Fødselsdepresjon: Stine Marie skjulte for alle hvordan hun egentlig hadde det

- Jeg har gått glipp av så mye, forteller hun.
- Jeg har gått glipp av så mye, forteller hun. Foto: Privat
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre år gikk, før en uventet løsning kom

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første gang Stine Marie Thorsen (28) merket at noe var galt var på sykehuset.

- Selve fødselen var vond, men grei. Jeg fikk en styrtblødning og mistet mye blod. De smertene jeg prøvde å beskrive var det ingen som forstod, og jeg prøvde å fortelle at jeg ikke «var meg selv» etter fødselen.

- Men det er det ingen som er, var svaret hun fikk.

Stine Marie valgte å reise hjem ganske raskt etter fødsel. I ettertid tenker hun at hun heller burde ha vært på sykehuset lengre og fått hjelp.

Les også: Fødseldepresjon: Tegnene du bør kjenne til

Da hun kom hjem var hun utmattet og sliten.
- Jeg tror jeg var i sjokk, forteller hun.

- Jeg tok gutten med meg på helsestasjonen dagen etter vi kom hjem for å veie barnet. Da jeg møtte opp på Helsestasjonen og fortalte om min vonde opplevelse så var svaret jeg fikk: "Jammen det gikk jo bra». Ingen spurte mer, ingen brydde seg mer. Ingen kunne se på meg hva meg hva jeg hadde vært gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Samtalene med psykologen og litt ekstra hjelp fra helsestasjonen var det som skulle til for at Stine Marie ble frisk.
Samtalene med psykologen og litt ekstra hjelp fra helsestasjonen var det som skulle til for at Stine Marie ble frisk.

Fødseldepresjon rammer 10-15 prosent

- Vi vet at det er ti til femten prosent av kvinnene som opplever depressive symptomer i forbindelse med svangerskap og fødsel. 3,5 prosent er kliniske depresjoner som er behandlingstrengende, forteller Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Professor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi, UiT.

- Det er ting som tyder på at det er noe økende. Mulig forklaring kan være at det sammenfaller med perioder i livet med mye stress og store omstillinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er ikke bare kvinner, mange menn blir også deprimert etter fødsel, forteller hun.

Les også: Barseltårer eller fødselsdepresjon?

For raskt hjem fra sykehuset?

- Det er en trend i vårt samfunn at man ikke er syk når man får barn, man skal fortest mulig ut av sykehuset, sier Wang.

Hun forteller at i kulturer hvor man har flere ritualer og systemer rundt det å stille opp for småbarnsfamilier, er det mindre depresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange er kjempeslitne, bor langt unna familie og sosialt nettverk, har ingen som kan avlaste, mange har ikke hatt barn før. De mangler det sosiale nettverket og dette kan være litt av årsaken til økningen vi ser av fødselsdepresjoner.

Sårbarhetsfaktorer

Wang forteller også at mange kan være sårbare og har for lite overskudd til å komme seg gjennom disse prosessene, da reagerer de med depresjon.

store endringer fysisk

endringer i parforholdet og relasjoner

mangel på søvn

forventinger om at du skal være lykkelig

«Lurte» jordmor

Seks uker etter fødselen skulle Stine Marie på etterkontroll hos jordmor. Jordmoren fulgte praksisen mange jordmødre gjør, med å gå gjennom en sjekkliste for å fange opp symptomer på fødselsdepresjon hos nybakte mødre.

- Jeg skulle fylle ut et skjema med spørsmål. Jeg var sliten og redd. Jeg tenkte at svarer jeg ærlig på dette, så tror de jeg har fødselsdepresjon, og det har jeg IKKE! Det orker jeg ikke, erindrer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stine Marie krysset derfor av at alt gikk bra.

- Det var veldig dumt av meg og hovedårsaken til at det tok så lang tid før jeg fikk hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Følte seg pyton – psykisk og fysisk

Stine Marie føler hun gikk glipp av mye de første tre månedene av sin sønns liv. Hun husker hverken dåpen eller hans første jul, forteller hun.

- Jeg var nedstemt og hadde lite energi. All min energi gikk til lillegutt. Fokuset mitt var at han skulle ha det bra, meg selv var det ikke så viktig med.

