Derfor får man urinsyregikt – eller podagra

Før snakket man om sykdommen urinsyregikt som podagra. Den ble kalt både «the disease of kings and king of diseases» – og det noe mindre flatterende «Kaptein Voms sykdom». Tegneseriefiguren satt nemlig stadig med en vond tå. Urinsyregikt er på mange måter en livsstilssykdom. Overvekt, mye rødt kjøtt og øl kan nemlig være medvirkende årsaker til at sykdommen oppstår. I dag er urinsyregikt den hyppigste betennelsesaktige leddsykdommen hos menn over 40 år.

Men urinsyregikt kan ramme alle og enhver, og er en hyppig diagnose i vårt århundre. Urinsyregikt er en revmatisk sykdom, som skyldes at krystaller av urinsyre lekker ut i leddene. Og den kan være svært smertefull.

Les også: Forskning: – Sammenheng mellom kroppens bakterieflora og leddgikt

Urinsyregikt kan angripe flere ledd

- Urinsyregikt er en inflammatorisk betennelse i ledd, som kan forårsake ekstremt smertefulle anfall. Mest kjent er urinsyregiktanfall som podagra i stortåens grunnledd. Dette leddet angripes hos de fleste når sykdommen viser seg for første gang. Andre og flere ledd kan imidlertid angripes samtidig, forklarer professor og revmatolog Till Uhlig ved Norsk kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet sykehus.

Sykdommen kan oppdages gjennom en blodprøve der man undersøker nivået av urinsyregift i blodet. I noen tilfeller foretar man også en leddtapping der man undersøker leddvæsken, og ved gjentatte anfall blir det gjerne tatt røntgen.

Les også: Dette er urinsyregikt

Hva er urinsyre?

Men hva er urinsyre? Det er noe vi alle har i kroppen i mer eller mindre grad. Urinsyre dannes i kroppen blant annet fra nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Matvarer med mye puriner er for eksempel innmat, kjøttekstrakt og kjøttbuljong, øl og lettøl, sardiner, sild, ansjos, kaviar, rogn, reker, krabbe, og til en viss grad bønner, erter, asparges m.m. Vanligvis er det en balanse mellom dannelse og utskillelse av urinsyre fra kroppen, men dersom man får for mye urinsyre i blodet er man i faresonen for å utvikle urinsyregikt. Dette skyldes enten at man produserer for mye urinsyre, eller at nyrene ikke greier å skille ut urinsyren slik de skal. Syren skilles som navnet tilsier ut gjennom urinene.

- Urinsyregikt oppstår som følge av urinsyrekrystaller som avleires i leddene. Avleiringen av krystallene kan føre til betennelse med plutselige og gjentatte smerteanfall i angrepne ledd. Dette kan utvikle seg til en kronisk tilstand, som gir vedvarende hevelse i alle ledd, forklarer Uhlig, revmatolog og professor som jobber ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Les også: Når bør du sykemeldes av influensa?

Anfall ved urinsyregikt

Opphopningen av urinsyre i kroppen viser seg ofte som et anfall, som kan komme i løpet av få timer. Dette kjennes som en brennende følelse i leddene, som blir røde, ømme og vonde. Selv den minste berøring kan forårsake store smerter. Smertene øker over 8-12 timer. Den vanligste behandlingen mot akutte anfall er betennelsesdempende midler.

- Anfall kan framprovoseres av store overdådige måltider, alkohol, stress eller ved skader og operasjoner. Det samme kan vanndrivende og blodtrykkssenkende medisiner gjøre, forklarer Uhlig.

Afallene kommer i blant om natten, og man våkner av smerten. Et anfall av urinsyregift varer gjerne i en uke, og kan medføre både feber og sykdomsfølelse. Hvis man først får et anfall, vil over halvparten oppleve et nytt anfall i løpet av to til tre år.

- Derfor er det viktig å følge med på nivået av urinsyre i blodet over tid. Ved lave nivåer er det veldig liten sannsynlighet for nye anfall med urinsyregikt, sier Uhlig.

