Ny slagbehandling:– De store forskjellene i slagbehandling i Norge må jevnes ut

Torsdag som er Verdens slagdag, arrangerer Norsk hjerneslagforening et nasjonalt møte om ny slagbehandling som kan hjelpe pasienter med alvorlig hjerneslag.

Behandlingen, som kalles endovaskulær intervensjon, går ut på at man med kateter går inn i blodårene i hjernen og drar ut blodproppen. Slik behandling har vært brukt ved hjerteinfarkt i 20 år, men det er først nylig man har fått etablert hvordan behandlingen skal gjøres ved hjerneinfarkt og hvilke pasienter som har nytte av den.

– Dette er blodproppfisking. Det er en effektiv metode spesielt ved alvorlige hjerneslag, der vanlig behandling ikke hjelper, sier overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt til ABC Nyheter.

– Om lag et av tre hjerneinfarkter har store blodpropper. Mange kan behandles med blodproppløsende medisin, som er enklere og billigere, men flere internasjonale eksperter skisserer at så mye som ti prosent av pasientene med hjerneinfarkt, kan ha nytte av den nye behandlingen, fortsetter hun.

Les også: – Folk tenker kanskje ikke på at de bør beskytte hjernen

– Flere norske pasienter må få behandlingen

Flere må få tilgang til ny slagbehandling der blodpropper fiskes ut av hjernen, slagkompetansen i distriktene må styrkes og ambulansetjenesten må få flere ressurser, mener leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt. Foto: OUS

Nevrologen forklarer at når det gjelder hjerteinfarkt så skal de fleste pasientene ha slik behandling, men når det gjelder hjernen er det mer komplisert å velge ut hvem som kan behandles på denne måten.

Selv om man har testet ut behandlingen ved norske sykehus siden 2005, har man vært avhengig av bedre dokumentasjon for å kunne forsvare å utvide tilbudet. Den senere tiden har det imidlertid kommet en rekke store studier som viser at man har lykkes både med metode og pasientgruppe.

Oslo universitetssykehus, der Aamodt jobber, var tilknyttet en studie der både flere europeiske land og USA deltok. Nå må flere norske slagpasienter få tilgang til den nye behandlingen, mener hun.

– Nå har man vist effekten på pasientene som er enklest å velge ut. Vi trenger mer forskning for å forstå hvilke andre slagpasienter som vil ha nytte av denne behandlingen. Effekten for den gruppen man har testet metoden på, er så sterk at behandlingen må implementeres i sykehusene, sier nevrologen.

Aamodt viser til at det i Helse Sør-Øst i dag er om lag en til to prosent som får blodpropper i hjernen fjernet på denne måten, noe hun mener er for lite.

– Veldig sterke fagfolk internasjonalt antyder at så mye som ti prosent burde få behandlingen, og det er helt sikkert mer enn én- til to prosent som skal ha den, sier hun.

Les også: – Dårlig luft gir økt risiko for hjerneslag

Ikke tilgjengelig på alle sykehus

Nevrologen forklarer at dette er avansert og høyteknologisk behandling som kun kan være tilgjengelig på noen få sykehus. I dag er den tilgjengelig på landets universitetssykehus i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

– Mellom Tromsø og Trondheim er det kjempeavstand, og ved hjerneslag haster det så ekstremt med å starte behandlingen. Nordlandssykehuset i Bodø vil ikke ha mange nok slagtilfeller til at de kan godkjennes for å drive med denne behandlingen i forhold til internasjonale standarder, men på grunn av avstanden til Trondheim og Tromsø kan det være aktuelt å bygge opp et behandlingstilbud her som det allerede er et sterkt fagmljø, sier Aamodt.

Siden metoden kun vil være tilgjengelig på enkelte sykehus, er det viktig at man styrker slagdiagnostikken lokalt. For selv om behandlingen ikke er for alle slagpasienter, må alle undersøkes som mulige kandidater, forklarer overlegen.

