Karina og Cato flyttet inn i byvilla fra 1914

Mye av det originale i huset er beholdt, og dyrket frem. Foto: Per Erik Jæger
Mye av det originale i huset er beholdt, og dyrket frem. Foto: Per Erik Jæger
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å bevege seg fra rom til rom var som en tidsreise gjennom flere tiår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Byvillaen i jugendstil fra 1914 ligger omgitt av frodige trekroner midt i asfaltjungelen i kjernen av Oslo. Når ytterdøra åpnes får vi også en overraskende følelse av sommer – fra entreen ser vi tvers gjennom stuen og inn blant trærne. Frognerparken blir som en utvidelse av hagen, så lett tilgjengelig er den. Selv om området pulserer av storbyliv og trikken suser forbi, er Frogner Plass samtidig en fredelig plett. Innendørs bringes omgivelsene inn i de luftige rommene gjennom store vinduer typisk for epoken.

Likevel var huset mest en skygge av seg selv da Karina og Cato opplevde det første gang. Å bevege seg fra rom til rom var som en tidsreise gjennom flere tiår med en forunderlig blanding av ulike materialer og et virvar av farger.

– Jeg var høygravid, så du kan si det ble en hektisk periode. Møbler og dekor måtte vente, først gjaldt det å fokusere på oss som familie. Faktisk kan jeg anbefale å bruke mindre tid på inspirasjonsfasen, da kommer hjemmet på plass raskere, sier Karina til magasinet Maison.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Pusse opp gammelt hus

Den første tiden bodde de på råloftet som bare delvis var innredet. Målet ble å tilbakeføre opprinnelige kvaliteter fra da huset ble bygget i 1914. Etter hvert som rommene i etasjene under kunne tas i bruk, meldte godfølelsen seg.

Spisestuen var det første rommet som kom på plass. Møblene i bonderokokko fant de i Sverige.

– Tenk, vi hadde planer om å male alt hvitt. Takk og lov så tok vi til fornuft. Vår første middag her var rundt bordet på en julaften, og det og stolene var det eneste vi hadde av møbler i hovedetasjen. Jeg kan ennå kjenne på følelsen. Vi ventet barn, hadde flyttet inn i drømmehjemmet og samlet begge våre familier rundt bordet, smiler Karina.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gode liv handler for henne om venner og familie, fylle huset med liv og å dele det med andre.

– Stuen er perfekt for fester siden den henger sammen med spisestuen. At rommene kan skilles av er også supert, på den måten kan kjøkkenet være litt backstage med fullt kaos uten at det gjør noe. For det blir lett kaos med mange til bords!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lars ville gjøre om soverommet til et kjøkken

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet)

Sofaen fra Ikea er midlertidig mens jakten på drømmesofaen pågår. Den blå sofaen er det nærmeste hun har kommet. Kjolen Karina har på seg er hennes eget design.

Tiltrekkes av historie

Helheten har hun sansen for, hvordan etasjene henger sammen.

– Trappen er det vakreste i huset, den binder huset sammen på en dekadent måte, den er åpen, lys og god å gå i. Trappen er forbundet med så mange minner, spesielt ved juletider. Som Liams raske, barføtte trinn på vei til loftet når vi fortalte at julenissen har vært på nattebesøk. Eller raske skritt ned en julemorgen for å sjekke strømpen som henger på peisen.

Mye av det originale er beholdt, og dyrket frem.

– Da Cato og jeg møttes hadde vi ulik oppfatning av hva god design og stil var. Jeg tiltrekkes av historie og gjenstander fra svunnen tid, mens Cato ikke riktig så den verdien.

Karina innrømmer det gjerne;

– Jeg overkjørte han nok litt i starten, men heldigvis fikk han opp øynene for antikviteter han også. Flere av lysekronene i huset er det han som har valgt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sofaene er et kompromiss, en erstatning for et bomkjøp som ikke passet inn i det hele tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I stedet for å forhaste oss igjen har vi valgt to enkle sofaer så lenge til vi finner den helt perfekte. Drømmen er en Chesterfield-aktig sofa trukket med grønnturkis velur.

Les også: De beste gjør oppussing til en lek

Lite tekstiler

– Selv om jeg jobber mye med tekstiler er det ironisk nok svært lite tekstiler i huset, og ingen som tar mye oppmerksomhet. Huset har så lekre vinduer at de fortjener å komme frem uten å bli rammet inn med tunge gardiner. Jeg har jo en lidenskap for det enkle og for god kvalitet. Det tidløse og forseggjorte som enkelt kan styles opp eller ned for anledningen.

Karina liker å tenke på antrekkene hun skaper og huset som et lerret som skal fylles ettersom det passer anledningen, hvor smykkene i huset blir puter, blomster tepper og vaser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjenbruk synes hun er flott.

– Jeg elsker å gi nytt liv til gamle klær eller møbler. Flere av mine favorittplagg er eldre enn ti år. Underveis tar jeg vare på dem og endrer dem. Møbler kan lett males eller trekkes om, og kan fremstå ganske annerledes da. Noen av mine kunder kommer tilbake for å endre på antrekkene slik at de kan brukes til andre anledninger. Selv liker jeg å gå i kjole og pumps eller jeans med hull og en helt enkel topp med mye vidde.

Les også:

Baard (48) var den eneste som la inn bud på det lave murhuset på Bislett

Eieren synes leiligheten på Bøler i Oslo var kjølig og steril

– Dette kjøper vi!

Saken er opprinnelig publisert på Klikk.no