Les også: Kostråd ved leddgikt og urinsyregikt

Knuter i huden

Overskudd av urinsyre kan også føre til at urinsyrekrystallene avleirer seg som tofi, som danner hvite knuter i eller under huden rundt leddene.

- Urinsyregikt vil ikke alltid vise seg som anfall. Urinsyrekrystaller kan avleires utenfor leddene og noen ganger sees som hvite knuter i eller under huden. Disse finnes oftest omkring stortærne, over ørebruskene og ved albuespissen. Dette kalles for tofus, i flertall tofi. Hvis anfallsmønsteret oppheves, kan det gli over til vedvarende leddbetennelse (artritt), med smerte, stivhet og hevelse i ledd, sier Uhlig.

Dette kan oppdages gjennom røntgen eller ultralydundersøkelse. Noen ganger vil man også se forandringer i nyrene, og noen pasienter vil ha økt fare for å utvikle nyrestein eller forkalkninger i hjertet.

Les også: Slik kan du redusere utslag av leddgikt

Risikofaktorer:

Forekomsten av urinsyregikt øker i hele den vestlige verden.

- Trender i ernæring og alkoholbruk, tilstander som overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og diabetes henger ofte sammen med ”metabolsk syndrom” – forhøyet urinsyre i blodet. Matvarer kan bidra til anfall
av urinsyregikt, for eksempel rødt kjøtt, sjømat, alkohol, spesielt øl og lettøl, forklarer Uhlig.

Disse faktorene øker sjansene for å utvikle urinsyregift:

Alder – høy alder øker risikoen

Menn er mer utsatt enn kvinner

Genetiske faktorer

Ved urinsyregikt finner man ofte en del andre sykdomstilstander:

Høyt blodtrykk

Kronisk nyresykdom

Metabolsk syndrom

Diabetes

Hjertesvikt

Overvekt

Kombinasjonen av hjertesykdom, høyt blodtrykk , diabetes og høyt kolesterol

Purinrik diett

Høyt alkoholinntak, særlig øl

Medikamenter (som vanndrivende medikamenter mot høyt blodtrykk og vanlig acetylsalisylsyre)

Behandling

Ved akutte anfall:

Nedkjøling med is for å dempe smerte

Holde leddet i ro

Betennelsesdempende medikamenter (med virkestoffene ibuporfen, diklofenac eller naproxen – også kalt NSAID)

Kolkisin – en medisin mot urinsyregikt

Kortison – dersom flere ledd er angrepet kan man få legen til å sette sprøyter med kortison

Les også: Hvordan vet du at det er matforgiftning?

Langtidsbehandling:

Det finnes god behandling mot urinsyregikt - også på lang sikt. Målet med langtidsbehandling er å forebygge at urinsyre opphoper seg i kroppen. Det kan gjøres enten med medisiner som fremmer nyrenes utskilling av urinsyregikt, eller medisiner som nedsetter dannelsen av urinsyrestoffer.

Det anbefales også å gjøre endringer i livsstil: Spis sunnere, unngå for eksempel mat med mye puriner (her finnes det mange kostholdsråd, for eksempel her.

- Urinsyregikt er en kronisk tilstand, men i dag er behandlingsmulighetene gode. Om pasienten gjør nødvendige livsstilendringer, i tillegg til medikamentell behandling, vil de fleste kunne beholde god livskvalitet
til tross for urinsyregikt, sier Uhlig.

Les også: Høye urinsyreverdier

Livsstilsråd

Sunt kosthold

Vær varsom med alkohol, særlig øl

Pass på porsjonsstørrelsen

Drikk vann som tørstedrikk

Gradvis vektreduksjon ved overvekt.

Fysisk aktivitet minst 30 minutter hver dag

Kilder: Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Norsk revmatikerforbund, NHI.no, helsenorge.no

Les også: Slik kan du redusere utslag av leddgikt

Del saken med de du kjenner på Facebook: