Hvordan vet du at det er matforgiftning?

Det kan være fort gjort å forveksle matforgiftning med vanlig omgangssyke – siden begge deler kjennetegnes av oppkast – gjerne etterfulgt av akutt diare som er typisk tegn på mageinfeksjon.

Matforgiftning er fremkalt av giftstoffer eller toksiner fra sykdomsfremkallende bakterier eller virus som er i maten, mens med omgangssyke er man som oftest ikke blitt smittet gjennom maten. For omgangssyke er det dråpesmitte fra syke og kontaktsmitte- ikke bare fra mennesker, men også fra overflater, de viktigste smittekildene, forklarer Solveig Jore, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet og epidemiolog.

Les også: Derfor får du akutt diaré

EPIDEMIOLOG: Solveig Jore er spesialrådgiver ved avdeling for infeksjonsovervåking hos Folkehelseinstituttet.

Virus gir omgangssyke

Omgangssyke skyldes i de aller fleste tilfellene virus. Det finnes flere ulike virustyper, men den vanligste er norovirus. De fleste utbruddene – som gjerne kommer i barnehager, på skoler, sykehjem eller steder mange er samlet på et lite område, skyldes dette viruset. Det er som regel helt ufarlig – selv om det oppleves som fryktelig ubehagelig, spesielt for voksne. Barn takler gjerne oppkast bedre enn voksne. Viruset angriper tarmene, og stimulerer oppkastsenteret. I tillegg ødelegger det tarmepitelet, noe som medfører diare.

- Symptomene på omgangssyke er oftest oppkast, etterfulgt av diare, men ikke alltid får man begge disse symptomene. Sykdommen avsluttes ofte med en lett feber, sier Jore.

Matforgiftning kommer altså, som navnet tilsier, fra infisert mat, og kan skyldes flere forskjellige bakterier. Det aller vanligste i Norge campylobakter og salmonella. Førstnevnte utgjør stadig flere tilfeller, mens salmonella har minket de siste årene. Andre bakterier og virus som gir matforgiftning kan være listeriabakterien, E-coli og noroviruset – som også kan finnes i mat eller vann. E-coli kan medføre alvorlig sykdom, av og til død, hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.

PASS PÅ MATEN: Klinisk ernæringsfysiolog Liv Irene Dalby oppfordrer alle til å være bevisst på hva de spiser og hvor maten kommer fra.

- Når folk sier de har hatt omgangssyke eller mageinfluensa henviser de til en tilstand som kalles viral gastroenteritt, forårsaket av en rekke virus som infiserer tarmen. Disse virusene kan føre til disse svært ubehagelige symptomer, som vil holde deg parkert på badet for et par dager. I motsetning til viral gastroenteritt, er matforgiftning som regel forårsaket av bakterier som er forurenset mat som du nylig har spist. Forurensning kan oppstå på ethvert stadium i matlagingen. Når det gjelder kjøtt, kan det ha skjedd så langt tilbake som på slakteriet, og med grønnsaker kan noen ganger spores helt tilbake til feltene hvor grønnsakene ble dyrket. Det kan også oppstå under tilberedning av maten på en restaurant eller hjemme på kjøkkenet, sier klinisk ernæingsfysiolog Liv Irene Dalby.

Hun forklarer at det ikke alltid er like lett å skille mellom omgangssyke, eller viral gastroenteritt, og matforgiftning.

- Det er ikke alltid symptomene på de to forholdene ikan gi svar siden de kan være ganske like, inkludert kvalme, oppkast, diaré, feber, frysninger, og, i noen tilfeller, svimmelhet som følge av dehydrering. Matforgiftning kan noen ganger ha en mer uhyggelig side, og kan medføre komplikasjoner som kan føre til sykehusinnleggelse eller dødsfall, særlig hos barn. Mageinfluensa eller viral gastroenteritt fører sjelden til alvorlige komplikasjoner enn dehydrering, sier Dalby.

Siden symptomene er de samme når det kommer til matforgiftning vs magen influensa, den største hint du kan ha i å finne årsaken er om andre personer som spiste den samme maten som du ble syk. Hvis ja, er årsaken mest sannsynlig å være matforgiftning.

Les legesvar: Omgangssyke og novovirus

DIARE: Følger ofte med både omgangssyke og matforgiftning, fordi tarmen er infisert, og dermed kvitter seg med alt innhold.

Matforgiftning går over av seg selv

Men en “vanlig” matforgiftning, som altså i Norge oftest skyldes campylobakter, er som regel ufarlig. Campylobakter finnes i tarmene hos en lang rekke pattedyr og fugler, og kommer dermed oftest fra kjøtt og fugl.

- Symptomene på matforgiftning vil avhenge av hvilken bakterie, virus eller toksin som er årsaken – så det varierer med type agens (bakterier, virus, parasitter, toksiner etc). Symptomene kan være kvalme, oppkast, magesmerter, diare og av og til feber. Vanligvis går en matforgiftning over i løpet av 1-3 dager, sier Jore.

Hvis man opplever store magesmerter bør man oppsøke lege – eller hvis matforgiftningen varer mer enn tre dager. Det kan uansett være lurt å sjekke hva infeksjonen skyldes – og gi beskjed til restauranten, hvis man har spist ute.

Matforgiftning er altså ikke smittsomt. Mange er raske til å rope på matforgiftning hvis vi opplever kvalme og blir uvel etter et måltid, men det er ikke sikkert det er en infeksjon. Omgangssyke er adskillig vanligere.

Undersøkelser fra Nofima viser at hver andre nordmann i løpet av ett år har hatt oppkast eller diare, mens estimater viser at bare rundt en av fem har blitt matforgiftet, forklarer Jore.

Omgangssyke er som regel helt ufarlig for friske mennesker.

- Hos de fleste vil omgangssyken gå over av seg selv i løpet av et par dager; men omgangssyke er farligst for små barn og eldre mennesker – jo yngre barnet er jo mindre bør til for å kontakte lege. Små barn under 2 år er mest sårbare for væsketap som følge av oppkast og diare, sier Jore.

Les også: En av disse er dobbelt så smittefarlig som den andre

Vær oppmerksom på maten du spiser

Klinisk ernæringsfysiolog Liv Irene Dalby understreker at det er viktig å være bevisst på hva man spiser og hvordan man behandler maten.

- Forbrukerne bør være bevisst på hvor maten kommer fra, om maten fra produsentens side er ment konsumert rå eller varmebehandlet, og måten maten tilberedes på. Alle kan selv bidra til å redusere risikoen for å bli syke av maten, ved å følge en del generelle råd:

• Ha god håndhygiene. Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider. Dersom du er syk med oppkast og diare bør du unngå å lage mat til andre.
  
• Ha god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter. Dette omfatter vask av kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer (for eksempel rått kjøtt), før utstyret brukes til annen mat.
  
• Fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.
  
• Grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt.
  
• Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C) – husk kjøleboks i sommervarmen.
  
• Rask nedkjøling og oppvarming av varm mat som skal lagres og brukes senere.
• Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk.

Les også: – Smågodt kan spre smitte

Hva skal man spise?

Når man får magetrøbbel og diaré - enten det er omgangssyke eller matforgiftning, er det viktig å passe på at man får i seg litt næring samtidig.

- I perioder med mye diaré bør du prøve å drikke mye for å erstatte væsketapet. Drikk gjerne drikker som inneholder både salter og sukker ettersom dette tas lettere opp i tarmen, for eksempel eplejuice blandet med farris, buljong, svak te med sukker og litt salt, eller sportsdrikker, sier ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius.

Hun anbefaler også Omega-3, som kan bidra til å dempe betennelser i tarmen - hvis man greier å få det i seg.

- Prøv å spis så variert som mulig, og prøv gjerne stivelsesrik mat som kan virke stoppende, slik som pasta, ris, lyst brød, kokt gulrot, banan, og revet eple, sier Borchsenius.

