Pål Waaktaar-Savoy må skrive

Med nytt album ute, «World of Trouble», sammen med Zoe Gnecco er a-ha på vent. Men Pål Waaktar-Savoy har en kløe som må tilfredsstilles ved å skrive sanger. Og han har et lager av skisser og ideer som kom godt med denne gangen.

– Det som var litt kult med denne plata her, var at da jeg traff Zoe begynte vi å se på låter vi kunne spille inn. For hver uke tenkte jeg: hva gjør vi neste uke? Hva spiller vi inn da? Så du begynner å lete tilbake og ser i gamle notater, og ser hva du har liggende som kan trigge nye låter, eller plukker opp gamle ting igjen.

– Det er jo det jeg driver med, så det er ganske konstant fokus på den delen, ja. Jeg har til enhver tid liggende ganske mye som jeg begynner å tenke på hvordan form skal det få? Og hvordan skal vi spille inn det her. Det er en håndfull låter som alltid er klare til å gå, sier Waaktaar-Savoy.

Han starter ofte med musikken og melodien. Deretter kommer teksten. Musikken gir hint om hva teksten bør handle om. Men hva som er singelen, det er aldri helt sikkert.

– Jeg kan sikkert høre det. Men det er ikke alltid jeg er i synk med hva som er rundt meg, hva som er populært nå og hva som går på radioen. Sånn har det vært fra dag en. Jeg har alltid hatt den greia «denne her må da bli single», men det har ikke vært den store drivkraften, sier han.

– Vi søker heller å gi oss selv frysninger, mer enn å jage en hit, sier mannen som står bak en rekke av dem.

Les også:

Å dekonstruere a-ha

Ingen a-ha-opplevelse

Hjemmestudio

Han forteller at låtskriving er noe han gjør fordi det er det han driver med, en besettelse. Nå har han også svært studio hjemme i Brooklyn hvor «World of Trouble» er spilt inn.

– Det er en følelse inne i kroppen som er der hele tida, en kløe du bare må stille. Det gir livet mening for meg, forklarer Pål.

– Blir du ikke lei av å vandre rundt i slåbrok og tøfler hjemme hver dag?

– Ha, ha, er ikke det rock 'n' roll da?

Musikk er subjektivt og en kreativ prosess. Hva om man mister evnen? Pål sier han kan ha perioder der det ikke kommer noe. Da er lageret av gamle ideer godt å ha.

– Det er en måte å få flowen tilbake igjen på, å spille inn det som ligger der. Du får i gang maskineriet igjen, men du vet aldri. Du kan ikke bare følge et skjema eller en metode. Du er nødt til å prøve å overraske, sier han.

Les også:

Paul og Magne flopper uten a-ha

Åge og a-ha i Hall of Fame

Press

Mange låter kommer greit. De lages raskt. I en albumprosess har man en deadline. Når den nærmer seg, lages låter under press.

– Ofte blir de låtene ganske kule da. Alle platene med a-ha har låter som er laget i siste liten. «Scoundrel Days» har «I’ve been Losing You» og på den første skiva var «The Sun Always Shines on TV» den siste låten vi lagde, sier Waaktaar.

Det er vrient ikke å snakke om a-ha med Pål. Han må pent finne seg i at mange er mer opptatt av fortida enn framtida.

– Jeg har prøvd alle mulige metoder for å unngå det der. Da vi startet opp Savoy, holdt jeg det hemmelig at jeg var «han fra a-ha». Men da ble det bare masse snakk om at jeg holdt det hemmelig. Alt henger sammen uansett, så fansen ser paralleller og røde tråder, sier Waaktaar-Savoy.

New York

– Du er fortsatt norsk i New York. Er det stor forskjell på før og etter Donald Trump?

– Ja, det er kjempestor forskjell. Etter åtte år med Obama, hvor du følte deg trygg på at det var en «decent» fyr i kontroll, er det nå personer som Bannon og den gjengen der som bestemmer. Du sitter og gruer deg hver dag til å lese hva de holder på med. Jeg tror ikke Lauren og jeg har sett så mye nyheter og politiske programmer som i denne tida her, sier Waaktaar-Savoy.

Men en politisk artist, det ser han ikke på seg selv som. Det blir ingen politisk kampsang fra a-ha med det første.

– Nei. Hvis det kommer opp av seg sjøl, så kan vi gjøre det, sier Pål.

– Hva med a-ha? Dere skal turnere neste år? Akustisk album på vei?

– Kan vi ta det neste gang, eller? spør han.

– Den er grei, sier jeg og ser fram til neste intervju.

Artikkelen ble først publisert på Dagsavisen.no.