ABC Nyheter

Stjerner og planetene forholder seg til hverandre etter fysiske lover i en evig ekspanderende dans. Vår planet er den del av dette astronomiske mysteriet som mennesket har forsøker å forstå i tusenvis av år.

Se nærmere på den blå planeten, som er i melkeveien, kretsende rundt en stjerne, vår sol, sammen med mars, jupiter, venus og de andre planetene i vårt solsystem. Rundt vår planet kretser det en måne, når vi går enda nærmere ser vi at det også kretser gamle og nye satellitter og annet blinkende metall, romskrot.

En forutsetning for liv, i alle fall slik vi kjenner det, er vann. Den blå planeten har store hav som fordamper. Vannet treffer fjellene og regner ned på landjorden, vannet fukter det tynne humuslaget slik at plantene kan ta opp vann, videre renner vannet ned fra fjellene og fyller elver, sjøer og grunnvann slik at alt levende kan drikke og leve godt. Vannet avsondres videre fra planter, dyr og mennesker og fortsetter videre i dette perfekte kretsløpet. Mineral, plante og dyreverden lever i harmoni og til stor del bidrar til at denne sirkulasjonen av vann, karbon, nitrogen og andre stoffer skal fortsette sin runddans slik at kretsløpet er optimalt.

Denne sirkulasjonen av vann og næringsstoffer er helt nødvendig for å opprettholde liv og harmoni.

Mennesket skiller seg ut fra det øvrige kretsløp ved at vi har valgt å bryte med det.

I tusenvis av generasjoner har vi lært av naturen og klart å overleve gjennom at vi har levd i grupper og samarbeidet mot de ofte voldsomme naturkreftene. Etterhvert begynte vi å bytte varer med andre grupper slik at vi fikk tilgang til flere typer varer. For å gjøre byttehandelen mer effektiv begynte vi med penger som veksel. Dette utviklet seg videre til bankvirksomhet og bankieren ville ha renter.

Mennesket lærte av naturen; på 1800-tallet kom Darwin med sin teori om det naturlige utvalg, den sterkestes rett. Dette tolkes av mange som at livet er en konkurranse og de sterkeste overlever, videre kan det sees som en rettferdiggjøring av grådighet, men jeg tror ikke det var Darwins hensikt.

Vårt økonomiske system er basert på dette menneskesynet, i dag er det konkurranse som gjelder og den som vinner konkurransen og får karret til seg mest penger, er det mest vellykkede eksemplar av vår art. Pengesystemet som vi har skapt belønner grådighet, noe som fører til en opphopning av ressurser på få hender. Det har også ført til en overutnyttelse av naturressursene og alvorlige klimaproblemer.

Det motsatte av konkurranse er samarbeid.

Samarbeid er veldig utbredt i dyreriket, ulike former for samarbeid er dokumentert i alt fra insekter til primater og i alle mulige forestillbare scenarioer, står det skrevet i Lee Alan Dugatkins bok Cooperation among Animals.

Jeg hørte en gang om et reinsdyr som bare sprang i sirkel, en jeger hadde skytt dens følgesvenn som hadde vært øyne for den. Og hvem har ikke sett et fugletrekk om høsten hvor gjessene bytter på å være i tet å «dra plogen», eller enorme fugleflokker i luften og fiskestimer under vann, som beveger seg synkront.

Vi forlater den blå planeten, en planet i krise.

Jeg tror vi alle har et valg, vi kan velge å konkurrere eller samarbeide. I dag er det vanskelig å samarbeide for det økonomiske systemet belønner grådighet og konkurranse. Det ser ut til at vi må lage et nytt økonomisk system, et system som stimulerer til fordeling av ressursene og som er i harmoni med planetens øvrige økosystem.

En ting er helt sikkert, det økonomiske systemet vi har i dag er ikke styrt av noen naturlov, tvert imot den er skapt av mennesker. Vi har ennå til gode å skape et økonomisk system i harmoni med naturlovene.

Tilbake i den grønne stolen er jeg helt alene og samtidig en unik del av det felleskapet som kan kalles menneskeheten.