Les også: Barn og omgangssyke

TRENGER NÆRINGSSTOFFER: Ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius sier det er viktig å få i seg næring selv om man er syk.

Botulisme er en alvorlig matforgiftning

Matforgiftning kan være farlig.

- Hvor farlig matforgiftning er vil avhenge av hva en er smittet med; altså hvilken bakterie, toksin eller virus man har blitt smittet med – så det kan man ikke gi et eksakt svar på. Den alvorligste typen matforgiftning er botulisme, som skyldes et toksin som angriper nervesystemet med lammelser som resultat, sier Jore.

Matforgiftning kan også være farlig for visse utsatte grupper.

- Enkelte matbårne infeksjoner og forgiftninger (intoksikasjoner), som vanligvis ikke gir alvorlig sykdom hos friske personer, kan få alvorlige konsekvenser for enkeltindivider og personer med annen underliggende sykdom eller tilstand (inkludert graviditet). Ved valg av riktig mat og enkle forholdsregler kan denne risikoen reduseres, sier Liv Irene Dalby.

Les også: Slik blir du kvitt kvalme

Disse er spesielt utsatt for matforgiftning:

• Små barn under to år
  
• Gravide og deres fostre
• Eldre
• Alkoholikere­ og andre rusmisbrukere
• Organ­ og beinmargstransplanterte pasienter
• Pasienter med immundefekter eller autoimmune sykdommer
• Kreftpasienter som blir behandlet med cellegift
• Hivpasienter med lavt CD4 tall

Kilde: fhi.no

Les også: Slik minsker du risikoen for matforgiftning

Råd dersom du er matforgiftet:

• Erstatt væsketap. Væsketapet er stort ved oppkast og diaré, og man blir fort slapp om ikke dette erstattes raskt.
• Syk av vannet? Har du mistanke om at det er vannet du er blitt syk av, er det lurt å koke vannet før du eller andre drikker det.
• Vær spesielt forsiktig dersom barnet ditt er sykt; barn tåler væsketap dårligere enn voksne.
• Kontakt lege. Lege kan kontaktes dersom du selv mener det er nødvendig, og dersom sykdommen trekker i langdrag.

Kilde: Matportalen.no

SE OPP FOR: Rå mat, kylling, egg og salater er ofte smittebærere av bakterier som kan gi matforgiftning.

Les legesvar: Mageproblemer etter matforgiftning

Se opp for:

Disse matrettene kan utgjøre en risiko – særlig i utlandet. Da er det ekstra viktig å unngå rå mat så mye som mulig – be om gjennomstekt kjøtt, stekt eller kokt (eller frosset) fisk, og vær veldig nøye med å skylle alt av frukt, grønnsaker og bær. Romtemperatur og varme er matens største fiende – sørg for å oppbevare mat kjølig. Mat skal aldri fryses mer enn en gang.

• Upasteurisert melk og produkter laget av det
• Upasteurisert fruktjuice
• Myke, modnete oster som camembert, brie, blåmuggost
• Varmebehandlet kjøttpålegg som kokt skinke, servelat o.l. Pass på holdbarhetsdato.
• Røkelaks og gravlaks – må serveres ferskest mulig, og oppbevares i kjøleskap
• Rakefisk
• Rått eller lite stekt kjøtt eller kjøttprodukter.
• Varmebehandlede produkter som serveres kalde (som fiskekaker, pølser etc.). Skal ikke ligge mer enn to dager i kjøleskap
• Skjell og skalldyr – bør serveres varmebehandlet
• Importerte egg gir fare for salmonella
• Rå egg og eggedosis
• Rå grønnsaker, salat og frukt som ikke er vasket eller skrelt
• Spirer (rå)
• Importert minimais, asparges og sukkererter (bør kokes)
• Ferske og frosne bær – bør helst varmebehandles (særlig importvarer)

Kilde: FHI

Har du et helsespørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av Lommelegens leger her.