Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Et viktig grep for å redusere matsvinn er å få oss forbrukere til å velge matvarer i butikken som av en eller annen grunn ikke er i optimal tilstand. Det kan for eksempel være en klemskadet juicekartong, en melk eller yoghurt som går ut på dato i dag, en agurk som er bøyd i en halvsirkel eller en kjekspakke med noen knuste kjeks i butikken. Eller det kan være et klemskadet eple i fruktfatet hjemme.
En ny undersøkelse gjennomført av forskere fra flere europeiske forskningsinstitutt, inkludert norske Nofima, har sett på hva som skal til for å få oss til å velge slike matvarer.
– Det er verdt å merke seg at så godt som alle ikke-optimale matvarer kan selges, dersom forbrukerne føler at de får et stort nok prisavslag, sier forsker Valérie Lengard Almli, i en pressemelding.
Almli er Nofimas representant i EU-prosjektet COSUS, som koordineres av Marije Oostindjer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: – Halvparten av all mat kastes
Forskerne spurte 4214 forbrukerne fra Danmark, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland hva de ville valgt i butikken og hva de ville valgt hjemme hos seg selv. Samtidig kartla de en rekke andre fakta om forbrukerne. De spurte om demografiske forhold som alder, kjønn, sivilstatus, familiestørrelse, utdanning, yrke og inntekt, samt personlighetstrekk, som hvorvidt de er egoistiske eller altruistiske, og mer verdiorienterte forhold, som miljøbevissthet og om forbrukerne var aktive i en miljøorganisasjon, hvilket forhold de har til matsvinn og om de lager og handler mat selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUndersøkelsen viser at det er flere nederlendere og nordmenn, og flere unge som velger de ikke-optimale matvarene.
Ikke overraskende var det også flere av respondentene som mener at matsvinn er et alvorlig problem, som valgte de ikke-optimale matvarene. Det samme gjaldt for forbrukerne som ofte handler og lager mat.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Våre funn viser at det er et salgspotensiale for ikke-optimale matvarer spesielt til matlagingsinteresserte og miljøbevisste forbrukere. Dette kan ha positiv påvirkning mot matsvinn hos produsenter og i butikkene rundt omkring i Europa, sier Valérie Lengard Almli i meldingen.
Les også: Bransjen skeptisk til forbud mot matkasting
Undersøkelsen viser også at hva slags «skade» matvaren har, har betydning for hvorvidt forbrukerne velger å kjøpe ting som ikke er optimale.
Agurker med bøy, skader på emballasje eller yoghurt med dagens dato som «best før»-dato, er varer ganske mange kan tenke seg å kjøpe, mens klemskadede epler gjerne blir liggende igjen i fruktdisken. Pakker med knuste kjeks frister heller mye, ifølge undersøkelsen.
I eget hjem er det imidlertid greit for over 40 prosent av forbrukerne å velge melk eller yoghurt som akkurat har passert «best før»-datoen. Det klemskadede eplet frister ikke hjemme heller, bare drøyt 20 prosent av forbrukerne velger dette.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet klemskadede eplet er også den varen som trenger den høyeste rabatten for å utløse salg, og det er eplet som først blir kastet i hjemmene, viser undersøkelsen.
Det er ikke like viktig med rabatt på bøyde agurker eller bulkede juicekartonger, mens kjekspakker med noen knuste kjeks og melk eller yoghurt med «best før»-dato samme dag, krever en viss rabatt.
Les også:
