ABC Nyheter

Et år er gått siden innføringen av nasjonale retningslinjer og forskrifter for legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Hensikten med innføringen var i første rekke å hindre regionale forskjeller, samt å sikre individuell behandling med faglighet bak vedtakene.

Etter gjentatte klager på urimelig generalisering av pasienter, en drepende høy terskel inn til behandling og en drepende lav terskel ut, anbefalte både Helsedepartementet og Helsedirektoratet at målsetningen skulle dreies fra total rusfrihet, og over til; gradvis oppnåelse av et så høyt funksjonsnivå som mulig.

Ved fortsatt rusmiddelbruk skal det i følge retningslinjene primært vurderes strammere rammer rundt pasienten i form av tettere oppfølging.

Av NRK, Lørdagsrevyen (19. februar 2011) fikk vi vite at flere pasientombud fortviler over at pasienter stadig utsettes for straff og maktovergrep i LAR-apparatet. De viste til eksempler på generalisering og til regionale forskjeller. Med særlig fokus på Midt-Norge og Hordaland.

Pasienter blir tvangsoverført til nytt medikament, til tross for komplikasjoner og bivirkninger og uten hensyn til pasientenes motforestillinger. Dessuten opplever pasienter med fortsatte rusproblemer, eller som tar noen glass i hyggelig selskap, å få dosen halvert. Uten forhåndsvarsel. Over lang tid. Som straff.

Også i saker der nærmere ettersyn garantert ville medført medisinskfaglig vedtak om oppjustering av dosen for å stagge rustrangen.

LAR Helse Stavanger

Dosehalvering foregår særlig i Stavanger-området og undertegnede har selv deltatt på ansvarsgruppemøte med en LAR-pasient i Stavanger, som fikk halvert metadondosen grunnet fortsatt rusmiddelbruk.

LAR Helse Stavanger tilbød ikke ytterligere oppfølging, de sendte ikke bekymringsmeldinger, men satte pasienten i en desperasjon som medfører den sterkeste garanti for at rusmiddelbruken fortsetter.

Det har nå gått flere måneder siden denne dosehalveringen, rusmiddelbruken eskalerer naturlig nok og LAR har enda ikke foretatt seg noe ekstra for å snu den uhyggelige utviklingen. Jeg viser i denne sammenheng til pasienten Hege Cecilie Mikalsen, som TV2 har fulgt opp over tid.

Basert på henvendelsene og flere andre tilbakemeldinger fra pasienter i Stavanger-området, er det grunn til å stille seg tvilende til leder Ingvar Bjørheim i LAR Helse Stavanger, sin påstand til Lørdagsrevyen om at de generelt informerer pasientene på forhånd. Det stiller også Pasientombudet i Rogaland seg tvilende til. Deres representant Gro Snortheimsmoen Bergfjord uttaler derimot at dette er regelen snarere enn unntaket.

LAR-Midt Norge

Pasientombud i Sør-Trøndelag, Elin Bakken, fortalte Lørdagsrevyen at det er et særlig stivbeint system i LAR-Midt, med lite fleksible ordninger og de ser utslag av maktmisbruk.

Frode Kirkeby som sokner til LAR-Midt Norge, har gått på Subutex i fem år og ikke hatt en eneste sprekk. Han er uhelbredelig hjerte- og lungesyk og ber om å få utdelt medisinrasjonen en gang i uken istedenfor tre, slik at han kan ta med sin lille sønn på ferie før han dør. Det får han ikke lov til av LAR, uten å bytte til medisinen Suboxone, som han tidligere har blitt syk av.

Suboxone er det samme som Subutex, men inneholder også heroinmotgiften Naloxone. Frode Kirkeby har papirer på at han blir dårlig av Suboxone. Derfor ønsker han å beholde Subutex, men denne medisinen får han ikke for en uke av gangen fordi han blir generalisert av LAR.  

Dag Hårstad, administrerende direktør i Rusbehandling Midt Norge forteller Lørdagsrevyen at pasienten overføres fra Subutex til Suboxone for å kunne tilrettelegge slik at han kan få den henteordningen han ønsker. Av allmennpreventive (!) hensyn om at Subutex ikke ønskes ut på gata. 

Men da NRK, Midtnytt løfter fram Pasientombudets fortvilelse over LAR-Midt generelt og Frode Kirkebys sak spesielt, da påstår overlegen i LAR-Midt, Berit Nordstrand, at legemiddelvalgene er basert på medisinskfaglige vurderinger og at spesialister i spesialisthelsetjenesten går inn i de individuelle vurderingene hos hver enkelt pasient for å se hvilket legemiddel som er best i hver enkelt situasjon.

LAR-Midt taler således med to tunger, men det er åpenbart at Hårstad har rett i at pasienter underlegges generelle vurderinger, at de slås i hartkorn.

Nordstrand er nødt til å vite bedre enn å hevde at det ligger individuelle vurderinger bak slike vedtak. Hadde det medført riktighet, ville medisinvalget for Frode Kirkeby, skyldes en spinnvill individuell vurdering der en spesialist hadde foreslått for den dødssyke en medisin han blir syk av.    

Dette er ikke på noen måte forsvarlig eller i tråd med retningslinjene. Pasientombudet i Trondheim støtter Frode Kirkeby og har klaget saken inn til Helsetilsynet i sør Trøndelag.

Men kan det være noen støtte å hente hos Helsetilsynet? De har sviktet i slike saker før.

Da Hege Cecilie Mikalsen i Stavanger fikk sin metadondose halvert, uten forhåndsvarsel, som straff, så ble saken klaget inn til Helsetilsynet i Rogaland. Deres svar på klagen illustrerer at de verken har kompetanse eller vilje til å gå inn i slik saker. De bare ber LAR om å vurdere sitt eget vedtak på nytt.

Helsedirektør Lars E. Hansen fikk på forhånd se noen av intervjuene til Lørdagsrevyen, av pasienter som opplever seg urimelig behandlet. På den bakgrunn uttalte helsedirektøren til Kveldsnytt at det er dårlig medisinsk praksis å ta fra folk livsnødvendige medisiner hvis det utelukkende skjer på grunn av en atferd man ikke liker.

Denne uttalelsen er totalt verdiløs for pasientene, særlig nå ett år etter de nye retningslinjene. For de blir ikke lenger fratatt medisinene! Meldingene fra både pasienter og Pasientombud er derimot at de utsettes for straff og maktmisbruk, at deres doser halveres og at de tvinges til medisinbytte.

Rusmiddelavhengige er en stigmatisert og undertrykt gruppe i vårt samfunn. LAR-pasientene trenger åpenbart en særskilt klageinstans med myndighet til å gripe inn. Helsetilsynet kan pålegge endring av praksis, men er kjent for å danse etter LAR-legenes pipe. Fagligheten glimrer med sitt fravær. Pasientombudene engasjerer seg for pasientene, men LAR er dessverre ikke forpliktet til å føye seg etter deres uttalelser, de trenger ikke en gang å ta dem til etterretning.

Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk