Klovneri i klovneterrorens tid:Slik ville Klovnen Knut reagert om han møtte en «Killer Clown»

Politiet i Bodø, Eidsvåg og i Romerike har den siste tiden rykket ut etter å ha mottatt meldinger om utkledde klovner på skremme-tokt, såkalte «Killer Clowns».

Knut Berntsen er utdannet førskolelærer, men jobber heltid som underholdningsartist under navnet «Klovnen Knut». Til ABC Nyheter forteller Berntsen at han både tror og håper trenden får kort levetid.

– Jeg tenker at det som skjer er generelt trist fordi vi snakker om at noen mennesker bevisst utsetter andre mennesker for frykt. En forkastelig grunnidé i mine øyne.

Barn kan miste tryggheten

Klovner er i de fleste tilfeller komiske figurer som til alle tider har vært populære i underholdningssammenheng.

Knut Berntsen i forkledning som Klovnen Knut, her sammen med Rufus Roff. Foto: Christopher J. Williams

– Jeg tror klovner er populære blant barn, og nå tenker jeg på Den Dumme August-variantene som jeg har blodsbånd til, fordi klovnens inkompetanse og klossethet gir dem en herlig overlegenhetsfølelse. De er som regel ukuelige optimister, som gjerne gjentar sine feil. Det er gøy det. Særlig hvis de mister underbuksen og får den i hodet, forteller Knut Berntsen.

Han mener barn som får høre om slemme klovner som skremmer og ser nifse ut, kan miste en del av assosiasjonen av klovner som morsomme og harmløse typer.

– Personlig ser jeg ikke dette som et stort problem per nå, ettersom jeg tror voksne vil forklare at vi her ikke snakker om klovner for barn. Men at situasjonen er ugrei skal ikke skyves under en stol.

Les også: – Svensk gutt hoppet fra balkong da klovn dukket opp

Ville møtt skremme-klovn

Berntsen vet hva han selv ville gjort dersom han plutselig skulle støte på en skremme-klovn en mørk og høst-tung oktoberkveld.

– Nå er jo de fleste klovner i henhold til tradisjonen bevæpnet, det være seg med støvtørkere, ballhorn og annet latterlig løsøre. Etter som jeg sjonglerer og er kjent for å ha baller, så hadde jeg kanskje klasket til med et ballhorn.

– Men skal jeg være helt ærlig, så ville vel et mer sannsynlig utfall være å gå rett opp i ansiktet til vedkommende med den groteske masken, og med klar distinkt uttale og borende blikk sagt «Æææææ.... gggbbbbæææ....» og løpt som bare - la oss bruke det ikke tilfeldig valgte ordet – juling.

Les også: Klovn med sag skremte skolegutt i Oslo

– Kunne like gjerne vært Mikke Mus

Elisabeth Helland Larsen er kunstnerisk leder i Sykehusklovnene, en gruppe profesjonelle scenekunstnere som gjennom femten år har høstet anerkjennelse for å formidle positive opplevelser og pusterom for barn og unge som befinner seg i en krevende livssituasjon.

Hun er tydelig på at det går et skarpt skille mellom de maskerte skremmerne og den klovnekulturen hun selv representerer.

– Dette er maskerte mennesker som har til hensikt å skape frykt. Det kan ikke komme fjernere fra yrket som vi utøver. Jeg sier maskerte folk, ikke klovner, fordi dette kunne like gjerne vært snakk om Mikke Mus- eller julenissemasker. Samtidig håper jeg at mediene mister interessen for dette. Dere er jo med på å spre det hele videre til ungdommer.

Les også: Skumle klovner med slagvåpen var unge gutter

(Saken fortsetter under)

Observasjonene av skumle klovner har ført til vanskelige tider for Sykehusklovnene. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix.

Synkende billettsalg på jubileumsforestilling

I år feirer Sykehusklovnene femten års jubileum med blant annet en teateroppsetning. Men de slemme «klovnene» har hatt negativ effekt på billettsalget.

– Vi ser nå at mange er skeptiske til å kjøpe billetter til en klovneforestilling. Før helgen fikk vi kanselleringer til forestillingene, sier daglig leder og presseansvarlig Kristin Zachariassen til Aftenposten.

Billettsalget gikk bra i begynnelsen, men så stoppet det opp.

– Foreldre er engstelige for at barna skal bli redde for klovnene i forestillingen, forteller Zachariassen.

Les også: McDonalds sjefsklovn permitteres

Omvendt teater med ringvirkninger

I motsetning til skremme-klovnene som bruker groteske masker og våpen, har Sykehusklovnenes tretti skuespillere en liten rød nese og litt sminke.Ansiktene er lett gjenkjennelige, og det benyttes hverken parykk eller masker.

Når ABC Nyheter snakker med Elisabeth Helland Larsen, befinner hun seg i garderoben på Rikshospitalet der hun med rød klovne-nese gjør seg klar til å skape improviserte stunder for barn og unge.

– Jeg har levd av å være klovn i 25 år. Ikke som underholdning, men som et redskap til å møte folk i unntakstilstand. Mens andre klovner ønsker at publikum skal se på dem og gi applaus, jobber vi sykehusklovner med et omvendt teater der de vi møter skal være heltene, få skinne litt ekstra og mobilisere krefter i møtet med oss. Det skaper magiske ringvirkninger som har stor effekt på helhetsoppholdet på et sykehus.

Les også: Når fugler blir farlige

Ikke bekymret for karrieren

Knut Berntsen får stadig kommentarer fra foreldre og oppdragsgivere som ikke liker det de ser og hører om skremme-klovnene. Likevel er han ikke bekymret for egen situasjon.

– Jeg har holdt på noen år nå, og selv om jeg koketterer med at ingen har hørt om meg - knapt nok kjent innen familien - ettersom jeg ikke jobber mot TV eller for å få tryne på trykk, så har jeg et avslappet forhold til også den biten av saken, forteller Berntsen til ABC Nyheter.

– Slik jeg ser det, er det nok folk innenfor mitt segment som vet hva jeg tilbyr og derfor ikke lar seg skremme.

Les også: Ekstrem tannlegeskrekk: – Det er hjelp å få

Én av syv opplever utslag av klovnefobi

Klovnefobi, også kalt coulrofobi, er ikke uvanlig blant barn, men forekommer også blant ungdom og voksne.

Knut Berntsen har skremme-klovnene er en trend med kort levetid. Foto: Privat

Selv om ikke alle som lider av denne fobien opplever frykten i like stor grad, mener eksperter at så mange som én av syv opplever symptomer som er et utslag av coulrofobi.

Knut Berntsen har dette i bakhodet når han er ute på jobb som «Klovnen Knut».

– Når det gjelder klovneskrekk så er øyekontakt alfa og omega. Jeg holder avstand hvis et barn - eller voksen - ser engstelig ut, og er mer bajas med de som er mer tøffe og trygge, forteller han og fortsetter:

– Jeg tar også gjerne en forholdsregel i forkant i den grad jeg har anledning til å plassere de største og tilsynelatende tryggeste barna i første rekke og de mindre og eventuelt engstelige barn i de bakre rekker. På den måten har de en trygghetsbuffer.

Les også: – Nordmenn er reddest i Norden