Vær kritisk til disse fem diettene

– For de fleste vil det ikke være noen god ide å gå på diett eller slankekur – fordi det antyder at man gjør drastiske endringer i kostholdet en viss periode for deretter å gå tilbake til sitt vanlige kosthold. Forskning viser at dette for de fleste vil bety en vektnedgang under slankekuren, etterfulgt av en vektøkning når man er ferdig med slankekuren, sier Liv Elin Torheim, leder nasjonalt råd for ernæring og professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

– En rask vektnedgang bør planlegges og utføres i samråd med helsefaglig og ernæringsfaglig personell, råder Torheim.

Les også: Leger fraråder lett overvektige å slanke seg

(Saken fortsetter under)

Det er derimot mange dietter som er unødvendig restriktive og basert på skrudde ideer. Foto: NTB Scanpix

1. Blodtypedietten

En diett som har blitt mye omtalt i media er dietten der man skal spise bestemte matvarer ut fra hvilken blodtype du har.

– Hvis man ser på hva som faktisk ligger på tallerkenen, er det få dietter som er virkelig farlige, i falle fall på kort sikt og for folk flest. Det er derimot mange dietter som er unødvendig restriktive og basert på skrudde ideer, for eksempel at man bare kan spise mat som er tilpasset sin blodtype eller bare rå mat, sier Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

Les også: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler

(Saken fortsetter under)

Begrepet brukes ofte om et kosthold som inneholder mye meierismør og annet animalsk fett. Foto: NTB Scanpix

2. Fettrik lavkarbo

«Lavkarbo-diett» er ikke et éntydig begrep. Mengden karbohydrat kan variere, og fettkvaliteten likeså. Én «lavkarbo-diett» kan derfor være helsefremmende, mens en annen ikke er det, skriver matportalen.no

Kjetil Retterstøl, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken. Foto: NTB Scanpix

Et kosthold med redusert innhold av raske karbohydrater fra sukker og hvitt hvetemel, men som inkluderer grove kornprodukter, frukt, bær og grønnsaker, magre meieriprodukter og en del umettet fett fra oljer, fisk, nøtter osv., kan være i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

Store begrensninger i inntak av kornprodukter og frukt og bær, samtidig med et høyt inntak av fett kjøtt (bacon, flesk og pølser) og fete meieriprodukter (smør, fløte, rømme, helmelk osv), er imidlertid ikke forenlig med et helsefremmende kosthold. Et slikt kosthold kan føre til for lavt inntak av viktige næringsstoffer, spesielt fiber og viktige vitaminer og mineraler, og for høyt inntak av blant annet mettet fett.

Lavkarbo er den dietten jeg vil advare mot.

– Lavkarbo er dietten jeg vil advare mot. Begrepet brukes ofte om et kosthold som inneholder mye meierismør og annet animalsk fett. Dette er fett som øker LDL-kolesterol. Denne økningen gir ingen symptomer, man kan derfor gå ned i vekt og være fornøyd med det, men samtidig gradvis fortette blodårene, helt til det en dag tetter seg og man får hjerteinfarkt eller hjerneslag, sier Kjetil Retterstøl, professor ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken.

(Saken fortsetter under)

Å drikke sitronsaft eller en annen juice i flere dager. Foto: NTB Scanpix

3. Rensekur

– En type dietter eller kurer det er best å holde seg unna er såkalte «detox»- eller «rensekurer», som det påstås skal «avgifte» eller rense kroppen for «gift» eller «urenheter». Med mindre man har drukket svært mye alkohol eller fått i seg overdoser av legemidler, tungmetaller eller narkotika, er det ingen grunn til å «rense» kroppen, fordi leveren, nyrene og fordøyelsen klarer det utmerket på egen hånd. Tanken om at man kan bli frisk av å rense tarmene er gammel overtro, sier Arnesen.

Ingen grunn til å «rense» kroppen, fordi leveren, nyrene og fordøyelsen klarer det utmerket på egen hånd.

– Detox-diettene eller kurene skal ofte ha deg til å ta et «rensende» kosttilskudd, som stort sett består av avføringsmidler og vanndrivende midler. Det vil utvilsomt forårsake et midlertidig vekttap i form av væsketap. Slike tilskudd kan også føre til dehydrering og elektrolyttforstyrrelser, som kan være livsfarlige. I andre tilfeller går de ut på bare å drikke f.eks. sitronsaft eller en annen juice i flere dager. Det kan gi lavt blodsukker og lavt blodtrykk , hodepine, kvalme, trøtthet og selvsagt sultfølelse.

– Det viktigste er å ikke gå på en diett som et alternativ til genuin, medisinsk behandling dersom man har et helseproblem. Som regel er det først da en diett begynner å bli direkte farlig, sier Erik Arnesen, ernæringsfysiolog og medlem av Nasjonalt råd for ernæring.

(Saken fortsetter under)

Basert på at man kan spise ubegrensede mengder grønnsakssuppe i noen dager for deretter kunne spise begrensede mengder andre matvarer i tillegg. Foto: NTB Scanpix

4. Suppediett

Allmennlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle Foto: Høyskolen Kristiania

– Denne dietten skal følges i 7 dager, og er basert på at man kan spise ubegrensede mengder grønnsakssuppe i noen dager for deretter kunne spise begrensede mengder andre matvarer i tillegg. Problemet er at vektnedgangen hovedsakelig skyldes at kroppen taper vann, og hvis man går tilbake til sitt vanlige kosthold vil man like raskt gå opp igjen. Dietten vil gi et svært lavt kaloriinntak og vil ikke dekke behovet for næringsstoff – den mangler blant annet protein, flerumettet fett, jern og kalsium.

– Dette vil ikke gi mangelsykdommer i løpet av sju dager, men det betyr at dietten ikke kan følges over tid, og da er jo vitsen borte. Man skal også være oppmerksom på at det å gå på ekstremdiett kan føre til et forstyrret forhold til mat, og man bør derfor ikke gi seg i kast med slike dietter, sier Liv Elin Torheim, leder nasjonalt råd for ernæring og professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Les også: Jernmangelanemi

(Saken fortsetter under)

5. Glutenfri-diett

Liv Elin Torheim, leder nasjonalt råd for ernæring og professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Foto: NTB Scanpix

Pasienter med cølaki skal selvfølgelig holde seg til glutenfritt kosthold, men det er også et stort antall mennesker som velger bort gluten fra kostholdet, uten at det er noe medisinsk grunnlag for dette.

– Flere hundre tusen nordmenn spiser glutenfritt - helt uten grunn. De har ikke cøliaki eller glutenintoleranse, men tror allikevel at de ikke tåler gluten, eller at et glutenfritt kosthold vil gjøre dem både sunnere og slankere. Flere studier viser økt hyppighet av feilernæring og mangelsykdommer hos pasienter som spiser glutenfritt, uavhengig av om de tåler gluten eller ikke, sier allmennlege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Ole Petter Hjelle.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Les også:

Trenger du egentlig vitamintilskudd?

Derfor trenger du jod i kostholdet

Normal vekt, overvekt eller fedme?

Fraråder lett overvektige å slanke seg - dette bør de gjøre i stedet

Myter og fakta om forbrenning

Derfor trenger mange D-vitamin nå

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no