"Det er flere år siden landets statsminister slo fast at tiden for store vannkraftprosjekter er forbi, selv om bare 60 prosent av ressursene er bygget ut. Både mindre utbygging på eksisterende vannkraftanlegg og bygging av nye småkraftanlegg møter en mur av politisk og byråkratisk motvilje", skriver Arne Sortevik. Bildet viser Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. (Foto: Paul Kleiven/Scanpix)

Spillet med strømmen

Egentlig er det utrolig.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 14

Tekst:

Mandag 21.03.2011, kl. 15:28


I energinasjonen Norge har politikken brakt innbyggerne til et punkt der norske strømpriser er blant de høyeste i Europa, der knapphet på strøm er blitt en en realitet og der utkobling er blitt en urovekkende mulighet.

Det er flere år siden landets statsminister slo fast at tiden for store vannkraftprosjekter er forbi, selv om bare 60 prosent av ressursene er bygget ut. Både mindre utbygging på eksisterende vannkraftanlegg og bygging av nye småkraftanlegg møter en mur av politisk og byråkratisk motvilje. Eksporten fra kraftverk i offentlig eie har skutt fart. Planlagt elektrifisering av plattformer i Nordsjøen vil gjøre enda sterkere innhugg i nasjonal strømforsyning. I tillegg skal Norge også forsyne Europa med norskprodusert vannkraft. Det samme offentlige eierskapet tapper magasinene og tyner norske kunder gjennom monsteraktive strømregninger.

Den politiske trøsten har så langt vært gratis råd om strømsparing og et løfte om vindmøller i fremtiden.

Innbyggerne lar det skje.

Bak en slik politikk står et klimapolitisk forlik på Stortinget bestående av AP, SP, SV, H, KrF og V. Det klimaforliket sørger for at norsk gass sendes til utlandet. Der brukes den til å dekke energibehov enten direkte eller til produksjon av strøm. Strøm produsert med gass importeres tilbake til Norge. Den strømmen skal til og med brukes på norsk sokkel der gassen hentes opp. Utslipp fra bruk av gass skjer da innenfor andre lands nasjonale grenser der utslipp måles men i den samme internasjonale atmosfæren der utslippet havner.

Politikk som ensidig baseres på menneskeskapt klimaendring er i seg selv utrolig. Den påfører innbyggerne ekstra skatter, avgifter og andre merkbare ulemper. Når symbolpolitikken tar slik overhånd at utslipp av gass målt i Norge for all del må unngås men utslipp av norsk gass i utlandet er politisk korrekt blir konsekvensene store. Mest av alt er det utrolig at så mange lar seg herse med av en politisk symbolpolitikk som medfører frykt for strømregning, frykt for strømutkobling og frykt for kulden i energinasjonen Norge.

 

Stortingsrepresentant Arne Sortevik, FrP

Medlem av Stortingets Transport- og Kommunikasjonskomité

Lesernes kommentarer

Øyvind Lunde

21. mars 2011 - 15:30

Lokale everk saboterer

Hvorfor stikker lokale everk kjepper i hjulene for kunder som vil begrense sine effettopper (redusere spisslasteffekten).

Hvorfor har lokale elektrokjeler som faktisk har backup på oljekjeler i større varme anlegg fått være i fred hele denne fyringssessongen?

Hensikten med kjelekraft (uprioritert kraft) var vel at man skulle kunne prioritere de bort ved "krise". Kan virke som om energinorge ikke er i takt med seg selv. Vi får dyre kampanjer om å barbere halve skjegget for å spare strøm når elektrokjeler på hundrevis av kilowatt dundrer å går 24/7.
Er det så enkelt som at de lokale everk ville tape penger på å overføre "kraftsalget" til konkurenter?
Har mange eksempler der elkjeler har forskynt seg med millioner av kilowattimer denne "krisevinteren" Oljekjelen har hatt vinterferie..

Olav Heggum

21. mars 2011 - 16:26

Til syvende og sist dreier

Til syvende og sist dreier alt seg om finansiering av staten og inndragning av kjøpekraft. Miljø er bare ett av mange velbrukte argumenter som er lett å selge. Raymond Johansen forsnakket seg i høst, da kom det fram at om det ble solgt for mange el-biler ville avgiften komme på de også, inntektene måtte jo komme likevel. Diesel bil bedraget er jo ikke lenge siden vi ble utsatt for. Vi lar oss lure hele tiden.

