Derfor blir du slått ut etter sykdom

Trett, slapp og sliten etter en infeksjon? Det er en nokså vanlig reaksjon etter sykdom, og det kan henge i en god stund.

Dag Kvale, avdelingsleder og professor ved avdeling for infeksjonssykdommer på Oslo universitetssykehus, forklarer hvordan immunapparatet fungerer når vi blir smittet av virus eller bakterier.

– Immunapparatet består enkelt forklart av to forskjellige forsvarsarmer. En rasktvirkende arm kan reagere «blindt» på alle fremmede bakterier i løpet av minutter og kan sette kraftige betennelsesprosesser i gang. Den andre armen er et finjusterte immunsystem som spesialiserer seg bare mot det man er smittet av. Kroppens immunsystem er en utømmelig bank av ulike celler som hver for seg allerede er spesialisert, selv om du aldri får bruk for de fleste av dem, forklarer Kvale. Han fortsetter:

– Hvis du blir smittet av et virus vil noen få forhåndsprogrammerte immunceller aktivere og oppformere seg for å bekjempe viruset, men denne prosessen tar dager.

– Etter infeksjonen har kroppen mange «huskeceller» som gjør at vi ofte ikke blir syke av samme virus igjen selv om vi blir smittet på ny, sier Kvale.

Les også: C hikungunya virus gir sterke leddsmerter

(Saken fortsetter under)

Sykdomsfølelsen skapes av immunapparatet og ikke viruset selv. Foto: NTB Scanpix

Betennelse i kroppen

Du får raskere symptomer hvis du blir smittet av bakterier enn hvis du blir smittet av virus.

– Som oftest er det virus man blir smittet av, og fordi motstandsevnen tar mer tid er man ofte smitteførende før man føler seg syk. Sykdomsfølelsen skapes av immunapparatet og ikke viruset selv, sier Kvale.

– Det at man føler seg syk i utgangspunktet skyldes at kroppen lager en betennelses-reaksjon som gir symptomer. Det kan være alt fra en lett forkjølelse til at du er ekstremt dårlig med en bakteriell blodforgiftning, sier Kvale.

Det er altså ikke selve bakterien eller viruset som gjør deg syk, men kroppens grad av betennelsesreaksjon på bakterien eller viruset.

Han forklarer at to personer kan smittes av akkurat samme virus, der den ene nesten ikke vil få symptomer og den andre får mange og kraftige symptomer.

Les også: Trett og sliten? Dette kan være årsakene

Infeksjoner

Infeksjonssykdommer er ifølge Folkehelseinstituttet sykdommer forårsaket av mikroorganismer som bakterier, virus, sopp eller parasitter.

Det finnes en rekke infeksjonssykdommer, blant annet forkjølelse , urinveisinfeksjon , lungebetennelse , influensa , hepatitt , øyekatarr , kyssesyken og bihulebetennelse, for å nevne noen. Infeksjonssykdommene rammer hvert år et stort antall mennesker i Norge, men de er sjelden livstruende. De står i dag for 2,4 prosent av dødsårsakene i Norge.

(Saken fortsetter under)

Vanlige eksempler er på lang rekonvalesenstid er lungebetennelse. Foto: Getty Images

Rekonvalesenstiden

Noen ganger trenger man behandling for infeksjonen, men ofte går den over av seg selv. Men de fleste av oss har opplevd at selv om viruset eller bakterien er ute av kroppen, føler vi oss ikke helt bra.

Hvis alt går bra, trenger immunapparatet likevel en oppryddings-prosess etter at virus eller bakterien er fjernet, før det faller til ro.

– Hvis man for eksempel er smittet av virus som kroppen ikke har sett før, involverer det fra noen få spesialiserte celler i starten som deler seg til veldig mange. Vekstprosessen og overskuddet av celler må bremses, likeså opprydding vevene som har vært smittet. Dette kaller man rekonvalesenstiden, sier Kvale.

Selv om man føler seg mye bedre, så vil man ofte merke at aktivitet bremses opp pga immun-hormoner i blodet som styrer oppryddingsprosessene etter en infeksjon.

Hvor lang tid denne perioden varer, er avhengig av hvor sterke symptomer du har hatt.

– En god tommelfingerregel er å lytte til kroppen. Og de fleste vil være ganske pigge etter et par dager, sier Kvale.

Men ved noen infeksjoner tar det lang tid å komme seg.

– Vanlige eksempler er på lang rekonvalesenstid er lungebetennelse. Et annet er herpesviruset Epstein-Barr som gir kyssesyke . Herpesvirus blir kroppen aldri kvitt, slik at immunsystemet må kontrollere dem resten av livet.

– Kyssesyken er spesielt satt i sammenheng med langvarig slapphet i rekonvalesens-perioden. Hvis man får kyssesyke som barn, blir de fleste småsyke fordi immunsystemet er umodent. Blir man imidlertid smittet i puberteten, kan man bli forferdelig dårlig. Dette skyldes en stor immunologisk overreaksjon i denne aldersgruppen, og med tilsvarende lang rekonvalesenstid, forklarer Kvale.

Les også: ME (Myalgic encephalomyelitis) - utmattelsessyndrom

Tilbake i jobb

Kvale forklarer at ulike infeksjoner og ulike individer gir stor variasjon i rekonvalesenstid.

– Det er betennelsesreaksjonen fra immunapparatet som gir symptomer og ofte skade i organene, og det er dermed pasienten selv som skaper betennelsen.

Han anbefaler folk å lytte til kroppen i rekonvalesens-tiden.

– Når du kan gå tilbake til jobb er avhengig av hva slags jobb du har. Veldig mange kan gå på jobb selv om man er litt slapp etter sykdom, for eksempel hvis du har en kontorjobb. Har du en jobb som krever tungt kroppsarbeid er det en annen sak, sier Kvale.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.

Les også:

Når bør du være hjemme ved forkjølelse

Når bør du sykemeldes ved influensa

Saken er opprinnelig publisert på Lommelegen.no