Moderne klær kan være miljøverstinger

Tidligere har nanosølv, som er bakteriehemmende og finnes i mange typer klær, fått negativ oppmerksomhet, blant annet fordi det kan være giftige for marine organismer.

– Torskelarver, zooplankton og andre små organismer spiser nanopartiklene. Det vet vi fra tidligere forskning, sier seniorforsker i SINTEF, Andy Booth.

Men nå har også mer «uskyldige» materialer som polyester og nylon havnet under forskernes luper: Ny forskning viser nemlig at enkelte syntetiske tekstiler også frigjør store mengder fibre under bruk og vasking. Forskere og treningstøyprodusenter som Bergans og Helly Hansen går nå sammen med SINTEF for å finne ut om partiklene, og spesielt mikrofiberne, er skadelig for organismene i havet – og til syvende og sist oss. For når klærne vaskes, skylles disse ørsmå fibrene ut i havet.

– Dette er trolig en alvorlig miljøutfordring, som vi har liten kunnskap om i dag, sier Booth, som lenge har jobbet med mikro- og nano-partiklers effekt på det marine miljø.

Blant annet i dette prosjektet om karbon nanorør som tiltrekker seg forurensende partikler.

(Saken fortsetter under)

Nylon, fleece og polyester har nå havnet under forskernes luper. Her inspiserer imidlertid SINTEF-forsker Andy Booth karbon-nanorør. Foto: Thor Nielsen

Det usynlige avfallet

Plastavfall er et av de største miljøproblemene i havet. Ifølge en rapport fra World Economic Forum dumpes det hvert eneste minutt plast tilsvarende en fullastet søppelbil rett i havet. Men fokus fram til nå har vært på det synlige og store plastavfallet.

Mikrofibrene som man finner i treningstøy og andre tekstiler, har blitt sluppet ut i store mengder over flere tiår uten at noen har satt fokus på det. Nettopp fordi fibrene er små og nesten usynlige.

– Det er et stort behov for mer kunnskap om mikroplast og hvordan dette påvirker miljøet, sier Rebecca Johansson, som er sjef for forskning og utvikling i Helly Hansen.

Også Bergans er opptatt av det samme. Fordi de lager klær som brukes i naturen ønsker de å ta ekstra ansvar for å ta vare på den.

– Vi er veldig spent på hva forskerne kommer fram til og vil følge de rådene vi får i forhold til valg av materialer, sier Christoph Centmayer, bærekraftsansvarlig i Bergans.

Les også: Hvem i Europa drikker mest?

(Saken fortsetter under)

Dette er polyesterfibre fra fleecklær, en av de mikrofiber-typene som lettes løsner fra klærne og slippes ut i havet. Foto: SINTEF

Må vi endre vaskemaskina?

Helly Hansen tok selv kontakt med SINTEF for å finne ut om det var mulig med et samarbeid . De har fått med seg både Bergans, Pierre Robert, Varner og flere andre tekstilprodusenter inn i forskningsprosjektet. Prosjektet går over tre år og er finansiert av Forskningsrådet. Forskere fra både SINTEF, NTNU og Sichuan University i Kina skal bidra til å løse en av verdens kanskje største miljøutfordringer.

– Vi samarbeider også med vaskemaskinprodusenter, som skal se på om et ekstra filter kan fange opp noen av mikrofiberne. Men mest sannsynlig er det mer effektivt å bruke andre typer materialer uten disse ørsmå fibrene, sier Susie Jahren, forskningsleder i SINTEF.

Forskerne vil undersøke ulike typer mikroplast, for å finne ut hvilke som skader miljøet og hvilke som er mindre skadelige. Dette skal blant annet gjøres gjennom testing av materialer i både ferskvann og saltvann. I tillegg er det avgjørende å finne ut hvilken effekt dette har for organismene i havet.

Les også: Bruker big data for å forstå immunforsvaret bedre

Fisken skjønner ikke at den spiser mikroplast

– Det vi ikke kommer til å se på, er hva som skjer med oss mennesker når vi eventuelt spiser fisk som har hatt mikroplast som en del av kostholdet, sier Booth.

Forskere mener per dags dato at mikroplastikk ikke er dødelig for fisk, men kan være det for organismer i havet.

– Om fisken vokser saktere eller får dårligere helse på grunn av miljøutslippene, er noe av det vi vil se på i dette forskningsprosjektet, sier Booth.

Les også:

Appen som «ser» for de blinde

Snart får verden flytende byer

Innovasjonsprosjekt ga mindre tvangsbruk

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no