fedre og sønner

Hinderåvåg, fredag 13. mai 2011. Ved min fars grav. Paal Bog (5/12/1919-19/9/2002) En parentes?

 

_______________________________________________

 

TID OG ROM/THROUGH THE WORMHOLE

 

Hei far. Jeg

savner deg. Fra

ateist til ateist:

Vi sees om tretusen

år: En avtale er

en avtale.

Møt presis. Ikkeno akademisk kvarter.

Klem, Ola

 

________________________________________________

Lesernes kommentarer

åra går

Ja, fx tre tusen år. Det var det vi ble
enige om, sommern 2002, før blod-
kreften tok ham. Fordi: Kroppene forgår.
Men elementærpartiklene består. Hver
eneste kvark, "the six flavors":

Up
Down
Top
Bottom
Strange
Charme

Altså, når du dør, Yngvar, når jeg dør,
så reiser atomene våre videre. Og hvem
veit, om tre tusen år, hvis menneskeheten
består, så ser jeg ikke bort fra at vi på
vitenskapelig vis har funnet ut hvordan man
kan samle disse atomene sammen igjen.

Og da får vi nok litt av en samtale .. fattern og jeg ~

(Og jeg kan godt hilse fra deg)

,-)

Ja hvorfor ikke?

Er vel like sannsynlig som andre teorier..
Tanken som teller. Min kloke far sa at vi lever videre i minnene, og om hundre år er vi oftest glemt.
Men nå hedret du jo din far på din måte her, så han er ennå ikke glemt :)