– Man vet ikke hvem som kan få behandlingen, før de er undersøkt. Ikke alle skal sendes til et sykehus der denne behandlingen er tilgjengelig, men de som tar imot potensielle slagpasienter må ha kompetanse til å vurdere om den er aktuell. Alle må raskt inn og alle må få rask diagnostikk. Dette må foregå på null komma niks, for behandlingen må skje innen seks timer og helst mye raskere enn det. Hvis man skal ta høyde for at en del pasienter må flys til en annen by, så sier det seg selv at det må gå fort, sier hun.

Les også: – Stor forskjell i behandlingen av MS-pasienter

Bygge opp i distriktene, omorganisere sentralt

For å stille presis diagnose er man avhengig av avansert bildediagnostikk, som må være operativt hele døgnet, også på lokalsykehus.

– Om man for eksempel har en CT-maskin som er operativ i Alta, kan en pasient få rask diagnose her og man får avgjort om vedkommende kan sendes til Hammerfest eller må flys rett inn til Tromsø hvor de har den nye behandlingen.

– Der de ikke har et tilbud om røntgendiagnostikk hele døgnet, vil ikke de pasientene som kommer inn om natta, få rask nok diagnose og behandling og da er de ødelagt for resten av livet.

I tillegg til at diagnostikken må bedres, må ambulansetjenesten få mer ressurser, slik at pasientene raskt kan fraktes dit de kan få den riktige behandlingen, mener overlegen.

– Det handler om bedre diagnostikk og transport.

Overlegen mener man i tillegg til å øke ressursene lokalt der det er nødvendig, bør omorganisere slagbehandlingen i områder der det er tett mellom sykehusene. Hun ser for seg at man gjerne kan ha ett sykehus som har spesialisert seg på hjerneslagdiagnostikk som kan sluse pasientene videre til riktig behandlingssted. Hun mener organiseringen per i dag er for dårlig i Oslo-området og Helse Sør-Øst for øvrig.

– Det er hele 22 sykehus i Helse Sør-Øst, så her kreves det en omorganisering. I tillegg må man bygge opp kompetansen ute i distriktene. Det er ikke så mange år siden det ikke var så mye man kunne gjøre med hjerneslag, men nå kan man gjøre veldig mye om man får en rask og presis diagnose.

– Diagnostikken er vanskelig fordi det kan være så mange forskjellige symptomer på hjerneslag, avhengig av hvor slaget sitter. Hvis pasientene sluses inn på ett sted så kan man få mer effektiv logistikk, sier Aamodt.

Les også: Fire tegn på hjerneslag

– Lønnsomt å ruste opp slagbehandlingen

Selv om det vil være kostbart å sørge for at flere får den nye behandlingen, som har en prislapp på 100.000-200.000 kroner per pasient, viser Aamodt til at det vil være en lønnsom investering i et samfunnsperspektiv.

– Behandlingen er dyr, men det finnes helseøkonomiske analyser som viser at det er mye å spare i et lengre perspektiv ved å bruke denne behandlingen. Da snakker jeg ikke bare om den personlige lidelsen som spares for pasienten, ved at folk slipper å bli kvestet for livet. Også kostnadene for samfunnet er enorme, sier overlegen.

Beregninger viser at hjerneslag koster samfunnet syv-åtte milliarder kroner hvert år, og den største delen av utgiftene går til rehabilitering og pleie.

– Hjerneslag er en av de lidelsene som koster mest. Det er den vanligste årsaken til uførhet blant voksne, og det kreves mye tid og ressurser til rehabilitering. En del slagpasienter ender på sykehjem, som også koster samfunnet mye, forklarer Aamodt.

Hun innser at det ikke finnes noen rask løsning på utfordringen med omorganisering og opprusting av slagbehandlingen, og at det vil kreve økte ressurser til flere områder, men mener at det totalt sett ikke trenger å koste mer penger.