Alf Aamås

22. mars 2011 - 11:11

Lureri?

Jeg tror desverre ikke at det er så enkelt at vi lar oss lure. Det er nok mye verre, vi gidder ikke å protestere!

Vegar Skogland

21. mars 2011 - 16:27

Strømforvaltningskrise

Er enig i mye av det som hevdes her, og mener at liberaliseringen av kraftmarkedet var et feilgrep. Vi må ut av EØS-samarbeidet, ta inn over oss at vi ikke er med i EU, og la begrense eksporten av kraft. Norge har gjennomsnitt et betydelig kraftoverskudd allerede, og om kort tid har hele Norden et betydelig kraftoverskudd. Vi kan ikke redde klimaet ved å selge mer enn forsvarlig av vår vannkraft til Europa, så da er dette salget kanskje begrunnet i rent forretningsmessige prinsipper? tjene mest mulig, skape knapphet på strøm ved å la magasinene bli værende på under normalfylling. Elektrifisering av sokkelen og bygging av fire-fem nye sjøkabler til Europa er vi svært skeptiske til, kan ikke se at dette er godt begrunnet, og hvem får regningen? Vi kan derimot ikke se at følgende er korrekt; "..og bygging av nye småkraftanlegg møter en mur av politisk og byråkratisk motvilje." Nå planlegges det et mylder av utbygginger både av vindmølleparker (på land og hav), og nærmere 1000 vassdrag i Norge, heiet fram av regjeringen og kraftbransjen ("grønne sertifikater").

Dette er ikke lenger snakk om ren energi, men storstilt ødeleggelse av en av våre kjerneverdier; uberørt norsk natur. Bare i Troms er det planlagt (og gitt klarsignal til mange) over 60 vassdragsutbygginger, med det spindelvev av linjenett dette medfører, for å eksportere kraft til Europa. Dette er helt feil. Nord-Norge produserer ca. 20Twh og forbruker ca. 14Twh, vi har ikke bruk for mer kraft (forbruket er også synkende).

Er det krise, så er det i forvaltningen av vår felles vannkraft, her er det et meget stort potensiale til forbedring. I fht. pris på strøm har vi foreslått et to-pris system; rimelig (kostpris) strøm inntil en viss mengde (3000 kwh /person/år?), så markedspris. Dette gir folk forutsigbarhet, samtidig som det lønner seg å spare og effektivisere strømforbruket.

Vegar Skogland, Kystpartiet i Tromsø

Helge Samuelsen

21. mars 2011 - 19:27

Symbolpolitikk koster skjorta!

Denne situasjonen er skapt av en symbolpolitikk som ene og alene dreier seg om å finansiere en økonomi som allerede er skakkjørt og basert på å gi særfordeler til staten og kommunenes egne aktører. Det handler om makt, fordi den som inndrar mest mulig kjøpekraft og kontrollerer energimarkedet har makt.

Og som vanlig brukes alle argumenter for å skjule den egentlige agendaen, for eksempel skjules denne agendaen under betegnelsen miljøpolitikk. Miljøpolitikken er imidlertid reneste symbolpolitikken, og uten effekt. Strømkrise er ikke miljøpolitikk, snarere tvert imot!

Så lenge folket godtar dette skjer ingen forandring.

Bjørn Jacobsen

22. mars 2011 - 9:42

Ja,er helt enig.Vi har latt

Ja,er helt enig.Vi har latt oss herse med alt for lenge,men hvordan få organisert en protest?? Det samme her som med bensinprisene,vi har noen organisasjoner som er så alt for livredde for å protestere ! Det funker på samme måten som mannen som lastet kjerra til hesten;klarer du den så klarer du den. Bobla må da snart sprekke !?

Jostein Kvarven

22. mars 2011 - 10:55

De holder oss for narr!

