt kritisk til IPCC, de modeller som benyttes og de resultater og krisealarmer som sendes ut.

Giaever påpeker, helt i tråd med observert global temperatur at temperaturen har gått noe ned siden 1998. Det året var det El Ninjo, så antakelig er det bedre å starte vurderingen i år 2000. IPCC forutsetter at klimaendringene er menneskeskapte og at det er utslipp av CO₂ som er syndebukken til temperaturøkningen. Denne CO₂-andelen stammer fra forbrenning av kull, olje og gass. Men her er det noe som ikke stemmer helt. CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren har steget jevnt og trutt, fra 320 ppm i 1960 og den stiger stadig. Benestad hevder at temperaturen endrer seg i rykk og napp, og at det blir for kort tidsperiode å bare legge vekt på tiden etter år 2000.

I følge Benestad er det mange årsaker til denne endringen i ”rykk og napp”.  Dette gjelder f. eks tregheten i havet, dessuten er klimasystemet komplekst med mange årsaker og virkninger. Men skulle ikke klimamodellene til IPCC nettopp predikere det fremtidige klimaet? Er det ikke da rimelig å forvente at slike utflatinger gjenspeiler seg i de beregnede klimamodeller? Ingen av de modeller eller klimagrafer som er presentert i siste hovedrapport fra IPCC i 2007 (AR4) viser dette. Når Benestad hevder at det er kompleksiteten og mange årsaker og virkninger som forårsaker endring i ”rykk og napp”, ja så er vel det nettopp oppgaven til de gode klimamodellene, å gjenspeile de endringene en ønsker å studere. Det kan jo se ut som om modellene ikke er gode nok, viktige klimavariable er ikke godt nok forstått og således heller ikke godt nok modellert. Dette tyder på at hypotesen som modellen bygger ikke er god nok. Dersom denne situasjon fortsetter noen år til, f. eks. frem til 2020, med uendret eller endog synkende temperatur, ja da må klimahypotesen til IPCC revurderes.

Benestad gjør forsøk på å sannsynliggjøre at den globale temperaturen ikke har sunket siden 1998. Da trekker han frem ett enkelt år, som Amerikanerne har observert til å være det varmeste. Men han tar det forbeholdet at færre termometre i Arktis kan bidra til betydelig usikkerhet her. Deretter diskuterer Benestad den globale temperaturen i 1998 sammenliknet med 2010. Her er forskjellen 0.02 grader. Dette er vel ingen signifikant forskjell, dersom en ser på usikkerheten i temperaturmålingene? Dessuten så innrømmer Benestad at både 1998 og 2010 har sterke El Ninjoer, noe som også bidrar til å gjøre en slik sammenlikning svært usikker. Og det fremtrer som noe inkonsekvent at en periode på 10-12 år er for kort til å vurdere temperaturutflating, når det samtidig kan argumenteres med ett enkelt år for å få frem ”vårt varmeste” år.

Dersom en ser på den første grafen i denne linken er det vel åpenbart at etter år 2000 (knekkpunktet) vil en få et uendelig antall ”varmeste” år fremover, dersom temperaturen er tilnærmet stabil. Også for vurdering av global oppvarming og våre varmeste år formoder jeg at flere enn ett år må legges til grunn.

Avslutningsvis henviser Benestad til RealClimate for å begrunne sine egne påstander. Han hevder bl. a. at ” Nettstedet RealClimate.org er blant de mest innflytelsesrike vitenskapsbloggene i verden, og der finner man en sammenstilling mellom globale middeltemperaturer og beregningene fra klimamodellene: De stemmer godt overens ”.  

I den første grafen her ser en imidlertid at det ikke er noen god overensstemmelse mellom observasjoner og modeller for den globale temperatur. Ved nøyere inspeksjon av IPCC-grafen ser en bl. a. at f. eks. etter år 2005 ligger alle de observerte globale temperaturene under IPCCs graf. Det bildet som Benestad viser til, demonstrerer det motsatte av det han sier. Her er ingen god overensstemmelse mellom observasjoner og prediksjoner.