Hjerte- og lungesyke bør ta forholdsregler i kaldt vær:– Det er ikke få som har fått sitt første hjerteinfarkt etter snømåking

HJERTET I KULDA: – Vi fraråder tyngre aktiviteter ute i kulda for pasienter med kjent hjertesykdom. Snømåking, særlig måking av tung våt snø, er en meget tung fysisk aktivitet, sier lege Helge Istad. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
HJERTET I KULDA: – Vi fraråder tyngre aktiviteter ute i kulda for pasienter med kjent hjertesykdom. Snømåking, særlig måking av tung våt snø, er en meget tung fysisk aktivitet, sier lege Helge Istad. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet at det i våre nordiske land er høyest forekomst av akutte hjerteinfarkt på den kaldeste tiden av året, sier hjertelege Helge Istad.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik unngår du hjerteinfarkt når du måker snø

Disse tipsene gjør snømåking mindre risikofylt for alle.

Tenk på snømåkingen som en rolig treningsøkt:

1. Varm opp

2. Start rolig

3. Bruk liten snøskuffe

4. Bruk god tid

5. Ta hyppige pauser

LHL-rådene gjelder alle, men særlig personer som er i faresonen for hjerteinfarkt, som er utrente, overvektige, eller folk med høyt blodtrykk, bør begynne i det små og øke belastningen gradvis.

Symptomer på hjerteinfarkt

  • Brystsmerter eller trykk for brystet som vedvarer over flere minutter. Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet.
  • Ofte utstråling til en eller begge armer - særlig venstre - og til hals eller underkjeve. Smerten kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen.
  • Smertene er vanligvis sterke og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin. · Kvalme og brekninger er vanlig.
  • Uforklarlig kortpustethet, svimmelhet.
  • Uforklarlig svetting, oppleves som «kaldsvetting».
  • Brystbrann eller ubehag fra magen.
  • Ryggsmerter
  • Angst, uro, døsighet, slapphet.

Kilde: LHL

Når gradestokken eller vær-appen på mobilen viser temperaturer under frysepunktet, bør vi alle pakke oss godt inn i varme klær, gjerne i flere lag, før vi beveger oss ut. Men noen grupper bør ta ekstra hensyn til kulda.

Kaldt vær kan være en påkjenning for kroppen, og på verdensbasis er det flere dødsfall knyttet til kulde enn til varmt vær, ifølge beregninger som ble publisert i tidsskriftet The Lancet i fjor.

Kalde temperaturer kan blant annet være tøft for hjertet, særlig hvis du har hjerte- og karsykdom.

– Vi vet at det i våre nordiske land er høyest forekomst av akutte hjerteinfarkt på den kaldeste tiden av året. Vi har nok ingen god forskning som fullt ut forklarer dette, men det er veldig sannsynlig at mye av denne effekten skyldes virkningen av kulde på blodtrykket, sier Helge Istad, som er spesialist i indremedisin og medisinsk faglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I kulde trekker blodårene seg sammen, og dette medfører høyere blodtrykk, forklarer han.

– En rask stigning i blodtrykk kan utløse et hjerteinfarkt hos personer som allerede er disponert for dette. Vi vet og at hjertekrampe (angina pectoris) lettere oppstår ved aktiviteter i kulde. Også her går dette trolig via økning i blodtrykket, sier Istad.

– Hjertepasienter som har uttalt hjertekrampe, kan oppleve brystsmerter bare de går rolig ute, særlig dersom det samtidig er både kulde og vind, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Åtte ganger høyere risiko for hjerteinfarkt hos røykere

– Vær forsiktig med snømåking

Flere studier har vist en økt forekomst av hjerteinfarkt eller plutselig død utløst av tung fysisk aktivitet, som snømåking. Sykehusinnleggelser på grunn av brystsmerter etter snøvær er heller ikke uvanlig.

– Vi fraråder tyngre aktiviteter ute i kulda for pasienter med kjent hjertesykdom. Snømåking, særlig måking av tung våt snø, er en meget tung fysisk aktivitet. Det er ikke få personer som har fått sitt første hjerteinfarkt etter slik aktivitet, sier Istad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis man må måke snø så bør man ta seg god tid, og man bør og passe på å ha lettere mengder snø for hver skuffe man måker over kanten, fortsetter legen.

Les også: – Kutt ned på sukker for å forebygge hjerte- og karsykdom

Luftveiene trekker seg sammen

Men hjertet er ikke den eneste av kroppens organer som kan slite i det kalde været.

Kald og tørr luft er tøft for lungene, særlig for barn, ungdom og voksne med kroniske luftveissykdommer, som astma og kols.

Å puste inn kald luft fører til avkjøling av luftveiene og påfølgende irritasjon i slimhinnen. Resultatet er at luftveiene trekker seg sammen og at passasjen snevres inn slik at det blir tyngre å puste.

Les også: Seks tidlige tegn på KOLS

Dekk til nese og munn

For de som har lungesykdom, kan det derfor være lurt å dekke til nese og munn i kulda, råder LHL-sykepleier Grethe Amdal.

– Det vil være individuelle forskjeller på hvor kaldt det må være før pusteproblemer oppstår. Den enkelte må finne ut hvor grensen går, og når det er lurt å dekke til nese og munn. Ved å puste gjennom et skjerf, en høy jakkekrave, en buff eller et annet plagg foran nese og munn, blir luften man puster inn både litt varmere og litt fuktigere og man kan unngå pusteproblemer, sier Amdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det finnes også forskjellige hjelpemidler som man kan bruke for å varme opp lufta, som ulike varmemasker eller lungplus, som er et munnstykke, fortsetter hun.

Les også:

Kan kulde gjøre deg syk?

Forskning: – Trening reduserer angst og depresjon hos kolspasienter

Alt du trenger å vite om behandling av hjerteinfarkt

Så lite kulde tåler ungene