Kristin Halvorsen – kvinnen i løvet

Hør Gudene skrike. Der organiske vekstsystem forvitres,kommer ørkener uttørkede sjøer jordras klimatisk forvirring.

En kunstner kan fortelle så mangt, enten gjennom sine bilder eller andre kunstneriske uttrykk. Kunsten er å se kunsten i seg selv, og hva en får ut av det. Det som for den ene kan bare være fjas og spekulasjoner, kan være stort for en annen. 

Kunsten blir tom hvis alt skulle bare være teknikk og fjaserier. Uten den figurative kunsten i samspillet med andre kunstformer, ville denne tomheten kanskje bli til å ta og føle på. Ta og føle kan en også gjøre med dette maleri av Laurie Grundt ”Bjerk i storm” der kvinnen i løvet er Kristin Halvorsen.

For meg virker det ikke som det er politikken kunstneren vil ha frem, selv om slagsiden er der, men det menneskelige og poesien. En menneskelighet og poesi som enhver kan oppfatte på sin egen måte, men dette er min.

 

Laurie Grundt er stille.

Det er noen han grunner på.

Mens han i sitt vemod stille kjemper hans vilde i øyet så,

soldater i strid, monstermaster like så, blanke sund i Hardagerfjord,

sjøkabel og sele stunder,

det er derpå Laurie grunner.

 

Hans Bjerk i storm.

Hennes ansikt fordekt av løvet.

Stormkastenes kraftig påvirkning hinsides fatteevnen,

de store kraftig som knekker så lett i kastene, mens den smidige og myke,

bjerken bøyer seg i vinden,

og derpå reiser seg igjen.

 

Hør Bjørnsons stemme.

Enn om vi kledde fjellene?

La naturen bre sine vinger utover til glede for menneske.

Men vi mennesker utnytter og missbruker naturen uten å bry oss.

Skjult av metaforer og allgorier,

for at ingen skal forstå.

 

Hør Gudene skrike.

Der organiske vekstsystem forvitres,

kommer ørkener uttørkede sjøer jordras klimatisk forvirring.

Alt for å høyne vår levestander til byer og en voldsom folketilvekst.

Når skal smerten stoppe

av dette helvedes forløp

 

Så er vi tett på

regjeringens demokratiske skryt,

med monstermasturbasjon i lysende gnistrende ledninger.

Over Hardangerfjellet til glede for naturen, reinsdyrhjerner, naturelskere.

De tusen hus og hjem

og hytter uten lys.

 

Om femti år

må hele dritten ned.

Naturbalansen er vanskelig å forsvare for kvinnen i løvet.

Da poesien og romantikken tørket bort i klassekampen, som er viktig nok.

Poesien, sjelen og naturen

byttes med teknikken.

 

Laurie Grundt er stille

Det er noe han undrer seg over

Mens han studerer sitt bilde ser han kvinnen i løvet,

vil hun nu klarer å klore seg fast i det forblåste fjellet og reise seg?

Det er poesi i å uttrykke seg

alt er ikke bare finans og teknikk.

 

Se maleriet her.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Lesernes kommentarer

ja ja

La nå planeten styre seg selv.Vi er her som en liten del av millioner av andre raser.Vi er også den mest idiotiske rasen her,og vil nok være av de første som forsvinner.

Raser

Hvor for mener du at vi er den mest idiotiske rasen Jan Erik? Jeg skjønner heller ikke hva raser har med mitt innlegg å gjøre