Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er forskere ved Københavns Universitet og University of British Columbia (UBC) i Canada som tester en ny, mulig metode for kreftbehandling.
Metoden ble oppdaget i forbindelse med at forskerne forsøkte å finne en vaksine mot malaria hos gravide kvinner, skriver Københavns Universitetet i en pressemelding.
Når gravide får malaria, bruker malariaparasitten et karbohydrat som en slags krok til å feste seg fast i morkaken. De danske og canadiske forskerne har funnet ut at den «kroken» som parasitten setter seg fast i morkaken med, også finnes i nesten alle kreftceller. Dermed kan malariaparasitten feste seg fast på kreftcellen.
I laboratoriet har forskerne gjenskapt dette proteinet som parasitten bruker til å feste seg på morkaken, og tilsatt en gift. Denne kombinasjonen av malariaproteinet og giften finner så kreftcellene, hekter seg på dem og slipper ut giften. Resultatet er at kreftcellen dør.
Så langt har metoden blitt testet i cellekulturer i laboratoriet og i forsøk på mus med tre ulike former for kreft, med lovende resultater.
Studien er tirsdag publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cancer Cell.
Les også: Nobelprisen for forskning på malaria og parasittorm
– Vi kunne se at vi hadde en veldig rask og effektiv blokkering av kreftveksten i dyrene, sier professor Ali Salanti fra Institutt for Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet til TV2.dk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI laboratorieforsøk har behandlingen vært effektiv mot de fleste kreftformer, men det gjenstår fremdeles å se om metoden er effektiv på kreftceller hos mennesker. Forskerne regner med at de kan gjennomføre de første forsøkene med mennesker tidligst om fire år.
– Det største spørsmålet er hvorvidt det vil virke i menneskekroppen, og om menneskekroppen kan tåle den dosen som er nødvendig, uten å få store bivirkninger, sier Ali Salanti i pressemeldingen.
Les også: – Immunterapi vil få store konsekvenser for behandlingen av kreft
De danske og canadiske forskerne er ikke de første som vil bruke deler av en sykdoms egenskaper til å bekjempe en annen.
For eksempel kom det en studie fra et internasjonalt forskerteam tidligere i år, der de hadde genetisk endret Herpes simplex-viruset, som normalt forårsaker forkjølelsessår, for å få det til å angripe kreftceller.
Behandlingen har så langt gitt lovende resultater hos en del, men ikke alle pasienter med føflekkreft (malignt melanom) som ikke kunne opereres.
Les mer: – Forkjølelsessår-virus kan behandle føflekkreft
Og i 2012 lyktes leger i USA med å kurere leukemisyke Emma Whitehead ved å bruke en genetisk modifisert versjon av HIV.