-Jeg brydde meg ikke om hvordan jeg så ut. Jeg prøvde av og til, men det endte med at jeg gråt for meg selv fordi jeg innså hvor sliten og trett jeg var og jeg følte meg helt PYTON - både psykisk og fysisk.

Med tiden trakk også Stine Marie seg mer bort fra venninner og fant på unnskyldninger for å unngå kontakt. Det var ikke så mange som skjønte at hun var syk, hun skjulte at hun slet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tre år med depresjon

Depresjonen varierte i intensitet og styrke de neste årene. Særlig i perioder med endring i livet, som for eksempel når hun begynte på jobb igjen, eller da barnet begynte i barnehage blusset symptomene på depresjonen opp igjen.

- De første leveårene til et barn så skjer det så mye, verden oppdages. Jeg prøvde så godt jeg kunne å være der for gutten min i de store øyeblikkene. Jeg klarte det også! Jeg tror nok jeg var flink til å skjule depresjonen for de rundt meg, også for meg selv, sier Stine Marie.

Hun innså ikke selv at hun var syk, men noe kjentes likevel veldig galt.

Vanlige symptomer på fødselsdepresjon:

Professor og psykologspesialist Wang forteller at disse symptomene opptrer ofte:

Sliten

Føler seg mislykket

Artikkelen fortsetter under annonsen

Veldig mange sier at de har «mistet seg selv»

Lurer på om livet noen gang kommer til å bli slik som før

Skyldfølelse over å ikke være glad

Artikkelen fortsetter under annonsen

Føler ikke at det er så fantastisk som de hadde trodd å få barn

Kjenner ikke på morsfølelsen.

Føler seg trøtt, motløs, har konsentrasjonsvansker

Mye bekymringer over barnet - at de ikke gjør ting riktig

Mange har engstelse

Wang forteller at det er varierende hvor lenge sykdommen varer, ofte noen måneder - men det som er viktig å merke seg er at depresjoner går over.

Skjuler ofte sykdommen

- Hvorfor er det ofte vanskelig for andre å oppdage at noen har en fødselsdepresjon?

- Det er vanskelig å sortere hva som er hva, da det er mye inne i bildet etter en fødsel. Kvinnene er slitne på grunn av mangel på søvn og så videre. I tillegg prøver kvinnene ofte å skjule det litt fordi det kræsjer i forhold til forventingene rundt. «Du er vel bare hjemme og koser deg nå» sier folk, da er det skamfullt å si «nei jeg synes dette bare er dritt». Det kræsjer mot samfunnets forventinger, svarer Wang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blir ofte ikke fanget opp

Wang påpeker at når du er i en overgangssituasjon hvor mye skjer inni og utenfor deg, er det ikke så lett å kommunisere at man føler seg deprimert til fastlegen sin.
- Det er også få mennesker som skjønner at de er deprimerte før de kommer til fastlegen. Fastlegen kan henvise dem videre, forteller hun.

De siste fem årene har helsesøstre og jordmødre blitt flinkere til å fange dette opp, i samtaler med kvinnene etter fødsel. I noen kommuner finnes det også spe-og småbarnsteam. Disse jobber med foreldre- og småbarnsproblematikk. Det er fagpersoner som har kompetanse både på voksne og små.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angsten for å bli gravid igjen ble redningen

Tiden gikk og først tre år senere skjedde det noe som gjorde at Stine Marie fikk hjelp.

- Jeg og mannen min hadde begynt å snakke om å få barn nummer to. Jeg var livredd for å bli gravid igjen, og fant ut at jeg var nødt til å prate med noen hvis vi skulle få flere barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da gjorde Stine Marie noe hun i ettertid er veldig glad for. Hun gikk tilbake til jordmoren på helsestasjonen og ba om å få en prat og ny gjennomgang av forrige fødsel. Hun fortalte at hun ikke hadde fortalt sannheten forrige gang hadde vært på kontoret til jordmoren.

Ved en ny gjennomgang av skjemaet, sa jordmoren at det ikke var noen tvil om at Stine Marie hadde en depresjon.

