
Rikdommens forbannelse
I flere avisartikler er et gammelt tema, tilbake til 70-80-tallet, dukket opp igjen: redsel for at vårt kjære fedreland skal få for mye penger. Frykten er følgende: hva vil skje dersom vår nasjonalfomue, i dag på over tre billioner kroner, i løpet av få år vil øke til seks billioner?
På grunn av handlingregelen vil dette i løpet av relativt kort tid kunne bli på flere hundre milliarder eller mer. Dersom oljeprisen øker ytterligere, noe som synes trolig i dag, vil dette kunne føre til ulevelige tilstander for det næringlivet som skal eksistere i Norge den dagen oljen tar slutt.
Det er en reell fare for at alle oljemilliardene kan ødelegge den rest av næringsliv, den eksportindusti og det industrielle miljø som dette landet skal leve av etter oljen. Noen ganger, når en leser dumme ting, skyver en det fra seg. "Stakkar", tenker du, "de vet ikke bedre". Men når slike tanker kommer fra den økonomiske og politiske eliten i kongeriket, mennesker hvis utdanning så absolutt ikke tok slutt efter de første ni eller tolv år, må et annet reaksjonsmønster benyttes: pedagogikken!
I det landet i verden som kryster sin befolkning som en sitron, som ubarmhjertig avgiftforgifter et hvert mulig og umulig produkt, som biler, bensin, strøm, produkt som alle mennesker må ha for å komme til jobben sin, til å varme opp huset sitt - at de samme menneskene som nådeløst år ut og år inn stadig øker de harde kår som de fattigste av den norske befolkningen må leve under - når disse våger å late som om alt er vel i Norge må noen si fra!
I et land hvor folk dør på grunn av manglende midtdeler i veiene, når folk får hele fjellsider efter seg, skulle de våge seg ut i de dyre bilene sine for eksempel på Vestlandet, i Sogn og Fjordane, fordi en ikke unner sin befolkning noen tunneller. Hva hadde det betydd for den norske staten om ekstra femti milliarder noen år hadde blitt avsatt til vegsikring og -bygging? Svaret er enkelt: færre drepte landsmenn.
I stedet foretrekker den norske staten å myrde libyere, som så vidt jeg vet aldri har gjort hverken Norge eller Nato noe som helst! En nasjon som ikke unner sine egne landsmenn å skru på varmeovnen om vinteren, som tvinger folk til å vente på bussen i timevis fordi de ikke har råd til å fylle bensin til over fjorten kroner literen på tanken til de grotesk overavgiftbelagte bilene sine, en slik nasjon fortjener egentlig sin skjebne: mye penger, men lite vett!
Alle vet at om bensinprisen i morgen ble senket til åtte kroner, om strømmen ble avgiftsfri, ville Norge ikke merke noen forandring. Om en unte befolkningen biler til avgifter som i USA, ville resultatet kun bli at barnefamilier kunne kjøpe nye, sikre biler som forurenset mindre. Fedrelandet ville ganske sikkert bestå! Men før Arbeiderpartiet gikk til det skritt å drastisk senke avgiftene, ville de vel heller invitere Kongen til Akershus! Den som lever får se.

Barns beste
Lesernes kommentarer
Kyrre Storli
15. mai 2011 - 15:15
Den som mot formodning lever får se
Har inntrykk av at det kjempes hardt i de politiske krestene i Norge, er jo ikke lenge til nytt styre i komunene skal velges, og slik det er lille Norge så blir det jo parti kamp, for politikerne tror vist at folket ikke betyr noe, som noen trangsynte sier "har du ikke stemt kan du ikke kritisere det styret som blir valgt".
Hvis en ikke finner noe parti å gi sin stemme, er en sekunda person !!!
Kristen Arnesen
16. mai 2011 - 0:01
Blank stemme.
Jan Pedersen
15. mai 2011 - 18:29
Handlinsregelen
Men er den konsekvensutredet?
Landets forfall under oljerikdommen tyder ikke helt på det.
Den rikdom som kommer "Norge" til gode kommer ikke folket tilgode. Rikdom har aldri vært et gode for almuen. Slik er det også i Norge.
Rikdommen kapitaliseres av noen få, og solidariteten som tidligere var en partiuavhengig flaggsak, er byttet ut med nasjonaløkonomisk overskudd og partilojalitet som viktigste politiske mål.
Jorunn Lauvstad
16. mai 2011 - 8:23
Skatter/offentlige ytelser
Men FRP er avhengig av å samarbeide med Høyre sentralt. Høyre vil også redusere skatter og avgifter, men i liten grad finansiere omkostningenen slik FRP vil. Da må resultatet bli reduserte offentlige ytelser,for ingen tror vel lenger på den dynamiske skattepolitikken. Etter at USA har satset på en slik politikk ble resulatet en enorm opphoping av kapital hos en liten elite, en middelklasse som ikke har hatt reallønnsvekst på mange år, økte fattigdomsproblemer og en skremmende stor gjeld, halvparten til Kina.
Rersultatet av FRP/Høyrepolitikk sentralt blir derfor mindre overføringer til kommunene. Allerede nå unnskylder FRP ordførere seg med at de ikke kan gi innbyggerne et bra tilbud fordi overføringne er for små. Etter å ha brukt opp kommunenes arvesølv ved å selge ut offentlige eiendommer, må derfor også de begynne å ty til bomavgifter, eiendomsskatt osv. for å få økonomien til å gå rundt.
Svein Henriksen
16. mai 2011 - 16:53
Verdens rikeste land.....
Eirin Munkebye
17. mai 2011 - 11:04
Våre politikere er kun
Jan Myhre
17. mai 2011 - 17:04
Feil konklusjon
Jo, vi ville det. For da ville middelklassen og de over den få enda mer og forskjellen mellom de som er i arbeid, og de som må gå på trygd, vil øke ytterligere.
Det er nettopp det enkle faktum at om du gir store grupper som fra før har det ganske bra enda mer å rutte med, da øker forskjellene. Fordi disse da driver bl.a. boligpriser og materialismestandarden opp.
Nå har flere regjeringer gitt barnefamiliene høyere levestandard, som de kaller det. Og billige barnehager til alle. Slike tiltak er altså dømt til å skape økte forskjeller.
Det er akkurat det samme med kravet om økte lønninger hvert år. Alle burde vite at det er kroner en lever av, ikke prosenter. En som har 350.000 i lønn og får 4% tillegg får litt mere kroner enn en som har 130.000 og får 4%. Når det skjer 10 år på rad, blir forskjellen merkbar.
Bare regn ut selv.
De som sliter i dette landet er særlig de som ikke har jobb over en lengre periode, og de som har lave pensjoner. De burde selvsagt fått sin del av vår felles økte rikdom. Men så langt rekker nok ikke "solidariteten", fornuften, eller medmenneskeligheten.
"Først meg selv, så meg selv, og så min kjære neste - hvis det er noe igjen". Ha en fortsatt god 17. mai...