Det viktigste for gjengen på stortinget er å sope penger inn i kassen. Når kraftselskapene tapper ned demningene bevisst og selger til utlandet.For de regner med at det kan gå bra med at det er nok tilsig av vann til demningene. Burde man grepet inn for lenge siden. Men nå har dette slått feil flere ganger, uten at de lederene her i landet bryr seg. Selskapene og statkraft(som eier vel en aksjepost i de fleste kraftselskaper i Norge) har ingen motsetninger til dette, for de tjener penger uansett. De tjener på å eksportere strøm og regningen for å importere strøm, sender de bare rett videre til forbrukerene. Selvfølgelig med et lite påslag, slik at inntekten ikke går ned. Vi ser jo alle hvor dårlig råd kraftselskapene har, med sine stadig flottere kontorbygg o.l. Og når Ola nordmann er flink gutt og sparer strøm, setter de bare opp nettleien, slik at de ikke får for lite penger i kassen. Dette er statkraft med og styrer, slik at de kan ta utbytte frå kraftselskapene og staten igjen får utbytte fra statkraft. Regningen for å elektrifisere nordsjøen, vil også bli lagt på mannen i gata, mens staten soper inn penger fra sokkelen. Statoil og de andre oljeselskapene burde betalt regningen for strømmen til platformene, men da får jo staten mindre utbytte, som de kan sette i oljefondet. For det er jo det som er tingen. Resten av Europa rister på hodet, når de ser hvor lite man satser i eget land. Som jeg skreiv i et tidligere innlegg. Visst vi hadde sluttet å bruke strøm og olje, hadde vi fått noen nye avgifter på noe annet, slik at staten får penga sine.

Trond Løkken

22. mars 2011 - 13:22

Det dras også sammelikninger

med verden i ett og alt; av politikere som ivrer for èn verden.
Dermed rettferdiggjøres at eventuelle komparative fortrinn (ren og fornybar vannkraft) for en befolkning med opp til 9mnd vinter skal betales med samme pris for strøm som i de varme land, og da gjerne proporsjonalt med eventuell inntektsforskjell. En slags selvfølgelig solidaritet.
Og til tross for at man fortsatt bygger med henblikk på elektrisk oppvarming.

Vi lever i bortforklaringenes tid, og folk er for mette til å engasjere seg samlet.

Jorunn Lauvstad

22. mars 2011 - 18:09

Nye inntektskilder

Norge har i normalår nok grønn elektrisk kraft - i hvert fall før plugin -
hybridbilene kommer for fullt. Vi skal ikke bygge ut mer grønn kraft av dårlig samvittighet, men fordi vi trenger andre inntektskilder når oljen og gassen tar slutt. Oljeproduksjonen er redusert med 40 % de siste ti årene, og om 8-9 år vil også gassproduksjonen gå sterkt nedover. Da er det fint å kunne erstatte noe av inntektene fra fossil energi med grønn energi. Her har Norge gode forutsetninger. Eksisterende kraftverk kan effektiviseres, strømlinjene kan forbedres for å redusere tap av energi, småkraftverk kan bygges ut uten store inngrep i naturen, og ikke minst - Norge har store muligheter når det gjelder energi fra vind og bølger.
Det virker som om mange som kommenterer her oppfatter staten og kommunene som fiender. Men de er jo oss selv. Det er vi selv som får tilbake skattepengene i form av skoler, sykehus osv. ikke en grisk Onkel Skrue. Jeg er likevel enig med dem som synes et toprissystem på strøm ville være bra for å gjøre strømregningene mer forutsigbare.

Helge Samuelsen

22. mars 2011 - 21:50

Penger

Det er ikke slik at en krone inndratt gjennom skatt gir en krone til forbruk for staten. Det er påvist at økte energipriser har ført til mindre forbruk, altså mindre skatt fra annet hold. Som minus får vi i tillegg inflasjon (energipriser er største pådriver for inflasjon per idag ifølge SSB) som gir mindre igjen for hver krone og dessuten press på lønninger, som gir økte priser og enda mindre igjen for hver krone. Dessuten gir regressive avgifter en sterk vridning mot økte forskjeller i samfunnet, større klasseskille.

Det er kun med et forenklet syn på pengepolitikk at denne form for beskatning gir fordeler. Hovedmål må derfor antas å være ren maktkonsolidering, subsidiært inkompetanse og/eller knefall for lobbyvirksomhet.

Jorunn Lauvstad

22. mars 2011 - 22:32

Skatt

Dette resonementet må en vel kunne bruke om alle former for skatt. Økt direkte skatt gir mindre forbruk og dermed mindre indirekte skatt i form av moms. Dessuten gir økt skatt større press på lønningene og dermed økt inflasjon som igjen presser lønningene osv.
Men vi ønsker oss jo et velferdssamfunn, og dermed må vi ha en stor fellesøkonomi skapt av skatter og avgifter, så disse ulempene er vi fint nødt til å ta med på kjøpet. Toprissystem på strøm vil ta hensyn til varierende skatteevne.

