ABC Nyheter

Alt for lenge har middelmådigheter sluppet unna det ansvar de har for sine ugjerninger ved å gjemme seg bak store upersonlige og innfløkte systemer som i sin selvfølgelige uangripelighet også beskytter og verner om de aktører som aldri skulle hatt med mennesker og gjøre.

Dette må endres umiddelbart, for vi må alltid huske at det kun er mennesker som sitter der og utarbeider regler  lover og retningslinjer.

Disse vil være mulig og endre, for de vil bare kunne være gyldige så lenge allmuen stilltiende aksepterer de enorme negative ringvirkningene som dagens ansvarsfraskrivelse avstedkommer.

Det skal være en selvfølge at de som fatter uriktige vedtak som medfører store negative konsekvenser for den som blir rammet, personlig skal stå til ansvar for dette!

Sikkerhetsnettet for uegnede og farlig inkompetente ansatte som med vitende og vilje saboterer de lovkrav og etiske retningslinjer de er ment å forholde seg til og arbeide etter og som derav ødelegger livskvalitet og helse for mennesker som de er ment å bistå, må endelig rives vekk!

Jeg har flere års personlig kjennskap til at absurde tilstander blir lagt lokk på og omskrevet bak lukkede dører i diverse etater i "samhandlingen" med brukere og klienter som innbyggere og borgere i vårt land er redusert til, og sterilt kalkulerende observeres og håndteres som i den groteske tingliggjøringen av mennesker som bunnfallet i vårt hjelpeapparat har utviklet og rendyrket.

Et stort antall uegnede aktører begår flere grove overtramp i ly av sine maktposisjoner, og de skyr ingen midler for å avslå livsnødvendigheter av ulike slag som den enkelte borger har krav på hvis de føler at de ikke har "god kjemi" med den andre part.

De går i så måte heller ikke av veien for å sverte andre menneskers omdømme i nedtegnelser i journaler på bakgrunn av egen subjektiv synsing, inkompetanse og utilstrekkelighet.

Det verste er at de vet at de slipper unna med krenkelsene de bedriver.

Fylkesmannen har ingen reell mulighet for å bistå når overgrepene er en realitet, men konsekvensene av myndighetsmisbruket rammer imidlertid den enkelte borger med full kraft der og da - hvorpå måneder med venting med et tilsvar fra klageinstansen som i tillegg kanskje avviser klagen og ellers kun istemmer med et par korte pennestrøk om at den enkelte avgjørelse var uriktig, slett ikke giver brød.

Det bidrar ikke til nødvendige endringer og fungerer overhodet ikke som reell sanksjon slik at uegnede og feige aktører i forvaltningen ser seg nødt til å anvende næringsvettet og ta seg kraftig sammen!

Man har i realiteten intet rettsvern, og befinner seg helt alene i et nådeløst system når saksbehandleren finner det for godt og herje på som vedkommende lyster, helt etter dagsformen og ut fra personlige antipatier.

Denne type lyssky aktører innehar et absolutt stillingsvern på lik linje med diplomaters immunitet.

De vil absolutt nedtegne falske opplysninger i journal og fremstille dem som fakta, nekte livsnødvendig økonomisk hjelp under raljering med henvisninger til irrelevante sider av lovverket knyttet opp mot den faktiske situasjon, samt bedrive annen form for manipulering og kreativ meningsløs retorikk som skaper en ugjennomtrengelig barriere overfor den andre part, hvis de mener seg provosert av den de er satt til å hjelpe.

Et sådant misbruk av stillingsposisjon kan altså romme et hevnmotiv overfor den som velger å komme med kritiske ytringer, og den bakenforliggende agenda vil som regel aldri bli avslørt.

Gjengjeldelsene de benytter seg av er med andre ord uangripelige, fordi maktutøverne på det nærmeste befinner seg i en urørlighetssone som bedagelig sørger for at de vil komme unna med det meste av subjektiv synsing og ondsinnet kreativitet.

Lovbruddene rammer ofte borgerne og deres livskvalitet (samt evt. familie og barn) voldsomt og i stort omfang, fordi "de utvalgte" så godt som aldri vil inneha en fair sjanse til å kunne nå frem med sine motargumenter som blir tatt på alvor, vektlagt og gjort noe med.

Her er ingen likhet for loven!

Konsekvensene av de stigmatiserende subjektive synsingene som en gang for alle blir satt på papiret, blir for innbyggeren så uendelig mye større enn det ubehaget den uprofesjonelle saksbehandleren måtte føle der og da overfor evt. mottatt kritikk i saklige stilte eller/og fortvilte spørsmål.

De negative ringvirkningene i samfunnet som springer ut fra denne type lovbrudd er enorme.

Hva har borgeren å stille opp med?

DET VERSTE ER AT DE OVERNEVNTE FORBRYTELSER - NESTEN UTEN UNNTAK - ER ET IKKE-TEMA I MEDIER, FORSKERRAPPORTER OG UTREDNINGER.

Og jeg tør påstå at unnlatelsene er veloverveide.

"Begge parter skal ha lik rett til å bli hørt" heter det i loven.

Hvor da?

I hvilken virkelighet?

Klagemulighetene man angivelig har, betyr i mange tilfeller ingen verdens ting, det er et spill for galleriet og er bare ord på papiret uten relevans.

Ingenting vil hjelpe akutt - eller på sikt, hvis man skulle være så uheldig og falle som offer for de mange bødlene i forvaltningen

Det er ikke for tidlig å endelig sette søkelyset på de uegnede ansatte i vårt "hjelpeapparat" som ser sin største glede i og ustraffet kunne påføre landets borgere stor lidelse ved å nekte "vanskelige brukere" lovfestede ytelser som de rettmessig har krav på.

Ved siden av stillingens vanntette beskyttelse, er de drillet i det og kunne lire av seg nøye utarbeidete meningsløse standardfraser stilt overfor en hvilken som helst antydning til kritikk.

Disse vil automatisk stå som gjeldende, og derfor kan de slippe unna med hva som helst i sin utstuderte tilintetgjøring av mennesker de er satt til å hjelpe, men som de rett og slett av ulike grunner ønsker å kvitte seg med.

En av meningsløshetene som alltid dekker ryggene til den farlige inkompetansen når media blir nærgående, vil være den oppsiktsvekkende tanketomme standardfrasen som avleveres med ren plankekjøring og på drill:

"Det er en samlet vurdering vi har tatt her!"

Således blir rettsikkerhet og krav til forsvarlige begrunnelser gitt i saksbehandling, endret til å tjene dumskapen og vilkårlighetens premisser.

Det er ikke få ganger jeg har lest innlegg der fortvilte brukere av sosialtjenester legger frem at de vet sitt eget beste, og det er "å holde kjeft!"

Flere understreker at de er fullstendig klar over konsekvensene som mange ganger følger hvis de skulle våge å si fra om lovstridige forhold.

Da stanser godviljen og ytelsene.

Slik kan vi ikke ha det lenger.

Det er ikke alle ansatte i forvaltningen som har søkt seg dit ut fra aktverdige motiver.

Det er ikke for ingenting at Bjørneboe skrev diktet "Om formyndermennesker":

http://on.fb.me/gDgJWo

Alt for lenge har mennesker lidd under farlig inkompetente aktører som - med de frie tøyler de har til rådighet, velger å herske, spre maktesløshet og skape logrende underdanighet.

Og de sitter sementert i sine stillinger på permanent basis, og er spent umulig å få byttet ut.

Tiden er overmoden for innføring av reell kvalitetssikring og rettssikkerhet!

http://sommer17.wordpress.com/