ABC Nyheter

Til NRK Østlandssendingen sier forskerne at samlinger av narkomane må splittes opp for å hindre misbruk og overdoser. Dette kan forstås som at politiet bør intensivere sin mer enn 30 år gamle, stadig hardhendte og apartheidpregede aksjon mot byens vanskeligst stilte medborgere.

Forskerne påpeker at det må mer enn en politiaksjon til, det betyr implisitt mer hjelp og følgelig mindre straff, men denne holdningen har vi empiriske erfaringer på at myndighetene i hovedstaden ignorerer. Det er snarere opplevelsen av sjenanse som trigger politisk handlekraft, i hvert fall mer enn de begredelige livssituasjonene som utspiller seg midt i Sentrum.

Byråd for sosiale tjenester og rusomsorg, Anniken Hauglie uttaler da også at det er en uting med en stor, åpen russcene midt i byen. Anniken Hauglie hevder at ansamlingene bidrar til rekruttering av brukere og til rekruttering av langere til Oslo.

Men dette medfører ikke riktighet. Det finnes intet som tyder på at åpne rusmiljøer bidrar til rekruttering av brukere. Man trenger ikke reise lenger enn til Trondheim, før man finner en relativt stor by uten rusansamlinger, men som også er tungt belastet. Overdoseteamet i Trondheim hadde kontakt med mer enn 3800 tunge brukere i fjor, hvorav 1200 – 1500 bruker skal bruke sprøyter. 

Det kommunale overdoseteamet i Trondheim driver forøvrig oppsøkende virksomhet, med utdeling av brukerutstyr. Forsøker man det samme i Oslo, risikerer man som kjent å bli jaget bort av Politiet. Også selv om de ikke har hjemmel til det.

Forskerne på Seraf henviser til en modell av planene i Zürich, Frankfurt, Amsterdam og Wien når de ber om at miljøet splittes opp, men uten å korrigere for holdningene som rår.

Tre av disse byene, bortsett fra Wien, er fra før kjent fra den gang de sammen med Hamburg utarbeidet Frankfurtresolusjonen (1991) Der tok by-representantene avstand fra straffingen og undertrykkingen av narkomane.

Formålet var å redusere de skadene som den voldelige og undertrykkende narkotikapolitikken hadde påført enkeltmenneskene og samfunnene i disse byene. Skadereduseringslinja var dermed født, det ble opprettet blant annet sprøyteutdeling, sprøyterom og metadonprogrammer. Tiltak som fungerer som rene motsetninger til narkotikaforbudets undertrykking og derfor hadde vært umulig å starte opp, inntil da.

Men dette vekket motreaksjoner fra de reaksjonære. En konferanse ble avholdt i Stockholm like etter. Der skrev aktørene under på en resolusjon og den ble senere til en bysammenslutning med navnet European Cities Against Drugs (ECAD). Oslo Kommune kan umulig få noe godt ut av medlemskapet i ECAD, men betaler stadig sin medlemskontingent.

I Serafs undersøkelser kommer det fram at de fire byene de forsket på hadde opprettet tiltakspakker for å få bukt med de åpne brukermiljøene, som for øvrig var mange ganger større enn rusmiljøet i Oslo. Først opprettet de flere lavterskeltiltak med blant annet sprøyterom og umiddelbar tilgang på metadon. Altså: Ikke som i Oslo, med noenlunde rask tilgang på Subuxone, men med umiddelbar tilgang til metadon.

Deretter begynte politiet å kjøre narkomane til disse lavterskelsentrene istedenfor på cella. Politiet kjørte også pågrepne til sine hjemsteder og sikret at et apparat tok dem i mot og fulgte dem opp der.

Politiet i Oslo har ikke akkurat utvist slike holdninger, om at de skal kjøre pågrepne brukere til hjelpetiltak. De bruker jo narkotika og må straffes!

Forskerne på Seraf foreslår nettopp oppsøkende og innbringende instanser som bør ha enkel tilgang til psykososialt team med krisefunksjoner og myndighet til å iverksette tidsavgrenset substitusjon. De oppsøkende tjenester i Oslo har langt i fra slike skadereduksjonsfunksjoner for hånden.

Forskerne foreslår forøvrig utdeling av motgift og at det legges til rette for røyking av heroin, for slik å redusere overdosefaren betraktelig.

Dette er interessante forslag. Vi i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) har foreslått det før, og det ble fulgt opp på Stortinget av Fremskrittspartiets helsepolitiker Kari Kjønaas Kjos. Men Helsedepartementet avslo. Nå fremmes forslaget altså igjen, fra forskerhold.

Videre har vi i FHN delt ut heroinrøykepapir i et halvt år allerede, og opplever at stadig flere klarer å slutte med bruk av nåla. Vi har på langt nær ressurser til å dele ut den mengden som trengs. Overgangen fra sprøyter til røyking vil kunne avlaste lavterskelapparatet betraktelig, ettersom mengden sår, abscesser og andre skader vil reduseres.

Byråd Anniken Hauglie (H) har fått gjennomslag for utdeling av heroinrøykepapir i Oslo, det tar bare så sørgelig lang tid før det kommer i gang.

I diskusjonen om heroinassistert rehabilitering er mange flinke til å minne om at blant andre Sveits, Tyskland, Nederland, spania og England er annerledes enn Norge, men det er snarere på dette området at kulturelle forskjeller vil gi størst utslag.   

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk