Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Studien fra Folkehelseinstituttet (FHI) bygger på en spørreundersøkelse av snaut 18.000 ungdommer i alderen 13-18 år. Deltakerne var elever ved 82 forskjellige skoler, fordelt på 16 norske kommuner i ulike landsdeler.
– Vi fant et tydelig mønster: Tenåringer med lavt utdannede foreldre drakk alkohol hyppigere og var langt oftere fulle enn andre. De hadde også en tidligere alkoholdebut, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet, i en pressemelding.
Det samme gjaldt tenåringer med arbeidsledige eller trygdede foreldre, forklarer hun.
Pape og kollegene kartla også kjennetegn ved foreldre i ulike sosiale lag, med den hensikt å finne mulige forklaringer på de sosiale forskjellene i ungdommenes drikkevaner.
– Vi fokuserte på foreldrenes generelle og alkohol-relaterte oppdragelsesstil, og på det å være beruset i nærvær av egne tenåringsbarn, sier Pape i meldingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUndersøkelsen som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction, viste at sammenlignet med ungdom ellers, opplevde unge i lavere sosiale lag at foreldrene deres var noe mindre omsorgsfulle og støttende og hadde en slappere oppdragelsesstil.
Ungdom med lavt utdannede foreldre opplevde også større aksept for alkoholbruk fra foreldrenes side. Det samme gjaldt når det kom til å få alkohol hjemme. I denne gruppen var det også langt flere som hadde sett foreldrene sine i beruset tilstand.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPape mener deres forskning tyder på at slike kjennetegn ved foreldre kan forklare hvorfor ungdom i lavere sosiale lag drikker mer enn ungdom ellers. Hun og kollegene tror tiltak rettet mot foreldrenes oppdragerstil kan bidra til å dempe forskjellene i tenåringsdrikking, men understreker at mer forskning er nødvendig før man kan konkludere.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Vi får stadig flere helt vanlige mennesker som drikker for mye
En studie gjennomført av forskere på Universitetet i Oslo og Velferdsforskningsinstituttet Nova, som ble publisert i 2015, tydet på at ungdom i på hovedstadens vestkant, altså ungdom i høyere sosiale lag, drikker mer enn ungdom i lavere sosiale lag på østkanten.
– Foreldre fra samfunnets toppsjikt bør ta alkoholen på alvor. Ungene suger til seg alkoholvennlige normer og kopierer foreldrenes drikkemønster, uttalte sosiologiprofessor Willy Pedersen, en av forskerne bak studien, til forskning.no da.
Også undersøkelser gjennomført i 2010 og på slutten av 1990-tallet viste at vestkantungdom drikker mest i Oslo.
FHI-forsker Pape mener det er mulig at Oslo er et særtilfelle når det gjelder sammenhengen mellom klassebakgrunn og tenåringsdrikking.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Kvinner tar igjen menn når det gjelder alkholbruk og alkoholskader
Professor Willy Pedersen sier den nye studien fra Folkehelseinstituttet viser konturene av et fattigdomsproblem.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er klart det er urovekkende funn i undersøkelsen. Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, kommenterer han til NRK.
Pedersen mener det er viktig å følge opp, selv om det ikke dreier seg om en stor gruppe foreldre.
Les også: – Alkohol øker slagrisikoen hos eldre
En spørreundersøkelse gjennomført i fjor høst av Respons Analyse for alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL, viste at bare halvparten av norske tenåringsforeldre har klare regler for barna sine når det kommer til alkohol.
15 prosent svarte at de har latt tenåringen smake alkohol hjemme.
– Norske tenåringsforeldre må tørre å bli kjipere, uttalte Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL.
Les saken: – Barn med kjipe foreldre drikker mindre
