Ulike hodeskader gir ulike symptomer
Hodeskader kan variere fra lett hjernerystelse til livstruende hodetraume som krever umiddelbar medisinsk behandling.
Ring 113 hvis...
Det er meget viktig å kontakte lege når det er mistanke om hodeskade. Hvis du ser en bevisstløs person: Sjekk om han puster. Hvis ja - Legg vedkommende på siden (sideleie) for å sikre frie luftveier. Hvis nei - start hjerte- lungeredning. I begge tilfeller - Ring 113 øyeblikkelig.
Hodeskader blir som regel omtalt som hodetraumer blant leger.
Hva skjer i kroppen?
En hodeskade kan være så lett og overflatisk som et hudsår eller en alvorlig livstruende tilstand.
Ved større hodetraume skjer det ofte en påvirkning av hjernen. Hvordan og hvor mye hjernen blir påvirket er avhengig av utløsende årsak og alvorlighetsgrad (se nedenfor).
Hva er årsaken til hodetraumer?
Det finnes mange ulike årsaker til hodetraumer (listen er ikke uttømmende):
- trafikkulykker
- fallulykker
- sportsulykker
- arbeidsulykker
- slåsskamper
- skyteskader
De mest vanlige årsaker er trolig trafikkulykker og fallulykker.
Les også: Epilepsi: symptomer og behandling
(Saken fortsetter under)
Ulike typer hodeskader og symptomene
Symptomer til hodetraumer kan variere og er avhengig hvilke strukturer i hodet er blitt skadet:
Hjernerystelse
En hjernerystelse kjennetegnes av kortvarig bevissthetstap, kvalme og eventuelt brekninger. I tillegg kan det oppstå vansker med å huske hendelsen som har skjedd (= anmnesi). Det oppstår ingen andre nevrologiske utfall.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHjernekontusjon
En hjernekontusjon kjennetegnes av bevissthetssvekkelse som kan være vedvarende eller økende. Kvalme, brekninger, forvirring og uro kan være ledsagende symptomer. Man finner også nevrologiske utfall som for eksempel en lammelse av en kroppsside, avhengig av hvor i hjernen skaden sitter. Kramper kan forekomme.
Skallebrudd
Ved skallebrudd finner man ofte en hevelse eller blåmerke rundt øyne. I tillegg blør pasienten ofte fra nesen eller øret og/eller det renner fargeløs væske (hjernevæske) fra nesen eller øret. Nevrologiske utfall kan forekomme.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHjerneblødning
Hjerneblødninger omfatter blødninger som oppstår innenfor skallet. Det skilles ut i fra hvor i hodet blødningen oppstår mellom:
Epiduralt hematom: Ved epiduralt hematom oppstår det en blødning mellom skallet og dura mater (= fast hinne av bindevev som dekker hjernens overflate). Pasienten kan våkne etter hodeskaden til et intervall der pasienten er våken for å så miste bevisstheten igjen i løpet av 4 – 6 timer. Det oppstår kvalme, oppkast og hodepine. Pupillene kan bli ulik i størrelse. Pasienten kan få lammelser. Kramper kan forekomme.
Artikkelen fortsetter under annonsenAkutt subduralt hematom: Ved subduralt hematom oppstår blødningen mellom hjernehinnene. Pasienten har betydelige nevrologiske utfall og er som regel komatøs (bevisstløs).
Kronisk subduralt hematom: Et kronisk subduralt hematom oppstår ofte etter et lite traume mot hode hos eldre eller hos alkoholikere. Symptomene starter ofte 2- 4 uker etter traumet og øker gradvis. Pasienten kan få hodepine og falltendens. Som regel oppstår det også mentale forandringer samt at pasienten er sløv. Nevrologiske utfall og kramper kan forekomme.
Traumatisk subaraknoidalblødning: En subaraknoidalblødning er en hjernehinneblødning. Pasienten har som regel sterke smerter i bakhodet og kaster opp.
Intracerebral blødning: En intracerebral blødning er en blødning inn i selve hjernevevet som skaper nevrologiske utfall.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ser du lysglimt og prikker i synsfeltet?
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
Glasgow Coma Scale (GCS)
For å bedømme bevissthetsnivået til pasienten og alvorlighetsgraden ved hodetraumer brukes det blant helsepersonell den såkalte Glasgow Coma Scale (også kjent som Glasgow Coma Score, ofte forkortet GCS). Helsepersonell bruker denne for å bedømme pasientens bevegelsesfunksjon, verbal funksjon og øyeåpning.
(Saken fortsetter under)
REAKSJON | POENG | |
Øyeåpning | spontan | 4 |
ved tilsnakk | 3 | |
ved smerter | 2 | |
ingen | 1 |
REAKSJON | POENG | |
Best verbalt svar | orientert (tid, sted, person) | 5 |
forvirret | 4 | |
enkelte (inadekvate) ord | 3 | |
uforståelige lyder | 2 | |
ingen | 1 |
REAKSJON | POENG | |
Best bevegelsesfunksjon | utfører målrettet bevegelse på kommando | 6 |
beveger seg bort fra lokalisert smerter | 5 | |
trekker seg generelt unna smerter | 4 | |
fleksjon (bøyer) | 3 | |
ekstensjon (strekker) | 2 | |
ingen | 1 |
Den maksimal oppnåelig poeng-skåre i Glasgow Coma Scale er 15 poeng. Etter å ha regnet ut pasientens poeng-skåre brukes det Head-Injury-Severity-Scale (HISS) til å fastslå alvorlighetsgraden av hodeskaden.
Les mer om Glasgow Coma Scale og hva poengene indikerer
Når bør man oppsøke lege?
Hodetraumer kan ha lite symptomer og kan virke uskyldige i starten, men kan fort utvikle seg til en livstruende tilstand.
Det kan også oppstå et tidsrom etter skaden der pasienten er tilsynelatende upåvirket for å så utvikle (alvorlige) symptomer. Det er derfor meget viktig å oppsøke lege straks når det er mistanke om hodeskade.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Årsakene til svimmelhet
Hvordan behandler man hodetraumer?
Ved hodeskader er det viktig med førstehjelp på stedet.
Det viktigste ved hodeskader er at pasienten får raskest mulig riktig diagnostikk og behandling. Derfor bør man ta straks kontakt med lege etter at en hodeskade har oppstått.
Det er legen som må avgjøre om det går an å observere pasienten hjemme (som kan være en mulighet) eller om pasienten bør raskest mulig til sykehuset for å få gjennomført en CT-undersøkelse av hodet for å avdekke underliggende skader og/eller blødninger i hjernen.
Hvordan er prognosen?
Prognosen av hodetraumer er avhengig av både skadeomfanget, hvilke strukturer i hjernen som er berørte av skaden og hvor fort pasienten fikk behandling.
Les også:
Epilepsi - slik er det å ha fokale anfall
Hvilke tester kan avdekke Alzheimers og demens?
Alzheimers sykdom: Årsak, symptomer og behandling
Hva gjør du om du ser et menneske med epileptisk anfall?
Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no