Helge Samuelsen

23. mars 2011 - 16:51

Velferd?

Teorien rundt Laffer-kurven viser at det etter et visst punkt er slik at staten har mindre igjen for hver krone som tas inn i skatt. Argumentet mitt gjelder altså ikke for all skatt, men spesiellt for det som representerer "skattekronene på topp".

Hvis vi aksepterer at høye strømpriser er en form for skatt, kommer dette på toppen av alt annet, og i et land som har stort pengevolum per capita, men liten evne til å prioritere vedlikehold av infrastruktur, kan mye tyde på at skatteinngangen er innefektiv. Det vil si, den har passert punktet der en får noe igjen for hver inndradde krone.

I tillegg kan sies at effekten av denne "skatten" er utflagging av industri, større avhengighet av tjenesteproduksjon og mindre verdiskapning. Som gir drastisk reduksjon i tilgjengelige ressurser - ikke å forveksle med tilgjengelige penger. Økt pengevolum er IKKE verdiskapning. Uansett har høy pris på el i tillegg den effekt at forbruk vris over mot ved (fordi vi ikke ønkser å bruke gass som stort sett resten av Europa), noe som fører til stor forurensning, spesiellt i byene.

Et todelt pris-system får neppe stor effekt, fordi det er opplest og vedtatt at statens inntekter skal være provenynøytrale. Høyt forbruk er ikke bare forbehold de aller rikeste, snarere tvert imot eies den dårligste (eldste) bygningsmassen i Norge av pensjonister og mennesker med dårligere kjøpekraft enn gjennomsnittet.

Når dette er sagt, tror jeg ikke vi nødvendigvis skal anse høye energipriser som ønsket beskatning. Flere politikere har jo sprunget omkring som hodeløse høns og snakket om de høye prisene som om de er en naturkatastrofe utenfor menneskelig kontroll.

Helge Samuelsen

23. mars 2011 - 17:36

fortsettes

Jeg tror politikerne egentlig ikke har kontroll, rett og slett fordi systemet er tilrettelagt for storkapitalen, som skulle ordne opp. I dette tilfelle statskapitalismen (Statkraft er imidlertid nå et AS), som har monopolliknende tilstander og har som mandat å utnytte dette mest mulig (størst mulig fortjeneste). Incentivene for et slikt system er hverken forsyningssikkerhet eller utbygging av tilstrekkelig kraft, men opprettholdelse av høyest mulig fortjeneste. Idag er langsiktig strategisk tenkning i kraftmarkedet på kollisjonskurs med landets egentlige behov.

I fjor kom det også frem at staten i tillegg har bedrevet særdeles agressiv utbyttepolitikk, noe som videre har redusert statkrafts evne til investeringer og næringsutvikling (dog - når nyinvesteringer stort sett går til nye kabler for å selge strøm til utlandet, kan dette ha vært en positiv utvikling!). Liten evne til investeringer og strategisk tenkning ser uansett ut til å gjennomsyre norsk forvaltning. Dette er sannsynligvis et resultat av en ubalansert pengepolitikk, der reell innenlands inflasjon er høy og krever stadig større skatteinngang for å kjøpe samme volum av varer og tjenester. Denne galeien kan ikke fortsette i det uendelige.

Som ekstrabeskatning er "energiskatt" uansett en dårlig ide, som faktisk situasjon kan det vel snarere beskrives som at staten har fordelt naturressurser til særinteresser og fritatt seg selv fra både ansvar og mulighet til annet enn symbolpolitikk.

Job

28. mai 2011 - 11:23

Nå har vi kommet til slutten av mai 2011

En særdeles varm og tidlig vår har gjort at snøen i fjellet har smeltet i rekordfart og magasinene har tilnærmet normal fylligsgrad. Parallellet med dette opplyser mediene at man eksporterer strøm som bare det og har gjort det siden April. KRISEN ER AVBLÅST, sies det.
Men i forhold til en normal sommer, der en god del snø vil smelter nå og utover, er det vel ingen som tenker på? Hvis snøreservene i fjellet er borte en mnd tidligere og man i tillegg skulle få en tørr og varm sommer! Hva da? Jeg bare spør og kommer garantert til å hente dette fram igjen til høstens diskusjoner.