– Den nye behandlingen koster opptil 200.000 per pasient, men hvis pasienten da kan bo hjemme og klare seg selv, så er det en liten kostnad sammenlignet med alternativet der pasienten må gjennom langvarig rehabilitering og har varig ødelagt. Mange slagpasienter er fortsatt yrkesaktive og med riktig behandling kan de fortsette å være det. Så det er snakk om en omfordeling av ressurser, sier nevrologen.

Se også: Ny teknologi skal hjelpe slagrammede

Store forskjeller også for «gammel» behandling

Tall fra kvalitetsregisteret Norsk hjerneslagregister viser at også når det gjelder den etablerte slagbehandlingen, som er blodproppløsende medisin, såkalt trombolysebehandling, er det store forskjeller på slagbehandlingen i Norge.

Det er 20 år siden effekten av denne behandlingen ble dokumentert, men den ble først innført i Norge i 2003, forklarer Aamodt.

– Fortsatt, 12 år senere, er det kjempevariasjoner i hvor mange som får disse blodproppløsende medisinene. Norsk hjerneslagregister har laget en oversikt over hvem som får behandlingen, men statistikken viser at kvaliteten på slagbehandlingen er svært varierende i Norge, sier hun.

– Andelen som har fått behandlingen varierer fra null prosent til 30,6 prosent. Det er dårlig hvis man ligger under ti prosent, null prosent er bare ikke greit i det hele tatt. Alle vil ha lokalsykehus, og mange steder trenger man det, men da må man ha kompetanse slik at de slagpasientene som behandles her også får optimal behandling.

– Det er store forskjeller med etablert behandling og kjempeforskjeller med den nye behandlingen. Et helt likt tilbud til alle er ikke mulig på grunn av geografien i Norge, men slik som det er nå er ikke godt nok, sier Aamodt.

Les også: – Stor forskjell i behandlingen av MS-pasienter

40 hjerneslag hver dag

Hun mener det er svært viktig at tilbudet oppgraderes for denne sykdomsgruppen fordi det er en så stor sykdomsgruppe.

Hjerneslag rammer hvert år cirka 15.000 nordmenn, noe som tilsvarer 40 hjerneslag hver dag.

– De første timene etter et slag har så mye å si for resten av livet til pasienten, så vi trenger en sterkere satsning i denne perioden, med bedre og raskere diagnostikk, rask transport til riktig behandlingssted, hvor pasienten kan få den mest effektive behandlingen. Dette vil det være masse å tjene på, sier overlege og leder i Norsk nevrologisk forening Anne Hege Aamodt til ABC Nyheter.

Les også: Ny metode skal hjelpe slagpasienter med språkproblemer

– Pakkeforløp for å utjevne forskjeller

Helsedirektoratet opplyser at de jobber med å revidere de nasjonale nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, som ble publisert første gang i 2010.

I forbindelse med arbeidet har direktoratet også fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å lage et såkalt pakkeforløp for hjerneslag.

– Hensikten med pakkeforløp og nasjonale kvalitetsindikatorer - vi har noen kvalitetsindikatorer på hjerneslagområdet - er også blant annet å bidra til kvalitetsforbedring og utjevning av uhensiktsmessige forskjeller i tilbudet, skriver avdelingsdirektør i avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander, Anne-Stina S. Nordmo, i en epost til ABC Nyheter.

– Helsedirektoratets tiltak vil her være å gjøre retningslinjer, pakkeforløp og kvalitetsindikatorer så bra som mulig i henhold til dagens kunnskap på området, fortsetter hun.

Når det gjelder eventuelle ekstrabevilgninger for å bedre tilbudet til slagrammede, viser Nordmo til at dette er politiske beslutninger.

– Helsedirektoratet merker seg også innspillene og tar dem med i det videre arbeidet, skriver avdelingsdirektøren i eposten.

Både nasjonale retningslinjer og pakkeforløp skal etter planen ferdigstiles i løpet av siste halvår neste år.

Les også: Ragnhild fikk hjerneslag som 30-åring

SE VIDEO: Her filmer Stacey at hun får et slag