Resultatet av samtalen var at Stine Marie ble henvist til psykolog, som også bekreftet det samme - hun hadde en depresjon.

Vanskelig å innse at man har en fødselsdepresjon

Stine Marie forteller at hun aldri før hun fikk barn hadde følt seg deprimert.

- Det var vanskelig for meg å innse at jeg hadde en depresjon. Jeg følte meg unormal.

- Fødselsdepresjon hadde jeg ikke hørt om og nettopp fordi dette var så ukjent tok det lang tid før jeg forstod at noe var galt og tok initiativ til å få hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke så mye som skulle til for å bli bra igjen for Stine Marie. Samtalene med psykologen var det som skulle til for at hun fant tilbake energien og gleden.

I dag går det veldig fint med Stine Marie. For fire og en halv måned siden fikk hun barn nummer to, og denne gang gikk alt mye bedre, og hun fikk ikke en ny fødselsdepresjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overrasket over hvor lite som skulle til for å bli bra

- Livet med mine gutter er nydelig akkurat nå! Alt er ikke rosenrødt alltid nå heller, men jeg er langt fra der jeg engang var, og det har jeg lært meg å verdsette!

- Jeg har ikke kjent noe til depresjonen siden det ble tatt tak i. Og det overrasket meg hvor lite som skulle til! Jeg trengte bare at noen hørte på meg og kunne forstå mine tanker.

- Det er så tabu tema, og folk burde vært klar over hvor vanlig sykdommen faktisk er!

Tobarnsmoren forteller at noen blir veldig paffe og tomme for ord når hun beskriver hva hun har vært gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det at jeg er så åpen om det jeg har vært gjennom opplever jeg at nesten kan være litt ubehagelig for folk. Men jeg syns ikke vi skal male enhver fødsel og barseltid rosenrød! Mal det i den fargen du syns gjenspeiler din opplevelse og sett ord på det, jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er, understreker hun.

Hun råder andre til å ikke være redde for å prate med noen hvis man har symptomer på fødselsdepresjon.

- Men med en gang du lukker deg helt inne så har ballen begynt å rulle, og den suger til seg og blir blytung på et blunk! Det aller viktigste er å tørre å be om hjelp, avslutter Stine Marie.

Forventningspress i sosiale medier

- Mange som har fødselsdepresjon har opplevd forventningspress, spesielt knyttet til sosiale medier hvor man skal fremstille seg selv på positiv måte. Det kan være vanskelig når man har store forventinger til seg selv. Er man litt nedfor har man problemer med å skjønne det sosiale spillet. Man har vansker med å gjennomskue at det er «faking» på sosiale medier. Når man ikke er deprimert er det lettere å se at ikke alle har det slik. For mange fører det til skamfølelse, isolasjon og det kan utløse en større depresjon, sier professor og psykologspesialisten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les saken: - Det var noe som ikke stemte, jeg klarte ikke å knytte meg til babyen i magen

Mannen kan overta perm

Wang forteller at folk er lite klar over at hvis mor er litt deprimert eller har det tungt etter fødsel, så kan faktisk kvinnen sykemeldes og mannen overta permisjonen.

- Man må ikke være veldig deprimert, er man så sliten eller nedfor at man kjenner at man ikke har noe å gi eller at det er tungt å ta vare på barnet, kan man bli sykemeldt. Å være hjemme med et nyfødt barn er en jobb. Er man så sliten at man hadde vært sykemeldt fra en annen jobb, bør man gjøre det slik at andre kan komme inn og hjelpe.

Viktig å forebygge og behandle - for hele familien!

Wang mener det er veldig viktig å kartlegge og behandle fødselsdepresjon, fordi det er en fase hvor foreldre og barn skal knytte seg til hverandre.

- Det er nødvendig for at det skal komme på plass god relasjon. Det er kjempeviktig med en god relasjon, det er derfor forebyggende å investere i denne perioden. Det er også mange par som går fra hverandre fordi de opplever så stor belastning den første tiden. Det handler om psykisk og fysisk helse og familieliv. Det er godt forebyggende arbeid å sette inne ekstra ressurser her. Tidligere kan man ikke forebygge, påpeker professoren.